Are Karlsen driver en blogg om husmenigheter. Her er et klipp:
"Hva kostet det Paulus å etablere en menighet? Behøvde menigheten kirkebygg? Nei. Behøvde menigheten ansatte? Nei. Ingen kostnader? I prinsippet ikke. Tradisjonelle menigheter idag er veldig forskjellig fra de Paulus etablerte. Jeg har regnet på at å etablere en foretaksmenighet i dag, koster pr. 100 medlemmer 5 mill. kroner i kirkebygg og driftskostnader på 0,7 mill, inkl. renter på kapitalen bundet i kirkebygget. Har menigheten 1000 medlemmer vil man investere 50 mill i kirkebygg og ha driftskostnader på 7 mill. i snitt. Dersom man har et kirkesamfunn på 100.000 medlemmer vil man ha en kapital på 5 milliarder i kirkebygg og årlige driftskostnader på 700 millioner kr. Mesteparten av dette blir samlet inn blant menighetens medlemmer. Jeg drømmer om en reformasjon av menighetslivet, der vi går tilbake til husmenigheter i nettverk. Det er lov å drømme? Det er også lov å drømme om hva vi kunne gjort med alle pengene som dermed ikke skulle brukes til kirkebygg eller driftskostnader?"
I husmenighet er budsjettet NULL. Alt man samler inn av penger eller tid, kan gå til andre. Jeg vet om tradisjonelle menigheter som snakker om at halvparten av innsamlede penger bør gå til andre enn menigheten selv. Men selv et mål om halvparten av pengene, er alltid bare en fjern drøm - en festtale. Som regel er det bare en brøkdel av budsjettet som handler noe annet enn menighetens egne aktiviteter og ansatte. Hvis man virkelig mener at minst halvparten av innsamlede penger skal gå ut av menigheten, må man radikalt endre menighetens rammer. Man må gå fra tradisjonell menighet til husmenigheter.
Det betyr ikke at det er slutt på alle storsamlinger. Men storlokalene behøver man bare en gang i kvartalet. 75 % av kirkebygningene kan selges eller leies ut.
Are Karlsens blogg finner du her.
"Hva kostet det Paulus å etablere en menighet? Behøvde menigheten kirkebygg? Nei. Behøvde menigheten ansatte? Nei. Ingen kostnader? I prinsippet ikke. Tradisjonelle menigheter idag er veldig forskjellig fra de Paulus etablerte. Jeg har regnet på at å etablere en foretaksmenighet i dag, koster pr. 100 medlemmer 5 mill. kroner i kirkebygg og driftskostnader på 0,7 mill, inkl. renter på kapitalen bundet i kirkebygget. Har menigheten 1000 medlemmer vil man investere 50 mill i kirkebygg og ha driftskostnader på 7 mill. i snitt. Dersom man har et kirkesamfunn på 100.000 medlemmer vil man ha en kapital på 5 milliarder i kirkebygg og årlige driftskostnader på 700 millioner kr. Mesteparten av dette blir samlet inn blant menighetens medlemmer. Jeg drømmer om en reformasjon av menighetslivet, der vi går tilbake til husmenigheter i nettverk. Det er lov å drømme? Det er også lov å drømme om hva vi kunne gjort med alle pengene som dermed ikke skulle brukes til kirkebygg eller driftskostnader?"
I husmenighet er budsjettet NULL. Alt man samler inn av penger eller tid, kan gå til andre. Jeg vet om tradisjonelle menigheter som snakker om at halvparten av innsamlede penger bør gå til andre enn menigheten selv. Men selv et mål om halvparten av pengene, er alltid bare en fjern drøm - en festtale. Som regel er det bare en brøkdel av budsjettet som handler noe annet enn menighetens egne aktiviteter og ansatte. Hvis man virkelig mener at minst halvparten av innsamlede penger skal gå ut av menigheten, må man radikalt endre menighetens rammer. Man må gå fra tradisjonell menighet til husmenigheter.
Det betyr ikke at det er slutt på alle storsamlinger. Men storlokalene behøver man bare en gang i kvartalet. 75 % av kirkebygningene kan selges eller leies ut.
Are Karlsens blogg finner du her.
Kommentarer