SKALA FOR KRISTNE SAMLINGER
1) ”Der to eller tre er samlet”
2) Hussamlinger (organisk husmenighet)
3) Fellessamlinger av husmenigheter
4) Små kirkesamlinger (tradisjonell menighet)
5) Store kirkesamlinger (tradisjonell menighet)
6) Kirkesamfunn
I hvilke samlinger bør det være hierarkier? Ved å starte i den ene enden av skalaen, kan du se om du endrer tankesett på veien bort til den andre enden.
Så kan du også ta turen den andre veien og se om det samme skjer da.
Hierarki kan ha en demokratisk grunnmur. Men ofte overdrives menighetsdemokratiets kraft. Det er ikke lett for et menighetsdemokrati å bytte ut en leder som er ansatt. Kanskje lederen til og med ansatt av staten. Samtidig brukes gjerne demokratilederskap som argument for å hindre at overgrep skjer i menighetslivet. Det er for så vidt riktig, selv om også slike hierarkier kan gi overgripere mer makt til å gjøre enda større overgrep.
Men selv om demokratihierarki brukes som et positivt argument, vil ikke folk ha dette inn i sin egen stue. Ved punkt 1 protesterer folk kraftig hvis man foreslår å innføre hierarki, demokrati og slikt. Det er jeg helt enig i. Man skal ikke velge hovedpastor og lignende før man begynner julaften med bibellesning, bønn og middag.
Men ved punkt 4-6 mener de fleste at det skal være demokratisk hierarkistruktur. Også dette støtter jeg hvis man først skal ha storkirker og kirkesamfunn.
Skillet av tankesett går ved punkt 3 som ligger i gråsonen. Disse samlingene kan være noe ganske annet enn tradisjonell menighet. I tradisjonell menighet er det aktiviteter i mange rom med mange ledere (altså mange mulige overgripere), ukentlig gjennom hele året. Men storfellessamlinger av husmenigheter skjer kanskje bare en gang i halvåret. Behovet for demokratisk hierarki er ikke like stort da. Men det er mulig det likevel bør være innslag av dette, for ellers kan samlingen bryte sammen i rot når mange er samlet på samme sted. Men demokratilederskapet gjelder da kun som en vertskapsrolle for fellessamlingen, ikke som et topplederskap over husmenighetene ellers.
PARADOKSET
Ved å ta skala-testen over, ser man kanskje paradokset med at de færreste vil ha demokratihierarki når familie, venner og bekjente møtes til bibellesning, bønn og fellesskap, mens folk gjerne ivrer for demokratihierarki når stormenigheten setter i gang husgrupper. Da er det plutselig ikke bare greit, men helt nødvendig med hierarki.
Man deler altså hjemmesamlinger i to klasser:
a) Private kristne småsamlinger i hjemmene
b) Kirkelige småsamlinger i hjemmene.
Man er mot hierarki ved punkt a, men for hierarki ved punkt b. Hvorfor denne forskjellen?
Argumentet for å ha kirkelige småsamlinger er jo at man skal komme litt tettere på hverandre og fungere litt mer som venner. Argumentet for å ha hierarki er å stanse overgrep. Når man er sammen som venner i en kirkelig småsamling/husgruppe, argumenterer man altså for hierarki blant venner.
TO NABOHUS MED HVER SIN SMÅSAMLING
Det ser ut til at det er bred enighet om at i private samlinger kan man be, ha religiøse samtaler, ha fellesskap, invitere venner og nye bekjentskaper, formane hverandre, oppmuntre hverandre, dele bibelkunnskaper og tolkninger, bygge hverandre osv, og at alt dette kan skje kjempefint uten å ha hierarki. Ikke bare det, selv om det faktisk er i private sammenhenger de fleste overgrep og tragedier skjer generelt i samfunnet, så sier alle et klart nei til kontrollfunksjoner i slike sammenhenger.
Men i nabohuset er det også en samling av venner og nye bekjentskaper. Det er en husgruppe i regi av en stormenighet. Man drøfter bibelvers, spiser sammen, ber og samtaler. Men i denne samlingen er det obligatorisk med et hierarki. Hvorfor denne forskjellen? Det er ulogisk. Også her er det jo venner og nye bekjentskaper som samles.
Ordet "privat" kan være misvisende. Det gir et inntrykk av at den ene samlingen ikke er menighet. Men det er jo nettopp hjemmesamlinger Paulus kaller menighet, for eksempel de samlingene hjemme hos Priska og Akvillas.
For å rydde opp paradokset, kan man si at det ikke skal være hierarki i noen kristne samlinger. Det betyr at samlingene 4-6 utgår. Det er bare hvis du vil beholde 4-6 at du må slite med logikken og forsøke å forklare hvorfor den ene hjemmesamlingen skal ha hierarki og den andre ikke.
1) ”Der to eller tre er samlet”
2) Hussamlinger (organisk husmenighet)
3) Fellessamlinger av husmenigheter
4) Små kirkesamlinger (tradisjonell menighet)
5) Store kirkesamlinger (tradisjonell menighet)
6) Kirkesamfunn
I hvilke samlinger bør det være hierarkier? Ved å starte i den ene enden av skalaen, kan du se om du endrer tankesett på veien bort til den andre enden.
Så kan du også ta turen den andre veien og se om det samme skjer da.
Hierarki kan ha en demokratisk grunnmur. Men ofte overdrives menighetsdemokratiets kraft. Det er ikke lett for et menighetsdemokrati å bytte ut en leder som er ansatt. Kanskje lederen til og med ansatt av staten. Samtidig brukes gjerne demokratilederskap som argument for å hindre at overgrep skjer i menighetslivet. Det er for så vidt riktig, selv om også slike hierarkier kan gi overgripere mer makt til å gjøre enda større overgrep.
Men selv om demokratihierarki brukes som et positivt argument, vil ikke folk ha dette inn i sin egen stue. Ved punkt 1 protesterer folk kraftig hvis man foreslår å innføre hierarki, demokrati og slikt. Det er jeg helt enig i. Man skal ikke velge hovedpastor og lignende før man begynner julaften med bibellesning, bønn og middag.
Men ved punkt 4-6 mener de fleste at det skal være demokratisk hierarkistruktur. Også dette støtter jeg hvis man først skal ha storkirker og kirkesamfunn.
Skillet av tankesett går ved punkt 3 som ligger i gråsonen. Disse samlingene kan være noe ganske annet enn tradisjonell menighet. I tradisjonell menighet er det aktiviteter i mange rom med mange ledere (altså mange mulige overgripere), ukentlig gjennom hele året. Men storfellessamlinger av husmenigheter skjer kanskje bare en gang i halvåret. Behovet for demokratisk hierarki er ikke like stort da. Men det er mulig det likevel bør være innslag av dette, for ellers kan samlingen bryte sammen i rot når mange er samlet på samme sted. Men demokratilederskapet gjelder da kun som en vertskapsrolle for fellessamlingen, ikke som et topplederskap over husmenighetene ellers.
PARADOKSET
Ved å ta skala-testen over, ser man kanskje paradokset med at de færreste vil ha demokratihierarki når familie, venner og bekjente møtes til bibellesning, bønn og fellesskap, mens folk gjerne ivrer for demokratihierarki når stormenigheten setter i gang husgrupper. Da er det plutselig ikke bare greit, men helt nødvendig med hierarki.
Man deler altså hjemmesamlinger i to klasser:
a) Private kristne småsamlinger i hjemmene
b) Kirkelige småsamlinger i hjemmene.
Man er mot hierarki ved punkt a, men for hierarki ved punkt b. Hvorfor denne forskjellen?
Argumentet for å ha kirkelige småsamlinger er jo at man skal komme litt tettere på hverandre og fungere litt mer som venner. Argumentet for å ha hierarki er å stanse overgrep. Når man er sammen som venner i en kirkelig småsamling/husgruppe, argumenterer man altså for hierarki blant venner.
TO NABOHUS MED HVER SIN SMÅSAMLING
Det ser ut til at det er bred enighet om at i private samlinger kan man be, ha religiøse samtaler, ha fellesskap, invitere venner og nye bekjentskaper, formane hverandre, oppmuntre hverandre, dele bibelkunnskaper og tolkninger, bygge hverandre osv, og at alt dette kan skje kjempefint uten å ha hierarki. Ikke bare det, selv om det faktisk er i private sammenhenger de fleste overgrep og tragedier skjer generelt i samfunnet, så sier alle et klart nei til kontrollfunksjoner i slike sammenhenger.
Men i nabohuset er det også en samling av venner og nye bekjentskaper. Det er en husgruppe i regi av en stormenighet. Man drøfter bibelvers, spiser sammen, ber og samtaler. Men i denne samlingen er det obligatorisk med et hierarki. Hvorfor denne forskjellen? Det er ulogisk. Også her er det jo venner og nye bekjentskaper som samles.
Ordet "privat" kan være misvisende. Det gir et inntrykk av at den ene samlingen ikke er menighet. Men det er jo nettopp hjemmesamlinger Paulus kaller menighet, for eksempel de samlingene hjemme hos Priska og Akvillas.
For å rydde opp paradokset, kan man si at det ikke skal være hierarki i noen kristne samlinger. Det betyr at samlingene 4-6 utgår. Det er bare hvis du vil beholde 4-6 at du må slite med logikken og forsøke å forklare hvorfor den ene hjemmesamlingen skal ha hierarki og den andre ikke.
Kommentarer