Tok betalt for å ringe med kirkeklokkene ved begravelsen

I lange tider har man hatt nasjonale kirker som økonomisk har vært en blanding av bedrift og skattevesen. Gamle kirkebøker fra 1600-tallet viser hvem som ble begravet hvor. Men hvis de etterlatte ikke betalte for å ringe med kirkeklokkene under begravelsen, ble ikke navnet på den avdøde notert i kirkeboken.

Dette forteller lokalhistoriker Chris Nyborg i en video som Nasjonalbiblioteket har lagt ut på sine nettsider. Videoen handler om pestkirkegården i Oslo som var et smitteverntiltak.

De første kristne hadde ikke kirker eller kirkegårder, det var noe som vokste frem mange generasjoner senere. Å gjøre det kristne fellesskapet om til et foretak der man tok betalt for tjenester, ville ha vært en helt fremmed tanke for de første kristne. 

Det ville også ha vært helt fremmed å gjøre forskjell på folk, men slik gikk dessverre utviklingen, de rike fikk de beste plassene inne i kirkene. Noen av de rike fikk til og med bygge sin egen innendørs balkong med gardin og egen utgang slik at de kunne komme og gå under gudstjenesten slik det passet dem.

Denne kulturen finnes dessverre også i dagens kirker, på ulikt vis her og der. 

Les: Bedrift eller menighet?

Les: Den første kirken i Roma ble bygget av Staten

Les: Inngangsbilletter i kirkene - hvor mye markedskrefter er ok?

Er du interessert i pestkirkegården, kan du se filmen under.