Hvem bør ansettes først i en menighet?

I Den norske kirke er det 8.000 ansatte. Det er 1.300 menighetsprester, 210 diakoner og 900 kirkemusikere. Dette bildet er noe skeivt fordi prester er i full stilling og musikere i deltidsstilling. Men uansett viser det hva man anser som viktig, altså hvilke tjenester som man sikrer med økonomi og ansettelsesavtaler. Man klarer ikke se for seg en samling uten flott musikk, derfor gjør man en avtale med en person som lover å møte opp hver gang mot betaling. Slik er det ofte også i frimenigheter.

Urmenighetene hadde ikke ansatte, men de kunne støtte andre kristne som hadde omreisende tjeneste ved å låne ut gjesterommet og utstyre dem for reisen videre til neste menighet. Jeg tror det er meningen at vi skal ha stor frihet til å finne økonomiske løsninger i dag, men jeg tror det er lurt å stanse opp og se for seg en menighet som er to timer gammel. Hva er det første man bør prioritere? Hvilke tjenester må fylles først? Hva er det som må sikres? Hva er fordeler og ulemper ved å ansatte folk? Hvor langt ned på listen kommer organist hvis man tenker menighet helt fra bunnen av?

Den listen man lager til den to timer gamle menigheten, bør man så ta med seg til den 100 år gamle kirken og sammenligne. Bør man omprioritere?