De første kristne sa at alle kristne er prester. Det er teologisk poeng som indikerer at alle stiller likt når det gjelder religiøse rettigheter og plikter.
Man kan også ta en kikk i GT, der er det tydelig forskjell på prester og eldste. De to gruppene kan til og med opptre i samme tekstavsnitt – det er helt klart at en eldste ikke er en prest.
I GT går prester inn i tempelet, det var hellige steinbygninger og rom som er stengt for folket. Apostelen Peter i NT oppfordrer kristne derimot til å bli levende steiner. Den hellige bygningen skal byttes ut med kroppene til kristne. Alle kristne kan være prest der de er; hjemme, på jobben, på reise. Kroppen er et tempel. Det er en dramatisk forandring fra GT. Men forandringen er varslet i GT, så det er ikke noe konflikt mellom GT og NT.
Brevet fra Peter rettes til kristne som var utsatt for store prøvelser, lidelser og undertrykking. Blant mottagerne var det blant annet slaver, det står i brevet. Var du slave i antikken og kanskje ble misbrukt seksuelt hver uke, og du måtte snike deg ut for å komme til noen kristne samlinger, ble du av Peter likevel kalt for et hellig presteskap.
Ord forandrer innhold gjennom tiden, det er en pedagogisk utfordring når man skal fortelle om de første kristne. To personer kan i dag bruke samme ord, for eksempel ordet eldste, men legge helt ulik betydning i ordet.
Hver enkelt er utstyrt med ulike gaver, men NT viser at alle kristne kan døpe, dele ut nattverd og be for andre, på den måten stiller de likt. Helt fra Det gamle testamentet (GT) i Bibelen ligger det en plan om å skape et kongerike av prester, det vil si at alle er prester og Jesus er konge over prestene.
Med dette teologiske utgangspunktet er det lettere å forstå at de første kristne organiserte seg ikke-hierarkisk og at de delte nattverd i hjemmene uten å være avhengig av en spesiell seremoniprest eller en prest som skal være en mellommann mellom mennesker og Gud.
Både apostelen Johannes og apostelen Peter skriver i NT at alle kristne er prester. Peter skriver et brev som han retter til alle kristne, han oppfordrer alle til å bli et hellig presteskap. Etterpå bruker han også uttrykket kongelig presteskap om alle kristne (Peters 1. brev 2,9).
Det greske ordet for prest er hiereus og ordet Peter bruker varianten hierateuma som betyr presteskap. Ordet hiereus brukes i NT både om jødiske prester og om ikke-jødiske prester (Apg 14:13). Så ordet som Peter bruker, er et generelt ord for prest uavhengig av religion. Det radikale budskapet fra Peter og Johannes er at i kristne miljøer er alle prester, ikke bare noen få.
I Det gamle testamentet kan man se at det ble vanlig med særskilte prester, selv om den langsiktige planen var det allmenne prestedømme. Det har sin teologiske forklaring blant annet i at Guds ånd ennå ikke var blitt allemannseie, man måtte derfor ha seremonier og særskilte prester for å holde troen gående gjennom generasjonene. I GT varsles det at det skal komme en dag da Guds ånd skal spres. NT forteller at den dagen kom bare noen dager etter at Jesus var korsfestet og hadde stått opp igjen. Da, på pinsedagen, siterer Peter profetien fra GT, man går fra GT-paradigme til NT-paradigme, fra noen få prester til at alle er prester.
I Johannes Åpenbaring finner du prestetekstene her: 1:6 og 5:10 og 20:6. Både Peter og Johannes bruker hiereus-ordet når de forteller at alle kristne er prester.
Hva med dagens prester? Hvorfor kaller de seg prester når alle kristne skal være prester? Det skjedde en hierarkisk utvikling i generasjonene etter de første kristne. I et forsøk på å forsvare sin rolle forsøker dagens prester å hente støtte fra ordet eldste i Bibelen. Men de som i Bibelen blir kalt eldste, var ikke prester, de hadde ikke særskilte religiøse plikter eller rettigheter. De eldste var derimot omsorgsfulle husverter for de kristne samlingene i hjemmene.
Det finnes to ulike greske ord:
Med dette teologiske utgangspunktet er det lettere å forstå at de første kristne organiserte seg ikke-hierarkisk og at de delte nattverd i hjemmene uten å være avhengig av en spesiell seremoniprest eller en prest som skal være en mellommann mellom mennesker og Gud.
Både apostelen Johannes og apostelen Peter skriver i NT at alle kristne er prester. Peter skriver et brev som han retter til alle kristne, han oppfordrer alle til å bli et hellig presteskap. Etterpå bruker han også uttrykket kongelig presteskap om alle kristne (Peters 1. brev 2,9).
Det greske ordet for prest er hiereus og ordet Peter bruker varianten hierateuma som betyr presteskap. Ordet hiereus brukes i NT både om jødiske prester og om ikke-jødiske prester (Apg 14:13). Så ordet som Peter bruker, er et generelt ord for prest uavhengig av religion. Det radikale budskapet fra Peter og Johannes er at i kristne miljøer er alle prester, ikke bare noen få.
I Det gamle testamentet kan man se at det ble vanlig med særskilte prester, selv om den langsiktige planen var det allmenne prestedømme. Det har sin teologiske forklaring blant annet i at Guds ånd ennå ikke var blitt allemannseie, man måtte derfor ha seremonier og særskilte prester for å holde troen gående gjennom generasjonene. I GT varsles det at det skal komme en dag da Guds ånd skal spres. NT forteller at den dagen kom bare noen dager etter at Jesus var korsfestet og hadde stått opp igjen. Da, på pinsedagen, siterer Peter profetien fra GT, man går fra GT-paradigme til NT-paradigme, fra noen få prester til at alle er prester.
I Johannes Åpenbaring finner du prestetekstene her: 1:6 og 5:10 og 20:6. Både Peter og Johannes bruker hiereus-ordet når de forteller at alle kristne er prester.
Hva med dagens prester? Hvorfor kaller de seg prester når alle kristne skal være prester? Det skjedde en hierarkisk utvikling i generasjonene etter de første kristne. I et forsøk på å forsvare sin rolle forsøker dagens prester å hente støtte fra ordet eldste i Bibelen. Men de som i Bibelen blir kalt eldste, var ikke prester, de hadde ikke særskilte religiøse plikter eller rettigheter. De eldste var derimot omsorgsfulle husverter for de kristne samlingene i hjemmene.
Det finnes to ulike greske ord:
- hiereus / hierateuma = prest / presteskap
- presbuteros = eldste
- jødisk prest = hadde tjeneste i tempelet i Jerusalem
- jødisk eldste = noen av dem deltok i rådet som bestemte i samfunnet
- kristen prest = alle kristne
- kristen eldste = åpnet sine hjem for samlinger
Man kan også ta en kikk i GT, der er det tydelig forskjell på prester og eldste. De to gruppene kan til og med opptre i samme tekstavsnitt – det er helt klart at en eldste ikke er en prest.
I GT går prester inn i tempelet, det var hellige steinbygninger og rom som er stengt for folket. Apostelen Peter i NT oppfordrer kristne derimot til å bli levende steiner. Den hellige bygningen skal byttes ut med kroppene til kristne. Alle kristne kan være prest der de er; hjemme, på jobben, på reise. Kroppen er et tempel. Det er en dramatisk forandring fra GT. Men forandringen er varslet i GT, så det er ikke noe konflikt mellom GT og NT.
Brevet fra Peter rettes til kristne som var utsatt for store prøvelser, lidelser og undertrykking. Blant mottagerne var det blant annet slaver, det står i brevet. Var du slave i antikken og kanskje ble misbrukt seksuelt hver uke, og du måtte snike deg ut for å komme til noen kristne samlinger, ble du av Peter likevel kalt for et hellig presteskap.
Ord forandrer innhold gjennom tiden, det er en pedagogisk utfordring når man skal fortelle om de første kristne. To personer kan i dag bruke samme ord, for eksempel ordet eldste, men legge helt ulik betydning i ordet.
I dag er eldste blitt styremedlemmer i kirkene, de kan skjære gjennom i ansettelser, vedtekter og teologiske spørsmål. I antikken var derimot de fleste som ble kalt eldste, slett ikke kristne. De var rett og slett eldst i familien, og da arvet man huset og verkstedet. Som eldste hadde man hus og verksted der barn, svigerbarn og barnebarn bodde. Kanskje hadde man også en plass i landsbyens råd.
Som eldste var man derfor den gangen i posisjon til å invitere folk hjem. De kristne eldste var omsorgsfulle husverter for kristne middagssamlinger. I dag er de blitt styremedlemmer eller prester, dermed er rammene for samlingene blitt svært endret. Man har fått et hierarki der noen skal bestemme samt være gudstjenesteprodusenter og de fleste andre skal lytte mot betaling. Vi har til og med fått prester som streiker og som får lønn fra staten.
Som eldste var man derfor den gangen i posisjon til å invitere folk hjem. De kristne eldste var omsorgsfulle husverter for kristne middagssamlinger. I dag er de blitt styremedlemmer eller prester, dermed er rammene for samlingene blitt svært endret. Man har fått et hierarki der noen skal bestemme samt være gudstjenesteprodusenter og de fleste andre skal lytte mot betaling. Vi har til og med fått prester som streiker og som får lønn fra staten.
Det er på tide å røske opp i gamle tradisjoner. Kristne må gå inn for at alle er prest.
Kommentarer