Av Sjur Jansen
Naboen din opplever ikke kjærlighet når du vasker gulvet i kirkelokalet. Hvis du heller tok med vaskebøtta hjem til naboen, så ville tjenesten gi en helt annen effekt.
Et av de grunnleggende problemene i tradisjonelle norske menigheter er størrelsen. Store menigheter krever mange indirekte tjenester som vaskelag og lydteknikere. Hvis menigheten er liten, kan innsatsen heller brukes direkte på enkeltmennesker.
Ikke bare mikrofonbærerne har en indirekte tjeneste. Selv det å synge i gospelkor er en indirekte tjeneste. Den brukes stort sett bare overfor menighetens egne. Og den gir svært liten kjærlighetseffekt eller evangeliseringseffekt.
Tenk hvis alle kormedlemmene heller gikk til naboene eller til hverandre og ordnet varm middag og ryddet huset. Da ville flere oppleve kjærlighet. Da ville menigheten treffe hverandre og naboene. Da ville det oppstå mange samtaler om tro. Samtaler. Ikke prekener.
I Norge er det slik at de små menighetene hermer etter strukturen i de store. Selv små menigheter sitter på store bygninger. Og de synes det er kjempetrist hvis koret skal legges ned. Selv om menighetene er så små at de lett burde kunne kvitte seg med de indirekte tjenestene, så er menighetene så sterkt bundet av tradisjonener at de ikke makter å tenke nytt.
Jeg mener ikke at alle skal slutte å synge. Men jeg ønsker at menighetene radikalt endrer tyngdepunkt. Hvis det beste du vet er å synge i kor, preke eller vaske kirkegulv, så går det vel alltids an å få tid til det også. Men tyngdepunktet i menighetens virke bør ikke ligge der. Hvis du liker å preke og synge, går det an å utføre slike tjenester utenfor menighetsapparatet, det vil si uten at menigheten belastes med komiteer og støttetjenester, og uten at alt foregår inne i menigheten. Oppsøk bedrifter og andre steder som kanskje er interessert et innslag fra deg eller din gruppe.
Pastorer og prester må altså ikke ønske seg en større menighet. De må ønske seg en mindre. Da kan man utløse mye kjærlighet og evangelisering fordi det blir færre indirekte tjenester og flere direkte tjenester.
Hvor liten må en menighet være for å oppnå dette? Jeg tror løsningen er husmenighet.
Gå fra indirekte tjenester i det tradisjonelle menighetsapparatet til direkte tjenester blant mennesker.
Naboen din opplever ikke kjærlighet når du vasker gulvet i kirkelokalet. Hvis du heller tok med vaskebøtta hjem til naboen, så ville tjenesten gi en helt annen effekt.
Et av de grunnleggende problemene i tradisjonelle norske menigheter er størrelsen. Store menigheter krever mange indirekte tjenester som vaskelag og lydteknikere. Hvis menigheten er liten, kan innsatsen heller brukes direkte på enkeltmennesker.
Ikke bare mikrofonbærerne har en indirekte tjeneste. Selv det å synge i gospelkor er en indirekte tjeneste. Den brukes stort sett bare overfor menighetens egne. Og den gir svært liten kjærlighetseffekt eller evangeliseringseffekt.
Tenk hvis alle kormedlemmene heller gikk til naboene eller til hverandre og ordnet varm middag og ryddet huset. Da ville flere oppleve kjærlighet. Da ville menigheten treffe hverandre og naboene. Da ville det oppstå mange samtaler om tro. Samtaler. Ikke prekener.
I Norge er det slik at de små menighetene hermer etter strukturen i de store. Selv små menigheter sitter på store bygninger. Og de synes det er kjempetrist hvis koret skal legges ned. Selv om menighetene er så små at de lett burde kunne kvitte seg med de indirekte tjenestene, så er menighetene så sterkt bundet av tradisjonener at de ikke makter å tenke nytt.
Jeg mener ikke at alle skal slutte å synge. Men jeg ønsker at menighetene radikalt endrer tyngdepunkt. Hvis det beste du vet er å synge i kor, preke eller vaske kirkegulv, så går det vel alltids an å få tid til det også. Men tyngdepunktet i menighetens virke bør ikke ligge der. Hvis du liker å preke og synge, går det an å utføre slike tjenester utenfor menighetsapparatet, det vil si uten at menigheten belastes med komiteer og støttetjenester, og uten at alt foregår inne i menigheten. Oppsøk bedrifter og andre steder som kanskje er interessert et innslag fra deg eller din gruppe.
Pastorer og prester må altså ikke ønske seg en større menighet. De må ønske seg en mindre. Da kan man utløse mye kjærlighet og evangelisering fordi det blir færre indirekte tjenester og flere direkte tjenester.
Hvor liten må en menighet være for å oppnå dette? Jeg tror løsningen er husmenighet.
Gå fra indirekte tjenester i det tradisjonelle menighetsapparatet til direkte tjenester blant mennesker.
Kommentarer