lørdag 27. april 2013

Evolusjonens fødselsproblem i universet


Vi er 99 % sikre på at livet ikke oppsto på jorda, det sier evolusjonistene nå, etter å ha regnet seg bakover i den antatte evolusjonen.

Tidslinjen går hele ti milliarder år bakover før den stanser. Det er nesten tilbake til big bang som man mener skjedde for under 14 milliarder år siden. De første spirene til liv oppsto langt der ute i universet, rett etter at de første stjernene ble født, tror man.

Man tenker seg at for ti milliarder år siden oppsto det av seg selv to DNA-bokstaver et sted ute i universet, kjempelenge før vårt eget solsystem ble dannet.

På jorda vet vi at DNA brytes ned ganske raskt når det ligger og slenger alene i naturen, det skjer selv om jorda har en atmosfære som beskytter mot farlige stråler. Ute i verdensrommet må astronauter ha beskyttelsesdrakt for å ikke bli grillet. Men evolusjonistene tenker seg at DNA-et klarte seg i over 6 milliarder år mot alle odds.

Vanvittig flaks gjorde at mange bokstaver havnet på samme sted. Til slutt hadde vi nasjonalsangen vår «Ja vi elsker dette landet« med alle versene klare. Vel, evolusjonistene hevder ikke dette. Men nasjonalsangen er mye enklere å få til enn den fulle DNA-kjeden til en bakterie, derfor nevner jeg nasjonalsangen slik at jeg forstår evolusjonistenes argumenter bedre.

Men dessverre kan ikke teksten til nasjonalsangen lage en celle. Det trengs flere millioner bokstavpar i riktig rekkefølge for å ha oppskriften på en bakterie. Men heldigvis, der ute i universet hadde mange andre DNA-bokstaver både oppstått av seg selv, funnet frem til hverandre og slått seg sammen. Et sted suste oppskriften på rosinboller forbi, et annet sted flakset prislisten til din lokale matbutikk. Det er mer sannsynlig at slike enkle oppskrifter oppstår enn at oppskriften på et liv oppstår. Men så, endelig, et sted kom oppskriften på en bakterie svevende, tror evolusjonistene.

Men det var dessverre ikke nok å ha en bakterieoppskrift, man må også ha de fysiske delene, for man starter jo helt på null. Inn fra høyre kom en fiks ferdig cellemembran. Fra venstre kom den lille propellen som bakterier bruker for å komme seg rundt omkring.

På under en millimeter i det enorme universet klarte alle delene på eget initiativ å lukeparkere seg på plass og danne det første liv.

Sannsynligheten for at dette skal ha skjedd, har man regnet på mange ganger. Selv om man tar med samtlige atomer i universet, er noe slikt helt usannsynlig. Men vi lever heldigvis i et fritt land og kan tro hva vi vil, det gjelder også for evolusjonister.
 

Evolusjon forutsetter mutasjoner på allerede eksisterende kjeder av DNA. Slik mener man evolusjonen kan prøve og feile generasjon for generasjon, og de best tilpassede nye DNA-kombinasjonene lever videre. Man har ennå til gode å vise til slike eksempler. Det man viser til, har andre forklaringer.

Ved tilblivelsen av livet har man ikke en DNA-kjede der man kan prøve og feile ved å bytte ut en bokstav til neste generasjon. For generasjoner fins ikke, for livet er ikke blitt til ennå. Det betyr at man ikke kan benytte seg av den påståtte evolusjonsmekanikken som er basert på generasjoners utvikling.

Samtlige deler som trengs i en celle, måtte derfor i tilfelle oppstå av seg selv og deretter være samlet i ett jafs. Hele DNA-kjeden hvor hver bokstav må stå i korrekt rekkefølge, må oppstå av seg selv. Man kan like gjerne påstå at det oppstår jagerfly bak månen.

Det spiller derfor ingen rolle hvor man plasserer skapelsen av en celle. Universet eller jorda er ett fett, det er like usannsynlig uansett, med mindre man innfører en dimensjon til: Gud.

Men man tenker seg altså at en fiks ferdig bakterie likevel ble til der ute, helt av seg selv. Så kom en vennlig is-komet som bakterien kunne hoppe på uten å slå seg for mye. Deretter fraktet kometen bakterien til jorda for 3,5 milliarder år siden. Og den ble med tiden til et menneske.

Evolusjonister pleier å trekke opp et strengt skille mellom evolusjon og livets tilblivelse. De liker ikke å snakke om livets tilblivelse, for de vet jo hvor usannsynlig det hele er. Men denne gangen er det evolusjonister som har regnet seg bakover og som har kommet med påstanden om at det første baseparet oppsto for ti milliarder år siden.
 
Selv den enkleste celle må ha evnen til å dele seg, ellers har den ingen barnebarn som kan leve når den selv dør av kulde, varme, stråling eller noe annet farlig. Derfor trengs det en kopieringsmaskin inne i cellen som kopierer DNA-et, og det trengs små postbud som flytter DNA til hver sin side av cellen før cellen kuttes i to. Og det trengs selvsagt enormt med DNA, samt en ytre vegg som omslutter cellen, og mye annet. Selv det enkleste liv er svært avansert. Tror man at livet oppsto av seg selv, er det faktisk logisk å tro at nasjonalsangen vår svever der ute som en DNA-streng, for nasjonalsangen er ekstremt mye enklere enn oppskriften på en bakterie som krever millioner av bokstaver i riktig rekkefølge.

Ingen kommentarer: