Nattverdens historie starter for 3000 år siden. Da var jødene slaver i Egypt og Gud sa at de skulle flykte fra landet. Natten før flukten skulle hver jødiske husstand slakte et lam og spise det. Hadde man ikke lam selv, skulle man gå sammen med naboen.
Man skulle bli mett av måltidet står det i GT: "Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette." (2. Mos 12)
Kjøttet skulle spises samme natt sammen med brød som ikke var hevet (usyret brød). Måltidet skulle spises mens man satt klar til å reise, med ytterklærne på. Usyret brød var et tegn på hastverk, for da har man bakt brødet før det har rukket å heve seg.
Jødene kom seg ut av Egypt. Så gikk det mange hundre år og jødene holdt hvert år fremdeles liv i påskemåltidet. Måltidet besto nå av mange deler som på ulike måter skulle minne dem om at de dro fra Egypt.
Påskemåltidet ble ikke bare et minnemåltid om flukten vekk fra slaveriet, men det ble også en forventning om kongen som de ventet på – Messias. Derfor satte man gjerne frem et ekstra vinglass i tilfelle Messias skulle dukke opp akkurat den kvelden i akkurat det hjemmet (kilde: Lundes bibelleksikon).
Det var etter hvert blitt slik at det var bare i tempelet man kunne slakte lam til påske, man gjorde ikke det i synagogene. I år 70 ble det store tempelet i Jerusalem revet. Derfor er det mange jøder i dag som ikke spiser lam i påsken, for de har ikke noe sted å slakte lammet. De lager derfor heller en kyllingrett, i påvente av at tempelet skal reises igjen.
Men 50 år før tempelet ble revet, altså for omkring 2000 år siden, ba jøden Jesus sine venner om å gjøre i stand et rom slik at også de kunne feire påskemåltidet.
Lukas skriver i NT: «Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.»
I det rabbinske skriftet Mishna fra år 200 står det detaljert om påskemåltidet. Man skulle blant annet drikke fire glass vin i løpet av kvelden, utblandet med vann. Hvert av glassene hadde en spesielt hensikt. Etter glass nummer to skulle man fortelle om flukten fra Egypt, det vil si lese opp fra de gamle skriftene. Etter måltidet drakk man glass nummer tre og fire, da sang man også takkebønn og andre del av de faste lovsangene.
En av de faste lovsangene var salme 117 «Lovsyng Herren, alle folkeslag, pris ham, alle stammer!» I de gamle salmene og i denne påsketradisjonen lå det altså føringer om at Gud hadde tanker eller en plan for alle mennesker på jorda, ikke kun for jødene.
Til det første vinglasset skulle man be en takkebønn der man sa at Gud er konge i universet og er skaperen av frukten på vintreet. Her er noe av hva Lukas forteller om påskemåltidet med Jesus:
«Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»
Jesus bruker «vintreets frukt» til å komme med en opplysning om seg selv, de andre får et hint om at noe alvorlig skal skje. Dette var Jesu siste måltid, han skulle aldri mer drikke vin, "før Guds rike er kommet".
Lukas fortsetter: "Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
Matteus skriver: "Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
Jesus gjør altså en vri med påskemåltidet som skulle minne jødene om at Gud hjalp dem ut av Egypt, Jesus ber disiplene spise som et minne om Jesus. Vel, på en måte gjør han ikke noen vri. Tror man at Jesus er Gud, da er både gammel og ny måltidstradisjon til minne om Guds handlinger som setter folk fri.
Usyret brød var et symbol på noe som var uten synd. Når Jesus deler brødet og sier det er hans kropp, forteller han indirekte at han er uten synd.
Lukas skriver så: "På samme måte tok han begeret etter middagsspisingen (deipnēsai) og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere."
Her utdyper Jesus hva måltidet skal minne disiplene om senere. Det handler om at han må dø for andres skyld.
Markus skriver: "Mens de spiste, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.»
Altså:
Man skulle bli mett av måltidet står det i GT: "Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette." (2. Mos 12)
Kjøttet skulle spises samme natt sammen med brød som ikke var hevet (usyret brød). Måltidet skulle spises mens man satt klar til å reise, med ytterklærne på. Usyret brød var et tegn på hastverk, for da har man bakt brødet før det har rukket å heve seg.
Jødene kom seg ut av Egypt. Så gikk det mange hundre år og jødene holdt hvert år fremdeles liv i påskemåltidet. Måltidet besto nå av mange deler som på ulike måter skulle minne dem om at de dro fra Egypt.
Påskemåltidet ble ikke bare et minnemåltid om flukten vekk fra slaveriet, men det ble også en forventning om kongen som de ventet på – Messias. Derfor satte man gjerne frem et ekstra vinglass i tilfelle Messias skulle dukke opp akkurat den kvelden i akkurat det hjemmet (kilde: Lundes bibelleksikon).
Det var etter hvert blitt slik at det var bare i tempelet man kunne slakte lam til påske, man gjorde ikke det i synagogene. I år 70 ble det store tempelet i Jerusalem revet. Derfor er det mange jøder i dag som ikke spiser lam i påsken, for de har ikke noe sted å slakte lammet. De lager derfor heller en kyllingrett, i påvente av at tempelet skal reises igjen.
Men 50 år før tempelet ble revet, altså for omkring 2000 år siden, ba jøden Jesus sine venner om å gjøre i stand et rom slik at også de kunne feire påskemåltidet.
Lukas skriver i NT: «Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid.»
I det rabbinske skriftet Mishna fra år 200 står det detaljert om påskemåltidet. Man skulle blant annet drikke fire glass vin i løpet av kvelden, utblandet med vann. Hvert av glassene hadde en spesielt hensikt. Etter glass nummer to skulle man fortelle om flukten fra Egypt, det vil si lese opp fra de gamle skriftene. Etter måltidet drakk man glass nummer tre og fire, da sang man også takkebønn og andre del av de faste lovsangene.
En av de faste lovsangene var salme 117 «Lovsyng Herren, alle folkeslag, pris ham, alle stammer!» I de gamle salmene og i denne påsketradisjonen lå det altså føringer om at Gud hadde tanker eller en plan for alle mennesker på jorda, ikke kun for jødene.
Til det første vinglasset skulle man be en takkebønn der man sa at Gud er konge i universet og er skaperen av frukten på vintreet. Her er noe av hva Lukas forteller om påskemåltidet med Jesus:
«Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»
Jesus bruker «vintreets frukt» til å komme med en opplysning om seg selv, de andre får et hint om at noe alvorlig skal skje. Dette var Jesu siste måltid, han skulle aldri mer drikke vin, "før Guds rike er kommet".
Lukas fortsetter: "Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
Matteus skriver: "Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
Jesus gjør altså en vri med påskemåltidet som skulle minne jødene om at Gud hjalp dem ut av Egypt, Jesus ber disiplene spise som et minne om Jesus. Vel, på en måte gjør han ikke noen vri. Tror man at Jesus er Gud, da er både gammel og ny måltidstradisjon til minne om Guds handlinger som setter folk fri.
Usyret brød var et symbol på noe som var uten synd. Når Jesus deler brødet og sier det er hans kropp, forteller han indirekte at han er uten synd.
Lukas skriver så: "På samme måte tok han begeret etter middagsspisingen (deipnēsai) og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere."
Her utdyper Jesus hva måltidet skal minne disiplene om senere. Det handler om at han må dø for andres skyld.
Markus skriver: "Mens de spiste, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.»
Altså:
- Jesus er uten synd (dette er min kropp).
- Jesus skal ofre seg for andre (dette er mitt blod).
- Det skal skje i løpet av få døgn (Jesus skal ikke drikke vin mer).
Matteus og Markus skriver også: "Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget."
Alt tyder på at måltidet der Jesus innstiftet nattverden, var en tradisjonelt påskemiddag man kunne bli mett av, og at det ikke var snakk om en liten kjeks og et eggeglass med vin, slik nattverd er i dag. Jesus hentet nattverden (brød og vin) ut fra en middag som sto på bordet.
Ordet nattverd finnes ikke i Bibelen, så man kan diskutere hva man skal kalle hva. Kanskje det er bedre å si "Herrens måltid" om hele kvelden, det er et uttrykk de første kristne brukte. Man gikk fra påskemåltid en gang i året til Herrens måltid så ofte det passet. Man gikk fra å minnes Guds hjelp som frelser for jødene ut av slaveriet til å minnes Guds hjelp som frelser for alle.
De første kristne fulgte opp Jesu oppfordring om å gjøre dette til minne om ham. Vi kan lese om "Herrens måltid", om å "bryte brødet", om "Herrens beger" osv i brevene som apostlene skrev etterpå og som finnes i Bibelen.
Men hva mente Jesus med "gjør dette"? Mente han kun å dele et brød og et glass vin? Eller mente han å dele et brød og et glass vin midt i en middag? Eller mente han å dele et brød og et glass vin under en middag i et hjem? Hva er obligatorisk?
Det er ikke sikkert Jesus mente at alle tre poengene var obligatoriske; både nattverd, middag og hjem. Men i Bibelen kan vi i se at de første kristne fulgte opp med alle tre poengene. De møttes i hjemmene, de bygde ikke kirker. I hjemmene spiste de middag sammen og da delte de også nattverd.
Den opprinnelige instruksjonen om måltidet i Egypt var at man skulle bli mette (2. Mos 12). Det greske ordet som Lukas bruker 1000 år senere i Jerusalem i hans beskrivelse av Jesus og påskemåltidet/nattverden, er deipneo, noe som betyr kveldsmåltid. På den tiden hadde man to måltider om dagen, man hadde først en lett frokost på formiddagen og så et tyngre hovedmåltid om kvelden. I dag vil vi kalle det middag. Når Lukas skriver at Jesus tok vinen "etter måltidet", kan det gjerne oversettes med "etter middagen".
Også de andre evangeliene bruker dette greske ordet som kan oversettes til middag. Noen ganger står det i verbs form. Å ta vin etter måltidet passer også med skikken omkring påskemiddagen med de fire vinglassene, der glass to og tre skulle tas etter måltidet.
Jesus innstifter altså nattverden midt i en middag:
Alt tyder på at måltidet der Jesus innstiftet nattverden, var en tradisjonelt påskemiddag man kunne bli mett av, og at det ikke var snakk om en liten kjeks og et eggeglass med vin, slik nattverd er i dag. Jesus hentet nattverden (brød og vin) ut fra en middag som sto på bordet.
Ordet nattverd finnes ikke i Bibelen, så man kan diskutere hva man skal kalle hva. Kanskje det er bedre å si "Herrens måltid" om hele kvelden, det er et uttrykk de første kristne brukte. Man gikk fra påskemåltid en gang i året til Herrens måltid så ofte det passet. Man gikk fra å minnes Guds hjelp som frelser for jødene ut av slaveriet til å minnes Guds hjelp som frelser for alle.
De første kristne fulgte opp Jesu oppfordring om å gjøre dette til minne om ham. Vi kan lese om "Herrens måltid", om å "bryte brødet", om "Herrens beger" osv i brevene som apostlene skrev etterpå og som finnes i Bibelen.
Men hva mente Jesus med "gjør dette"? Mente han kun å dele et brød og et glass vin? Eller mente han å dele et brød og et glass vin midt i en middag? Eller mente han å dele et brød og et glass vin under en middag i et hjem? Hva er obligatorisk?
Det er ikke sikkert Jesus mente at alle tre poengene var obligatoriske; både nattverd, middag og hjem. Men i Bibelen kan vi i se at de første kristne fulgte opp med alle tre poengene. De møttes i hjemmene, de bygde ikke kirker. I hjemmene spiste de middag sammen og da delte de også nattverd.
Den opprinnelige instruksjonen om måltidet i Egypt var at man skulle bli mette (2. Mos 12). Det greske ordet som Lukas bruker 1000 år senere i Jerusalem i hans beskrivelse av Jesus og påskemåltidet/nattverden, er deipneo, noe som betyr kveldsmåltid. På den tiden hadde man to måltider om dagen, man hadde først en lett frokost på formiddagen og så et tyngre hovedmåltid om kvelden. I dag vil vi kalle det middag. Når Lukas skriver at Jesus tok vinen "etter måltidet", kan det gjerne oversettes med "etter middagen".
Også de andre evangeliene bruker dette greske ordet som kan oversettes til middag. Noen ganger står det i verbs form. Å ta vin etter måltidet passer også med skikken omkring påskemiddagen med de fire vinglassene, der glass to og tre skulle tas etter måltidet.
Jesus innstifter altså nattverden midt i en middag:
- Den opprinnelige instruksjonen gikk ut på at man skulle bli mett
- Lukas nevner at et lam skal slaktes.
- Lukas og andre bruker det greske ordet for middag.
De første kristne fortsatte i årene etterpå å samles rundt en middag:
- Paulus kjefter på korinterne som lar noen sitte sultne under Herrens måltid.
- Også Paulus bruker det greske ordet for middag, og kobler det til nattverden.
Brødet til middagen var usyret, som et symbol på noe uten synd. Flere år senere skriver Paulus til menigheten i Korint: "Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød."
Å bryte brødet, altså dele nattverd, er en troshandling der man uttrykker at man er så heldig at man får være en del av noe som er uten synd, selv om man selv er en synder.
"Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp". Symbolsk kan det se ut til at det er viktig at nattverdbrødet er ett brød som så deles i menigheten. Det skal ikke være mange små kjeks som er bakt hver for seg, for det kan i tilfelle symbolsk tolkes som mange små jesuser.
Matteus skriver om de usyrede brøds høytid:
"Mens de holdt måltid (eller: mens de spiste), tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
Legg merke til at det står "mens de holdt måltid", det er da Jesus deler ut brødet. Det er ikke brødet som er selve måltidet. Man kan si at brødet er en del av måltidet, men man kan ikke hevde at måltidet kun besto av en brødbit til hver.
Matteus fortsetter:
"Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.»
Kristen tro går ut på at Gud finnes, at mennesket er syndig, at Jesus er Gud som ofret sitt liv slik at kontakten mellom Gud og mennesker igjen kunne opprettes, og at dette offeret skjedde på et kors der Jesus blødde.
Deltar du i nattverden, sier du på en måte at "Ja, denne avtalen vil jeg gjerne være med på, nemlig at Gud tilgir mine synder."
Symbolikken med blod går også tilbake til jødenes flukt fra Egypt. Da fikk jødene beskjed fra Gud om at da påskelammet var slaktet, og som de skulle bli mette av, skulle de ta blod fra lammet og male rundt ytterdøra. Den natten døde de førstefødte egypterne, men jødenes førstefødte ble spart.
Symbolikken er overførbar til Jesus 1000 år senere. Da er det en kar som heter Johannes som ser Jesus komme gående. Johannes kaller da Jesus for "Guds lam". Symbolikken er at Jesus, som var helt uskyldig og uten synd, slik et lam er, skulle ofres og at hans blod kunne da sammenlignes med lammeblodet som jødene malte på døra for å beholde livet og for å slippe unna slaveriet for å være frie.
Flere år etter Johannes skriver Paulus: "For vårt påskelam er slaktet, Kristus."
Det hebraiske ordet Messias er på gresk Kristus. Paulus satt ikke til bords med Jesus den påsken, for Paulus ble kristen senere. Men brevet som Paulus sendte noen år senere, viser at han trodde at det var Messias som satt til bords den kvelden, for han kaller Jesus for Kristus.
Når Paulus skriver "For vårt påskelam er slaktet, Kristus." sier han også at de kristne i Korint er som usyret brød, altså uten synd som symbolikken var for slikt brød. Samtidig oppfordrer han dem til å rense ut den gamle surdeigen, for "Dere har sannelig ikke mye å være stolte av!" I menigheten i Korint var det kaos, folk både lå med hverandre og lå i rettssaker med hverandre. Med andre ord; selv om man tror på Jesus som vår frelser og at Gud dermed tilgir synder, og at man i Guds øyne dermed ses på som usyret brød, så skal man fortsatt forsøke å bli et bedre menneske.
Enkelte mener at når Jesus bruker ordet minne, så kanskje mener han også en indirekte deltagelse. For etter gammel tradisjon skulle hver nye jøde som selv ikke hadde opplevd flukten fra Egypt, men som spiste påskemåltidet flere generasjoner senere, anse det som om han hadde vært med på det opprinnelige påskemåltidet. Man skulle altså anse det som om man selv hadde deltatt i flukten. Derfor kan det hende at ordet minne også skal bety at vi som tror på Jesus, og som tror vi er "ett med ham", skal anse det som om at vi selv har vært på korset.
Paulus skriver til menigheten i Roma:
"Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden."
I gamle tider kunne også den jødiske husfaren ta på seg en hvit kjortel som tegn på at han var kveldens prest under det tradisjonelle påskemåltidet. Det er altså fra gammelt av tradisjon for at man ikke trenger en "proff" prest når man holder påskemåltid. Når de kristne senere holdt sine samlinger, er det ikke noe tegn til at det var prester der eller at de tok på seg hvit kjortel. De første kristne praktiserte "det allmenne prestedømme", det betyr at man ikke har behov for proffe prester. Hvem som helst kristen kan være prest når som helst og har rett til å døpe eller dele nattverd.
De kirkesamfunnene som i dag krever at det skal være en proff prest som deler ut nattverden, bryter både med jødenes skikk og de kristnes skikk.
Jesus innstiftet ikke nattverden inne i tempelet eller i en synagoge. Da den første vekkelsen kom i pinsen rett etter, og 3 000 ble kristne, gikk det derfor ikke lang tid før det var nattverd i flere hundre hjem, slik NT viser. "I hjemmene brøt de brødet". De første kristne hadde ikke særskilte prester, for Peter kaller alle kristne for prester. Man delte derfor nattverd i hjemmene uten proff prest.
Men i løpet av den lange kirkehistorien sluttet de kristne å samles i hjemmene. Den romerske keiser Konstantin begynte å bygge kirker. Etter hvert kom det kirkelig forbud mot å ha måltid i kirkene. Det er ikke så rart, for det blir så mye organisering når man samles i en kirke der flere hundre skal ha middag. Det er mye lettere å organisere middag med nattverd i et hjem, slik de første kristne praktiserte.
I kirkene endte man opp med å stå i kø for få en kjeksbit. I en periode fikk ikke menigheten nattverd i det hele tatt, det var forbeholdt prester og andre kirkelige statuspersoner. På et av de mest kjente kirkemøtene bestemte man utrolig nok at biskoper skulle få nattverden før prestene. Allerede tidlig i kirkehistorien ser man at skikkene er i konflikt med apostlenes lære.
Frelsesarmeen har et bra slagord der man først går inn for å stilne sulten til folk. Man orker ikke høre på teologiske utlegninger eller delta i samtaler dersom man er sulten og lurer på hvordan man skal skaffe mat det neste døgnet. Samme idé hadde de første kristne, de hadde kjærlighetsmåltider der fattige kunne bli mette.
Å spise et måltid sammen gjør at man automatisk setter ned tempoet og at man begynner å snakke sammen. Det var genialt gjort av Jesus å innstifte nattverden under påskemiddagen. Når man samles på den måten, kan man høre hvordan de andre har det, slik kan man for eksempel trøste hverandre eller be for hverandre. Å trøste og å be, er to av veldig mange verdier i NT som får mulighet under en middag.
Å bryte brødet, altså dele nattverd, er en troshandling der man uttrykker at man er så heldig at man får være en del av noe som er uten synd, selv om man selv er en synder.
"Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp". Symbolsk kan det se ut til at det er viktig at nattverdbrødet er ett brød som så deles i menigheten. Det skal ikke være mange små kjeks som er bakt hver for seg, for det kan i tilfelle symbolsk tolkes som mange små jesuser.
Matteus skriver om de usyrede brøds høytid:
"Mens de holdt måltid (eller: mens de spiste), tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
Legg merke til at det står "mens de holdt måltid", det er da Jesus deler ut brødet. Det er ikke brødet som er selve måltidet. Man kan si at brødet er en del av måltidet, men man kan ikke hevde at måltidet kun besto av en brødbit til hver.
Matteus fortsetter:
"Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.»
Kristen tro går ut på at Gud finnes, at mennesket er syndig, at Jesus er Gud som ofret sitt liv slik at kontakten mellom Gud og mennesker igjen kunne opprettes, og at dette offeret skjedde på et kors der Jesus blødde.
Deltar du i nattverden, sier du på en måte at "Ja, denne avtalen vil jeg gjerne være med på, nemlig at Gud tilgir mine synder."
Symbolikken med blod går også tilbake til jødenes flukt fra Egypt. Da fikk jødene beskjed fra Gud om at da påskelammet var slaktet, og som de skulle bli mette av, skulle de ta blod fra lammet og male rundt ytterdøra. Den natten døde de førstefødte egypterne, men jødenes førstefødte ble spart.
Symbolikken er overførbar til Jesus 1000 år senere. Da er det en kar som heter Johannes som ser Jesus komme gående. Johannes kaller da Jesus for "Guds lam". Symbolikken er at Jesus, som var helt uskyldig og uten synd, slik et lam er, skulle ofres og at hans blod kunne da sammenlignes med lammeblodet som jødene malte på døra for å beholde livet og for å slippe unna slaveriet for å være frie.
Flere år etter Johannes skriver Paulus: "For vårt påskelam er slaktet, Kristus."
Det hebraiske ordet Messias er på gresk Kristus. Paulus satt ikke til bords med Jesus den påsken, for Paulus ble kristen senere. Men brevet som Paulus sendte noen år senere, viser at han trodde at det var Messias som satt til bords den kvelden, for han kaller Jesus for Kristus.
Når Paulus skriver "For vårt påskelam er slaktet, Kristus." sier han også at de kristne i Korint er som usyret brød, altså uten synd som symbolikken var for slikt brød. Samtidig oppfordrer han dem til å rense ut den gamle surdeigen, for "Dere har sannelig ikke mye å være stolte av!" I menigheten i Korint var det kaos, folk både lå med hverandre og lå i rettssaker med hverandre. Med andre ord; selv om man tror på Jesus som vår frelser og at Gud dermed tilgir synder, og at man i Guds øyne dermed ses på som usyret brød, så skal man fortsatt forsøke å bli et bedre menneske.
Enkelte mener at når Jesus bruker ordet minne, så kanskje mener han også en indirekte deltagelse. For etter gammel tradisjon skulle hver nye jøde som selv ikke hadde opplevd flukten fra Egypt, men som spiste påskemåltidet flere generasjoner senere, anse det som om han hadde vært med på det opprinnelige påskemåltidet. Man skulle altså anse det som om man selv hadde deltatt i flukten. Derfor kan det hende at ordet minne også skal bety at vi som tror på Jesus, og som tror vi er "ett med ham", skal anse det som om at vi selv har vært på korset.
Paulus skriver til menigheten i Roma:
"Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden."
I gamle tider kunne også den jødiske husfaren ta på seg en hvit kjortel som tegn på at han var kveldens prest under det tradisjonelle påskemåltidet. Det er altså fra gammelt av tradisjon for at man ikke trenger en "proff" prest når man holder påskemåltid. Når de kristne senere holdt sine samlinger, er det ikke noe tegn til at det var prester der eller at de tok på seg hvit kjortel. De første kristne praktiserte "det allmenne prestedømme", det betyr at man ikke har behov for proffe prester. Hvem som helst kristen kan være prest når som helst og har rett til å døpe eller dele nattverd.
De kirkesamfunnene som i dag krever at det skal være en proff prest som deler ut nattverden, bryter både med jødenes skikk og de kristnes skikk.
Jesus innstiftet ikke nattverden inne i tempelet eller i en synagoge. Da den første vekkelsen kom i pinsen rett etter, og 3 000 ble kristne, gikk det derfor ikke lang tid før det var nattverd i flere hundre hjem, slik NT viser. "I hjemmene brøt de brødet". De første kristne hadde ikke særskilte prester, for Peter kaller alle kristne for prester. Man delte derfor nattverd i hjemmene uten proff prest.
Men i løpet av den lange kirkehistorien sluttet de kristne å samles i hjemmene. Den romerske keiser Konstantin begynte å bygge kirker. Etter hvert kom det kirkelig forbud mot å ha måltid i kirkene. Det er ikke så rart, for det blir så mye organisering når man samles i en kirke der flere hundre skal ha middag. Det er mye lettere å organisere middag med nattverd i et hjem, slik de første kristne praktiserte.
I kirkene endte man opp med å stå i kø for få en kjeksbit. I en periode fikk ikke menigheten nattverd i det hele tatt, det var forbeholdt prester og andre kirkelige statuspersoner. På et av de mest kjente kirkemøtene bestemte man utrolig nok at biskoper skulle få nattverden før prestene. Allerede tidlig i kirkehistorien ser man at skikkene er i konflikt med apostlenes lære.
Frelsesarmeen har et bra slagord der man først går inn for å stilne sulten til folk. Man orker ikke høre på teologiske utlegninger eller delta i samtaler dersom man er sulten og lurer på hvordan man skal skaffe mat det neste døgnet. Samme idé hadde de første kristne, de hadde kjærlighetsmåltider der fattige kunne bli mette.
Å spise et måltid sammen gjør at man automatisk setter ned tempoet og at man begynner å snakke sammen. Det var genialt gjort av Jesus å innstifte nattverden under påskemiddagen. Når man samles på den måten, kan man høre hvordan de andre har det, slik kan man for eksempel trøste hverandre eller be for hverandre. Å trøste og å be, er to av veldig mange verdier i NT som får mulighet under en middag.
Middag med nattverd binder også sammen GT og NT.
Under en middag kan man samtale, det gir også rom for mer presis undervisning. I antikken foregikk undervisning gjerne i form av en samtale. I dag går gjerne pastorer frem og tilbake på en scene og roper ut sin undervisning uten at det er mulig å komme med kommentarer, spørsmål, tillegg eller rettelser. Eller så har vi prester som ikke underviser i det hele tatt, men som heller preker om hvordan takle samlivet.
Under en middag kan man samtale, det gir også rom for mer presis undervisning. I antikken foregikk undervisning gjerne i form av en samtale. I dag går gjerne pastorer frem og tilbake på en scene og roper ut sin undervisning uten at det er mulig å komme med kommentarer, spørsmål, tillegg eller rettelser. Eller så har vi prester som ikke underviser i det hele tatt, men som heller preker om hvordan takle samlivet.
Det er mange grunner til at kristne bør finne frem igjen samlingsformen som de første kristne praktiserte. Mye av symbolikken blir også lettere å få med seg når man spiser en middag og har nattverd slik det er beskrevet i Bibelen.
Kommentarer