Jeg støtter pinsevennenes dåpssyn som går ut på at man skal la seg døpe som troende, men jeg støtter ikke at dette skal kobles sammen med ja eller nei til stemmerett og mulige lederverv i menigheten.
Når en barnedøpt nektes medlemskap, betyr det at den barnedøpte ikke kan ha lederverv og kan ikke kan delta i fellesbeslutninger. Men når en pinsemenighet har fellestiltak med for eksempel lutherske menigheter, da er det plutselig greit likevel å være barnedøpt og delta i fellesbeslutninger og inneha lederverv.
Hvis pinsevenner virkelig mener at personer som er barnedøpt ikke kan være medlem i menigheten, mener jeg pinsevennene heller ikke kan ha felles gudstjenester med andre menigheter.
Jeg mener at når en pinsemenighet og en annen menighet går sammen om en fellesgudstjeneste, så er det rett og slett en litt større menighet, i teologisk forstand. Bibelen bruker ordet menighet om både små hussamlinger og alle kristne, det er et organisk ord der små og store grupper kan blandes uten juridiske grenser eller vedtekter.
Kort sagt er menighet en gruppe med kristne. Skal ordet medlem kobles til ordet menighet, så er man medlem av alle kristne grupperinger.
Når pinsevenner går sammen med andre kristne, for eksempel barnedøpte kristne, og arrangerer fellesgudstjeneste, da drøfter man i fellesskap hvordan gudstjenesten skal være. Man velger så noen til å være ledere for ulike grep, og man tar beslutninger sammen. Det er nettopp dette de barnedøpte nektes internt i pinsemenigheten. De får ikke lov til å være leder og de får ikke lov til å være med på beslutningene. Dette er ulogisk. I det ene øyeblikket er barnedøpte bra nok, i det neste ikke.
Slik pinsevennene legger opp til om medlemskap, som altså betyr medbestemmelsesrett og mulighet for lederverv, kunne man tro pinsevennene gikk rundt med plastdrakter og ørepropper som hindrer dem mellommenneskelig kontakt når de er sammen med andre kristne. Jeg sier ikke at pinsevenner oppfører seg slik når de er sammen med andre kristne, men jeg sier at teologien later som at det er slik. Og med slike plastdrakter på kan man derfor liksom hevde at når to grupper kristne er sammen, så utgjør dette egentlig ikke en større gruppe kristne til sammen, og derfor kan man forholde seg til barnedøpte på to helt forskjellige måter.
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1.
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 2.
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 3.
Når en barnedøpt nektes medlemskap, betyr det at den barnedøpte ikke kan ha lederverv og kan ikke kan delta i fellesbeslutninger. Men når en pinsemenighet har fellestiltak med for eksempel lutherske menigheter, da er det plutselig greit likevel å være barnedøpt og delta i fellesbeslutninger og inneha lederverv.
Hvis pinsevenner virkelig mener at personer som er barnedøpt ikke kan være medlem i menigheten, mener jeg pinsevennene heller ikke kan ha felles gudstjenester med andre menigheter.
Jeg mener at når en pinsemenighet og en annen menighet går sammen om en fellesgudstjeneste, så er det rett og slett en litt større menighet, i teologisk forstand. Bibelen bruker ordet menighet om både små hussamlinger og alle kristne, det er et organisk ord der små og store grupper kan blandes uten juridiske grenser eller vedtekter.
Kort sagt er menighet en gruppe med kristne. Skal ordet medlem kobles til ordet menighet, så er man medlem av alle kristne grupperinger.
Når pinsevenner går sammen med andre kristne, for eksempel barnedøpte kristne, og arrangerer fellesgudstjeneste, da drøfter man i fellesskap hvordan gudstjenesten skal være. Man velger så noen til å være ledere for ulike grep, og man tar beslutninger sammen. Det er nettopp dette de barnedøpte nektes internt i pinsemenigheten. De får ikke lov til å være leder og de får ikke lov til å være med på beslutningene. Dette er ulogisk. I det ene øyeblikket er barnedøpte bra nok, i det neste ikke.
Slik pinsevennene legger opp til om medlemskap, som altså betyr medbestemmelsesrett og mulighet for lederverv, kunne man tro pinsevennene gikk rundt med plastdrakter og ørepropper som hindrer dem mellommenneskelig kontakt når de er sammen med andre kristne. Jeg sier ikke at pinsevenner oppfører seg slik når de er sammen med andre kristne, men jeg sier at teologien later som at det er slik. Og med slike plastdrakter på kan man derfor liksom hevde at når to grupper kristne er sammen, så utgjør dette egentlig ikke en større gruppe kristne til sammen, og derfor kan man forholde seg til barnedøpte på to helt forskjellige måter.
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1.
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 2.
Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 3.
Kommentarer
Takk for sist, det var stas å besøke dere i huskirka deres i vinter. Din firfoldige oppvask med egen bakgrunns måte å bruke dåpen til avgrensning på, er tøff. Alle burde gå så kritisk til verks mot sin egen tradisjon. Konklusjonene kan bli ulike, men dette er viktig framover, tror jeg.
Tidligere i år besøkte jeg et lite nettverk av huskirker i Danmark. Der levde de godt sammen med ulike dåpssyn. Som lutheraner utfordrer det meg, særlig med tanke på å akseptere gjendåp for de som ikke finner hvile i sin barnedåp. Men jeg håper jeg er på vei dit... Jeg ønsker i alle fall at alle som kommer sammen i vår huskirke, skal behandles likt og regnes som med-lemmer, uavhengig av syn på dåp! Beste hilsen GØy
I kommentaren bruker du ordet "akseptere". Jeg mener det må være lov å legge frem argumenter for sine teologiske synspunkter. "Akseptere" bør ikke automatisk bety "jeg er enig". Men det bør bety at man kan være sammen, og det er nettopp dette rammene uttrykker i huskirken der du er og blant danskene du nevner. Bra!
Jeg har forresten akkurat nå lagt ut del 5, og det kommer antagelig flere deler.