Av Sjur Jansen
NORGE TRENGER 300 000 NYE PRESTER
I dag har hver prest i Den Norske Kirke ansvar for 1.500 personer. Man kan få litt ulike tall etter hvordan man regner. Idealmodellen er visst rundt 2.500. En hyrde med to tusen i flokken, kan umulig kjenne navnene på hver enkelt. Bør ikke en hyrde det?
Bør ikke medlemmene i menigheten slippe å gå gjennom en sekretær for å få snakke med hyrden? Menighet er ikke snakk om å lede en organisasjon. Sjefer leder organisasjoner. Menighet er snakk om å bygge mennesker. Da må man være hyrde. Da bestemmer man ikke noe, men er et forbilde som ser enkeltmennesker.
Ved en tidobling av antall prester, vil hver prest ha ansvar for 150. Det begynner å hjelpe. Da kan hyrden huske navnene. Men fremdeles vet ikke hyrden hvordan uka har vært for hver enkelt. For at hyrden skal kunne ha god tid til alle, bør antall prester 100-dobles. Da blir det 300.000 prester som er hyrde for 15 personer hver.
Hvordan få tak i tre hundre tusen prester? Jeg ser ingen annen løsning enn å satse på husmenigheter der presterollen er omdefinert.
De nye prestene har ikke ansatte, de skriver ikke prekener, de er ikke øverste leder for en rekke virkegrener, de lager ikke visjoner og strategier, de hverken leser eller skriver rapporter.
Men de åpner hjemmene og ordner et måltid for en liten flokk som får plass i boligen. Der samtaler man rundt maten, ber, deler noen oppmuntringer eller bekymringer og planlegger en håndsrekning.
En slik hushyrde bør ikke være sjef. For da er det risiko for at dynamikken ødelegges. Da forventer alle at sjefen har forberedt et innlegg, at sjefen skal ta de fleste initiativene, at sjefen skal sørge for at samlingene er trivelige. Da kommer man med en forventing om å bli underholdt.
Når det ikke er en sjef, begynner folk å bidra med sitt. Noen har et innlegg. Andre har en oppmuntring. Det blir balanse i nådegavene.
For å sikre at hyrden ikke oppfører seg som en sjef, kan det være lurt å ha flere hyrder i samme flokk. Det vil si at man bytter på hvilket hjem man møtes i. I Det nye testamentet nevnes hyrdene i menighetslivet alltid i flertall. Pastor er et annet ord for hyrde. Pastor finnes altså ikke i entall i Det nye testamentet. Noe å tenke på? Hyrdene står i flokk under Kristus.
Den Norske Kirkes strategi er å ha en prest pr 2.000 personer. Det samme ønsker frikirkene. Pastorene drømmer om at den lille menigheten på 100 skal vokse til 300, og derfra videre til 2.000 medlemmer. Jeg tror denne strategien er feil. Det allmenne prestedømme må utløses. For å ha en sjanse til det, bør man se nærmere på husmenighet-løsningen.
Les mer om det allmenne prestedømme her.
NORGE TRENGER 300 000 NYE PRESTER
I dag har hver prest i Den Norske Kirke ansvar for 1.500 personer. Man kan få litt ulike tall etter hvordan man regner. Idealmodellen er visst rundt 2.500. En hyrde med to tusen i flokken, kan umulig kjenne navnene på hver enkelt. Bør ikke en hyrde det?
Bør ikke medlemmene i menigheten slippe å gå gjennom en sekretær for å få snakke med hyrden? Menighet er ikke snakk om å lede en organisasjon. Sjefer leder organisasjoner. Menighet er snakk om å bygge mennesker. Da må man være hyrde. Da bestemmer man ikke noe, men er et forbilde som ser enkeltmennesker.
Ved en tidobling av antall prester, vil hver prest ha ansvar for 150. Det begynner å hjelpe. Da kan hyrden huske navnene. Men fremdeles vet ikke hyrden hvordan uka har vært for hver enkelt. For at hyrden skal kunne ha god tid til alle, bør antall prester 100-dobles. Da blir det 300.000 prester som er hyrde for 15 personer hver.
Hvordan få tak i tre hundre tusen prester? Jeg ser ingen annen løsning enn å satse på husmenigheter der presterollen er omdefinert.
De nye prestene har ikke ansatte, de skriver ikke prekener, de er ikke øverste leder for en rekke virkegrener, de lager ikke visjoner og strategier, de hverken leser eller skriver rapporter.
Men de åpner hjemmene og ordner et måltid for en liten flokk som får plass i boligen. Der samtaler man rundt maten, ber, deler noen oppmuntringer eller bekymringer og planlegger en håndsrekning.
En slik hushyrde bør ikke være sjef. For da er det risiko for at dynamikken ødelegges. Da forventer alle at sjefen har forberedt et innlegg, at sjefen skal ta de fleste initiativene, at sjefen skal sørge for at samlingene er trivelige. Da kommer man med en forventing om å bli underholdt.
Når det ikke er en sjef, begynner folk å bidra med sitt. Noen har et innlegg. Andre har en oppmuntring. Det blir balanse i nådegavene.
For å sikre at hyrden ikke oppfører seg som en sjef, kan det være lurt å ha flere hyrder i samme flokk. Det vil si at man bytter på hvilket hjem man møtes i. I Det nye testamentet nevnes hyrdene i menighetslivet alltid i flertall. Pastor er et annet ord for hyrde. Pastor finnes altså ikke i entall i Det nye testamentet. Noe å tenke på? Hyrdene står i flokk under Kristus.
Den Norske Kirkes strategi er å ha en prest pr 2.000 personer. Det samme ønsker frikirkene. Pastorene drømmer om at den lille menigheten på 100 skal vokse til 300, og derfra videre til 2.000 medlemmer. Jeg tror denne strategien er feil. Det allmenne prestedømme må utløses. For å ha en sjanse til det, bør man se nærmere på husmenighet-løsningen.
Les mer om det allmenne prestedømme her.
Kommentarer