Konseptkirke

Ser du ikke filmen over, gå hit. 

Filmopptaket er hentet fra nettsiden Aletheia som er skeptisk til at kirker henter inspirasjon fra nattklubber når man skal ha gudstjenester. Lyden er så høy at man leter etter ørepropper. Enkelte fleiper med at man må ha egne bønnemøter der man ber om helbredelse for de som er blitt hørselsskadet på gudstjeneste.

Overskriften til artikkelen på Aletheia er "Suksess for franchisekirken Hillsong".

Franchise? Jeg har tidligere skrevet om både kirkesamfunn, foretakskirker og scenekirker, noe som er konstruksjoner jeg er teologisk skeptisk til. Franchise er en enda en beskrivelse av dagens kirker. Etter avtale låner man et kirkekonsept og starter en lokal kirke. Man får tilsendt en logo og kopierer konsepteierens ideer og skikker. Starter du en slik kirke, må du også godta at konsepteieren blir din leder. 

Vi har fått enda et ord i den moderne kirkeordboken: Konseptkirke. 
 
Det hele virker fremmed sammenlignet med menighetslivet i Bibelen. Jesus innstiftet nattverden rundt en middag sammen med venner i et vanlig hus. De første kristne fortsatte med hjemmesamlinger. Men i våre dager er det visst ikke det bra nok å møtes menneske til menneske. Man må tilby et konsept.

I struktur ligner Hillsong på den katolske kirken. Det sitter en mann i et land langt borte, og han bestemmer liturgien - eller "slik gjør vi det i hillsongkirker".

Hvordan kan man som kristen si "Jesus er Herre" når man må følge retningslinjene til en  konsepteier i Australia?