De tre F-ene som kan lamslå kirkemedlemmer: Frykt, familie og finans

"De tre F-ene" – dette uttrykket bruker et medlem av kirken Smiths Venner i en dokumentar fra NRK. Smiths Venner heter egentlig Brunstad Christian Church (BCC). Svært få av de 8000 medlemmene tør å uttale seg til NRK. Noen få responderte til journalisten med å si at de måtte være anonyme. Men selv det var ikke nok, et medlem svarte at samtalen måtte foregå gjennom en telefon som har skjult nummer. Likevel trakk flere kilder seg senere. 

Brunstad Christian Church har en samling med argumenter mot dokumentaren her.

Bildet er hentet fra Wikipedia og viser en del av bygningene som BCC består av.

Og med det forlater jeg temaet Smiths Venner og skriver heller mer om "De tre F-ene" som jeg tror enkelte menighetsmiljøer dessverre kan være preget av:

• Frykt
• Familie
• Finans

Hvis du tilhører et miljø som er preget av de tre F-ene, så oppfordrer jeg deg til å sjekke teologien som kirken forfekter. Det tar minst ett år. Kanskje tre. Vær tålmodig, for det er mye som må sjekkes og så mye som må avkodes.

Du kan også skaffe deg en kristen venn utenfor kirkesamfunnet og føre samtaler med denne slik at du får sett situasjonen utenfra.

F for frykt

Frykten blant kirkemedlemmene kan stamme fra teologien som ledelsen sprer fra talerstolen. I de mest ekstreme tilfellene sier ledelsen at hvis du ikke følger deres ordre, vil ulykker ramme deg. For eksempel amerikaneren John Bevere sier dette, han har solgt millioner av bøker. Det merkelige er at han med en slik ekstrem teologi likevel blir invitert til å tale for pinsevenner og andre i Norge.

Eller man kan spre frykt ved å være autoritær slik man har praktisert i Hillsong Norge hvor mange pastorer i år har sluttet i protest mot toppledelsen. I Hillsong sier man at du gjør opprør mot Gud hvis du ikke følger lederne. Legg merke til at da setter lederne seg på Guds plass, det er teologisk hersketeknikk. For å kunne avsløre slikt, må du selv bli interessert i teologi. 

Den kristne troen går ut på at Gud selv tok straffen som syndere skulle få. Men for å beholde makten over andre, kan pastoren spre en teologi om at nåden fra Gud henger løst. For å ikke miste nåden fra Gud, må man følge alle reglene i kirken samt ordrene fra pastoren. Igjen handler det om teologi.

Frykt kan også bestå i en redsel for overraskelser. Fordi kirken er hierarkisk, står ikke hvert medlem stødig i sin tro, for man er opplært i at den som er over har satt seg inn i teologien. Man stoler på at lederskapet tolker Bibelen riktig og deretter tar de riktige beslutningene. Hvis medlemmene bare følger tradisjonen og synger de samme sangene som i fjor, og endringene kun er noen ekstra scenelys og enda en røykmaskin, da føles det trygt. Derfor er det også så vanskelig å forlate menigheten, for man står ikke på egne bein i troen, for man er ikke opplært til også å være selvstendig midt i fellesskapet. 

Paulus i Bibelen oppfordret de første kristne til å undervise hverandre. Paulus skrev ikke at det er bare pastoren som skal undervise. Dette er bare et av mange teologiske poenger som peker i en annen retning enn kulturen som preger en del hierarkiske kirker.

I noen kirker kan medlemmene være frie mennesker når de spiller fotball eller griller pølser på leir eller sommerstevne. Men når det er snakk om å holde et innslag eller uttale seg om menigheten, da kommer frykten, man må for all del ikke utfordre lederskapet. 

Derfor får man høre fra medlemmene at det å være medlem, er kjempefint. Det er nemlig deler av menighetslivet som er helt topp. Samtidig ligger frykten der ved andre områder i menigheten.

F for familie

Ordet familie er et varmt ord for de fleste. Men i enkelte kirker kan det bli komplisert, det spørs hvilken kultur menigheten er preget av. Det kan være vanskelig å bytte kirke, for indirekte betyr det en kritikk av kirken man er medlem av. For hvis man bytter kirke, så må det jo ha vært noe galt med den første, ikke sant? Og det blir jo egentlig kritikk av familiemedlemmene som blir værende.

Når hele slekten er sterkt engasjert i en og samme kirke, da tilbringer man ikke bare hver søndag sammen i kirken, men man møtes også flere ganger i uken på kveldstid til ulike aktiviteter. Og på sommeren er man med på stevner som kan løpe i en uke av gangen, der er det mye moro for barna som kan spille fotball med søskenbarn og så videre. Man mister altså mye samvær med familie og slekt dersom man velger å bytte kirke. 

Er kirken organisert som et foretak med hierarki, da er det noen som får posisjoner og lønn og andre som må jobbe gratis på gulvet. Det hender kirker får innslag av nepotisme, altså at pastoren eller andre gir sine familiemedlemmer fordeler. Og det kan skape irritasjon og murring under kirkekaffen.

F for finans

Så var det den siste av de tre F-ene: Finans. De første kristne samlet noen ganger inn penger til fattige. Pengene gikk ikke til kirkebygninger, for det fantes ikke, pengene gikk altså ut av menigheten. 

De første kristne møttes på steder som ikke krevde at man måtte samle inn penger til selve samlingsplassen. Man møttes på stranden eller i hjemmene. De aller, aller første kristne var jøder, de møttes også på tempelplassen, men der var det tempelpoliti som ikke tillot hva som helst av arrangementer. Uansett var det gratis å være der, det var staten som hadde betalt for byggingen av dette fellestorget i Jerusalem. 

I en periode brukte Paulus en skole for å undervise, men det står ikke i Bibelen noe om penger i den forbindelse, så vi vet ikke om Paulus lånte den eller betalte leie. 

De aller første kristne ga gaver til apostlene slik at de kunne undervise, det var vanlig skikk i antikken at lærere fikk gaver. Bibelen gir hint om at gavene var små, det står at disiplene ikke led noen nød. 

Det er altså ikke slik at penger er noe som kristne må holde seg langt unna. Selv om de første misjonærene stort sett klarte seg selv med penger fra vanlige yrker, var det også helt i orden å hjelpe dem med mat, seng og noen ganger penger. 

Det var altså opprinnelig en forsiktig bruk av penger. Det var ikke nødvendig å samle inn penger til kirkebygninger eller pastorer, for man møttes i hjemmene og alle kunne ta ordet. 

Men hva skjer i enkelte kirker i dag? Jo, der sitter toppsjefen igjen med en stor villa og kanskje et jetfly etter å ha sagt at medlemmene må betale inn både tiende og mye mer til kirkekassen. Pengegavene går bare delvis til fattige, mesteparten går til lønninger og til å bygge et forretningsmessig foretak med barnehager, leirplasser, konsertsaler og så videre.

I talene sier lederen at pengene som folk tjener på jobben utenfor kirken, tilhører Gud eller må brukes i Guds rike. Deretter foretar lederen en teologisk tjuvkobling og sier at derfor må medlemmene gi penger til kirken som han er sjef for. Men hvis pengene tilhører Gud, da kan man vel sende dem rett til fattige? Hvorfor i all verden skal pengene innom pastoren og hans imperium?

"Alt er frivillig" hevder slike pastorer, men de manipulerer medlemmene med teologiske argumenter, retorikk og hersketeknikker. Eller triks.

Noen steder blir medlemmene også oppfordret til å ta opp private lån for at kirken skal bygge.

• Familie må låne 74.000 kroner for å gå i kirken.
• Slik blir gudstjenesten 40 prosent billigere 

Alternativet

Jeg sier ikke at alle kirker er preget av de tre F-ene. Men i enkelte miljøer betyr de tre F-ene at medlemmene er låst. Vel, det er en dobbelthet i det hele. Man kan føle det trygt når ledelsen tolker Bibelen for flere hundre eller noen tusen medlemmer. Man kan føle det godt når familien er i samme bygning, eller man kan føle seg fri når man spiller fotball med venner i menigheten. Og man kan føle at man gjør det rette når man låner penger for å gi til kirken. Men samtidig betyr de tre F-ene at man ikke blomstrer i de oppfordringene som Bibelen gir. For oppfordringene er umulig å leve ut innenfor kirken man er medlem av. Man er låst av kulturen og organiseringen.

Alternativet er ikke-hierarkiske samlinger i hjemmene. Der kan alle ta ordet og på den måten bli mer selvstendig. Man kan også følge oppfordringene fra Bibelen om å støtte hverandre. Og det hele er gratis.  Noen i samlingen kan eventuelt ta initiativ til å samle inn penger til fattige. Eller du kan på eget initiativ, uten å blande inn de andre, sende penger til noen som er i kristelig tjeneste.  

Men veien til slike samlinger er vanskelig, for man er opplært til helt andre ordninger, man er opplært til å ikke være selvstendig i fellesskapet. Man er opplært til å gjøre hva ledelsen bestemmer. Man er opplært til å godta ledelsens tolkninger av Bibelen.

Skal du ut av miljøer som er preget av de tre F-ene, kreves det først og fremst et oppgjør med teologien. Noen kaller det også et oppgjør med tradisjonene. Eller et oppgjør med verdiene.