Av Sjur Jansen
Dårlig menighetsorganisering betyr at enkeltmennesker forsvinner i kaoset. God organisering kan fange opp mange flere enkeltmennesker og bygge dem.
Dårlig organisering dreper kjærligheten. Hvis menigheten ikke har organisert hvem som låser opp døra når det er ulike aktiviteter, kan det skape så mye frustrasjon at det ikke blir rom for kjærlighet.
I en rotete menighet bruker folk opp kreftene på å løpe i ring. Plutselig har noen flyttet pianoet ned i kjelleren fordi det skal være eldretreff og nå er det to minutter igjen til ungdommene skal ha lovsang på loftet. De fikk ok fra en mellomleder i forrige uke at de kunne bruke pianoet. Men hvor er pianoet? Hvem kan bære? Eldretreffet har på sin side alltid brukt pianoet i sine samlinger. Pianoet var forøvrig i sin tid en gave til seniorarbeidet i menigheten. Og for tre uker siden hadde plutselig søndagsskolen flyttet pianoet inn på sitt rom. Men lederen for eldretreffet får ikke tak i lederen for søndagsskolen fordi hun er i permisjon og det er uklart hvem som er vikar. Lederen har ringt og ringt. Til slutt flyttet eldretreffet pianoet tilbake på plass. Og nå kommer ungdommene løpende og krever pianoet. Det hele ender opp i brevveksling til hovedledelsen i menigheten. "Slik kan vi ikke ha det"-brev sendes frem og tilbake.
Det er riktignok mye "aktivitet" i slike menigheter, men det er ikke lett å oppdage enkeltmennesker og gi dem kjærlighet. Medlemmene er opptatt av interne tjenester, arrangementer og rot.
LØSNING 1: Den ene løsningen er å stramme opp bruken av menighetslokalene. Det vil si organisere hvem som skal bruke hvilke rom til hvilke tidspunkter og slike ting. Altså bli skikkelig proff. Da bruker ikke folk opp tiden på tull. Men organiseringsløsningen betyr at menigheten må være mye flinkere enn proffe bedrifter. Hvorfor det? I bedrifter sees de ansatte hver dag og kan hele tiden snakke sammen og ordne opp i misforståelser og uklarheter. I menigheter møtes folk på fritiden en gang eller to i uken, og da skal mye skje på kort tid. Enkelte grupper i menigheten møtes aldri fordi de befinner seg på hver sin gren i tjenestetreet. Man må altså være flinkere enn bedrifter, og det skal mye til. Man må i tilfelle ha tydelige og åpne organisasjonskart, tydelige ansvarsområder, kjempefine interaktive internettsider med genialt navigasjonssystem for prosjektledelse og oversikter over hva som skjer og hvem som gjør hva, hyppige mellomledersamlinger, mobilvarslinger, tydelige visjoner og planer, masse ledertrening, og mange, mange andre tiltak. Hvis alt dette var velsmurt, kunne medlemmene konsentrere seg bedre om kjærlighet. Men så proffe klarer ikke vanlige menigheter å bli. Hvorfor skulle menigheter makte å være flinkere enn bedrifter? Hva er det menigheter kan om organisering som bedrifter ikke kan?
Organisasjonsløsningen kan kanskje gå når menigheten består av hundre aktive medlemmer. Men når menigheten vokser over det, og når flere hundre eller et par tusen medlemmer skal bestille bruk av rom osv til sine grupper, ryker opplegget.
LØSNING 2: Den andre løsningen er å gjøre om menigheten til husmenigheter. Da organiserer man seg bort fra organisering. Man slipper et stort apparat som skal organisere kjøkkentjeneste og slikt. Hver gruppe ordner seg selv privat. Og det blir ikke noe mas om at frivillige skal stille opp. De som arrangerer noe hjemme, kan spørre de som kommer om hjelp. Dette er noe helt annet enn å stå fremme i menighetslokalet og oppfordre folk til å melde seg som frivillige til ulike tiltak. Venner og bekjente som møtes i hjemmene har en helt annen innstilling. Det er forøvrig heller ikke noe som skal "arrangeres". Det er snakk om å sette over mat, samtale rundt bordet med det man har på hjertet, be, og kanskje planlegge en håndrekning.
De som brenner for kor og andre aktiviteter, kan ordne seg selv med øvelser i skoler, arbeidsplasser og hjem. Slik kan aktivitetsgruppene ta mye raskere beslutninger. Må samlingen flyttes, så behøver man ikke spørre menighetsledelsen om ny dato for bruk av rom. På denne måten organiserer man seg bort fra byråkrati. Og korene må legge tyngdepunktet på andre scener enn kirkescener. Det er vel bra? Hvorfor bruke masse krefter på å synge for kristne?
Hva skal man da med menighetslokalene? Jo, der møtes man for felles inspirasjon en gang i kvartalet. Gjerne med et kor.
GOD MENIGHETSORGANISERING
Hva er god menighetsorganisering? Det er ikke å lage smarte rutiner i stormenighet. Men det er å organisere seg bort fra byråkrati og organisering. God menighetsorganisering er at enkeltmennesker blir sett og at det allmenne prestedømme blir utløst. Da er ikke stormenighet et alternativ. Løsningen er husmenigheter, med private kor og organisasjoner som et tillegg.
Dårlig menighetsorganisering betyr at enkeltmennesker forsvinner i kaoset. God organisering kan fange opp mange flere enkeltmennesker og bygge dem.
Dårlig organisering dreper kjærligheten. Hvis menigheten ikke har organisert hvem som låser opp døra når det er ulike aktiviteter, kan det skape så mye frustrasjon at det ikke blir rom for kjærlighet.
I en rotete menighet bruker folk opp kreftene på å løpe i ring. Plutselig har noen flyttet pianoet ned i kjelleren fordi det skal være eldretreff og nå er det to minutter igjen til ungdommene skal ha lovsang på loftet. De fikk ok fra en mellomleder i forrige uke at de kunne bruke pianoet. Men hvor er pianoet? Hvem kan bære? Eldretreffet har på sin side alltid brukt pianoet i sine samlinger. Pianoet var forøvrig i sin tid en gave til seniorarbeidet i menigheten. Og for tre uker siden hadde plutselig søndagsskolen flyttet pianoet inn på sitt rom. Men lederen for eldretreffet får ikke tak i lederen for søndagsskolen fordi hun er i permisjon og det er uklart hvem som er vikar. Lederen har ringt og ringt. Til slutt flyttet eldretreffet pianoet tilbake på plass. Og nå kommer ungdommene løpende og krever pianoet. Det hele ender opp i brevveksling til hovedledelsen i menigheten. "Slik kan vi ikke ha det"-brev sendes frem og tilbake.
Det er riktignok mye "aktivitet" i slike menigheter, men det er ikke lett å oppdage enkeltmennesker og gi dem kjærlighet. Medlemmene er opptatt av interne tjenester, arrangementer og rot.
LØSNING 1: Den ene løsningen er å stramme opp bruken av menighetslokalene. Det vil si organisere hvem som skal bruke hvilke rom til hvilke tidspunkter og slike ting. Altså bli skikkelig proff. Da bruker ikke folk opp tiden på tull. Men organiseringsløsningen betyr at menigheten må være mye flinkere enn proffe bedrifter. Hvorfor det? I bedrifter sees de ansatte hver dag og kan hele tiden snakke sammen og ordne opp i misforståelser og uklarheter. I menigheter møtes folk på fritiden en gang eller to i uken, og da skal mye skje på kort tid. Enkelte grupper i menigheten møtes aldri fordi de befinner seg på hver sin gren i tjenestetreet. Man må altså være flinkere enn bedrifter, og det skal mye til. Man må i tilfelle ha tydelige og åpne organisasjonskart, tydelige ansvarsområder, kjempefine interaktive internettsider med genialt navigasjonssystem for prosjektledelse og oversikter over hva som skjer og hvem som gjør hva, hyppige mellomledersamlinger, mobilvarslinger, tydelige visjoner og planer, masse ledertrening, og mange, mange andre tiltak. Hvis alt dette var velsmurt, kunne medlemmene konsentrere seg bedre om kjærlighet. Men så proffe klarer ikke vanlige menigheter å bli. Hvorfor skulle menigheter makte å være flinkere enn bedrifter? Hva er det menigheter kan om organisering som bedrifter ikke kan?
Organisasjonsløsningen kan kanskje gå når menigheten består av hundre aktive medlemmer. Men når menigheten vokser over det, og når flere hundre eller et par tusen medlemmer skal bestille bruk av rom osv til sine grupper, ryker opplegget.
LØSNING 2: Den andre løsningen er å gjøre om menigheten til husmenigheter. Da organiserer man seg bort fra organisering. Man slipper et stort apparat som skal organisere kjøkkentjeneste og slikt. Hver gruppe ordner seg selv privat. Og det blir ikke noe mas om at frivillige skal stille opp. De som arrangerer noe hjemme, kan spørre de som kommer om hjelp. Dette er noe helt annet enn å stå fremme i menighetslokalet og oppfordre folk til å melde seg som frivillige til ulike tiltak. Venner og bekjente som møtes i hjemmene har en helt annen innstilling. Det er forøvrig heller ikke noe som skal "arrangeres". Det er snakk om å sette over mat, samtale rundt bordet med det man har på hjertet, be, og kanskje planlegge en håndrekning.
De som brenner for kor og andre aktiviteter, kan ordne seg selv med øvelser i skoler, arbeidsplasser og hjem. Slik kan aktivitetsgruppene ta mye raskere beslutninger. Må samlingen flyttes, så behøver man ikke spørre menighetsledelsen om ny dato for bruk av rom. På denne måten organiserer man seg bort fra byråkrati. Og korene må legge tyngdepunktet på andre scener enn kirkescener. Det er vel bra? Hvorfor bruke masse krefter på å synge for kristne?
Hva skal man da med menighetslokalene? Jo, der møtes man for felles inspirasjon en gang i kvartalet. Gjerne med et kor.
GOD MENIGHETSORGANISERING
Hva er god menighetsorganisering? Det er ikke å lage smarte rutiner i stormenighet. Men det er å organisere seg bort fra byråkrati og organisering. God menighetsorganisering er at enkeltmennesker blir sett og at det allmenne prestedømme blir utløst. Da er ikke stormenighet et alternativ. Løsningen er husmenigheter, med private kor og organisasjoner som et tillegg.
Kommentarer