BYGGE MENNESKER

Enkelte hevder at de første kristne hadde to hovedmøteplasser: Templet og hjemmene, og at disse to tilsvarer dagens gudstjenester og husgrupper. Sist leste jeg dette i et blad som pinsebevegelsen i Norge gir ut. Jeg er ikke enig. Ved å bruke ord som tempel og gudstjeneste gir man inntrykk av at de første kristne holdt samlinger inne i en religiøs bygning og at samlingene enten var identiske eller lignet de jødiske gudstjenestene. Slik rydder man teologisk vei for å bygge kirker og ha pastorhierarki, men da ender man opp med verdier som er i strid med NT. De første kristne holdt ikke gudstjenestesamlinger innenfor templets indre murer, det ville de aldri fått lov til. Alternativet var i tilfelle ute på den enorme tempelplassen. Men NT sier ikke at det ble holdt samlinger der som ligner på dagens gudstjenester.  NT plasserer for eksempel nattverden i hjemmesamlingene, ikke ute på torget/tempelplassen. Skal man bruke uttrykket ”templet og hjemmene” og hevde at dette tilsvarer ”gu...

Robert K. Greenleaf brukte begrepet tjenende lederskap i en artikkel i 1970. I utgangspunktet er det veldig mye bra med dette begrepet. Jeg er likevel kritisk til å bruke det i kristne menigheter, for man skal ikke ha ledere i menigheter. I følge definisjonen skal tjenende ledere være opptatt av at andre personer vokser, blir mer selvstendige, får bedre helse, blir friere, blir klokere og selv begynner å støtte andre på samme måte. Definisjonen sier også at man skal sjekke om effekten av lederens innsats er positiv eller negativ på de som er minst privilegert i samfunnet. Alt dette kan jeg juble hurra for. Det er bare ett ord jeg altså stusser ved, og det er ordet leder. I bedrifter er vi vant til at noen bestemmer. Lederen har retten til å skjære gjennom. Lederen må stake ut kursen videre. Lederen bestemmer hvilke produkter som det skal satses på og hvilke avtaler som skal inngås. Lederen lager budsjett og bestemmer hva hver enkelt skal få i lønn. Lederens rettigheter innebærer ...

Når man skal komme med tips, råd eller synspunkter om gudstjenestene i våre dager, er det fristende å ta utgangspunkt i nettopp dagens gudstjenester. Man sier for eksempel at presten bør oppføre seg slik eller sånn eller at presten bør ta opp tema a eller b i prekenen. Men i NT finner man hverken prester eller prekener i de kristne gudstjenestene . Utrolig nok er det til og med vrient å finne kristne gudstjenester i NT. Når folk i dag bruker ordet gudstjeneste, tenker man på kristne samlinger. Men når NT bruker ordet gudstjeneste, så er det mer snakk om å hjelpe fattige eller stille seg til disposisjon for Gud. IKKE PREKENER Ordet preken finnes ikke i NT. Det nærmeste ordet er forkynnelse , men det kobles til misjonering og reisevirksomhet, ikke til kristne menighetssamlinger. Man må virkelig nullstille seg før man leser NT, hvis man er på jakt etter tips og råd til kristne samlinger. NT MÅ VÆRE FORBILDET Dessverre er det svært vanlig å ta utgangspunkt i dagens opplegg når ma...

Ordet forkynnelse er i NT ikke koblet til menighetssamlinger, men ordet brukes om utadrettet og reisende virksomhet, og handler om å evangelisere overfor folk som ikke er kristne. Når folk i dag sier at forkynnelse skal være et hovedinnslag når en menighet er samlet, så har man ikke hentet inspirasjon fra Bibelen. Når en menighet holder samling/gudstjeneste, så er de fleste allerede kristne, derfor er forkynnelse unødvendig.  Paulus nevner andre innslag når en menighet er sammen, slik som for eksempel et ord til lærdom, en sang eller en oppmuntring, samt måltid, nattverd og samtale. NT viser altså en annen type menighetssamlinger (ikke-hierarkiske husmenigheter ) enn hva som er vanlig i dag (hierarkiske kirker) .  FORKYNNE = KERUSSO  Ordet forkynne er oversatt fra det greske ordet kerusso (kerysso). I norske og engelske bibler brukes ordet forkynne også noen ganger når det ikke står kerusso, så man må sjekke gresken i hvert tilfelle.  Listen under viser keru...

Tenk deg at Nils har invitert noen venner på middag hjemme. Den ene gjesten er pensjonist og har fått beskjed om å ikke løpe til bussen på grunn av dårlig hjerte, derfor kommer han en halv time for tidlig til middagen. En suppe småputrer på kjøkkenet og pensjonisten fristes til å servere seg selv med en gang, men så tenker han at det ville være uhøflig, han venter heller til de andre gjestene har kommet. Så kommer en del gjester ganske presis og stuen fylles opp. Praten går lett og det slås noen vitser som skaper latter. Men Bjarne har ikke dukket opp ennå. Ett kvarter senere sier en av gjestene: ”Å, nå er jeg sulten, gitt.” Nils svarer: ”Jeg synes vi skal vente på Bjarne, kanskje han bare sitter fast i trafikken.” Akkurat da tikker det inn en melding på telefonen: ”Sjefen tvang meg til å levere rapporten allerede i dag. Er på vei, 10 minutter unna. Bjarne.” En halv time forsinket starter måltidet. Fordi det er en vennemiddag, og man er høflige, ventet man til alle var kommet. Det...

  Dagens moderne samlinger er svært ulik samlingene til de første kristne slik de beskrives i NT. I dag foregår mye på en scene inne i en kirke, gjerne med tyngdepunkt i prekenen.  Opprinnelig var det derimot vanlig med måltidssamlinger og samtaler i hjemmene. 
 
Jeg mener ikke at hjemmene eller måltidet er en kristen plikt. Nei, man må starte dypere. Man må starte med oppfordringene som NT kommer med, og deretter bruke rammer som gir rom for å leve ut oppfordringene. Ender man opp med at en fiskebåt er et fint sted å samles, så gjerne for meg. 
 
 En oppfordring i NT er at man skal bære hverandres byrder og trøste hverandre. Er det lett å leve ut dette i en vanlig gudstjeneste? Nei, det er ikke lett, for gjennom hele gudstjenesten legges det opp til at man ikke skal snakke sammen. Jeg snakker om gjennomsnittsmenigheten, det fins kanskje unntak her og der.
   Man kan hevde at ingen av verdiene eller oppfordringene i NT skal leves ut i gudstjenesten, og a...

Vi har oppfordringer om ikke-hierarki fra Jesus, Peter, Paulus og Jakob i NT, man skal ikke bruke makt, og heller ikke gjøre tjeneste av tvang. Når det er kristen samling, skal det ikke være noen der med religiøse monopoler til å preke eller døpe. Peter oppfordrer alle kristne til å være prester. Jakob skriver at man ikke skal gjøre forskjell på folk og samtidig kalle seg kristen. Og Paulus argumenter på en slik måte at man er nødt til å utelukke at noen i menigheten hadde enerett til å dele ut nattverd. Alt dette tilhører samme landskap. Det kan oppsummeres med at som kristne skal vi kalle hverandre for søsken.
 På nettet leste jeg om en katolsk prest som ble forflyttet til en annen menighet mot sin vilje. Biskopen bestemmer altså over presten. Jeg mener dette bryter med det ikke-hierarkiske budskapet i NT. 
 I Den norske kirke er det mange hierarkiske regler i presteloven. Her er noen eksempler: «Presten skal også utføre andre gjøremål som er eller måtte bli pålagt ved lov elle...