26 påstander om urmenighetene

Jeg tror de kristne urmenighetene hadde andre verdier, tjenester og rammer enn hva vi har i dag. Under viser jeg 26 påstander som jeg begrunner ut fra NT.

Jeg har Skriften alene som prinsipp, derfor legger jeg ikke vekt på Tradisjonen. For i brevene som ble skrevet etter at alle de første apostlene var døde, ser man en hierarkisk utvikling der de opprinnelige verdiene fjernes. Dette utvikler seg til rangorden, kvinnenekt, tvang og inkvisisjon. Men ved å holde seg til NT, er man trygg på at man leser om urmenighetenes verdier og rammer, for brevene i NT er skrevet av apostlene eller deres nærmeste medarbeidere.

Man finner urmenighetslivet i NT på tre måter:
I) Uttrykt som verdier
II) Bokstavelig
III) Indirekte og logisk

Påstandene under er i tre klasser:
a) 100 % sikkert (hvis man stoler på NT)
b) Kun den mest sannsynlige modellen/verdien
c) Kun en god teori

Ved de få påstandene som er kun en god teori, må man i tilfelle møte den motsatte teori med samme krav til dokumentasjon.

26 PÅSTANDER OM URMENIGHETENE
1) De første kristne holdt samlinger i hjemmene.
2) Et måltid var en del av samlingen.
3) Personer med svært forskjellig kulturbakgrunn var deltagere i samlingen.
4) Ordet var fritt, alle i samlingen kunne komme med innslag
5) Det var ikke møteledere i samlingen, men husverter samlet flokken.
6) Storsamlinger var sjeldne.
7) Gjestfrihet var viktig.
8) Hverandre-verdiene var viktig.
9) Prest, biskop, pastor, husvert og eldste var samme tjeneste
10) Det var ikke rangorden eller hierarki
11) Initiativtageres verktøy var å være forbilder
12) Kvinner var i alle tjenester
13) Nymfa og Priska var pastor/biskop
14) Junia var apostel
15) Diakonenes tjeneste skjedde i diakonenes hjem
16) Man behøvde ikke tittel for å døpe
17) Man behøvde ikke tittel for å misjonere
18) Folk kunne gjerne ha flere tjenester
19) Det virkelige allmenne prestedømmet var i funksjon
20) Man hadde ikke kirker
21) Man hadde ikke kirkesamfunn
22) Hver menighet (ekklesia) var selvstendig
23) Samtidig utgjorde alle kristne på jorda én ekklesia
24) Undervisning kunne skje i hjemmene og i offentlighet
25) Man skulle undervise hverandre og rettlede hverandre
26) Det var vanlig at omreisende kristne team besøkte menighetene

(Jeg begrunner påstandene under.)

Jeg tror ikke kristne i dag har plikt til å kopiere urmenighetene i detalj. Når de første kristne holdt sine samlinger i hjemmene og unnlot å bygge kirker, så er vi frie til å velge andre løsninger i dag. Men man bør passe på at man ikke mister verdiene på veien. Når man i dag bygger kirker med scener og har en pyramidestruktur i tjenestene, dukker det opp en del uheldige bivirkninger:

• Folk blir dårligere sett (mindre kjærlighet i menighetslivet)
• Folk får saktere livsutvikling (i sitt forhold til Jesus, seg selv og andre)
• Det virkelige allmenne prestedømme har bremsene på
  

Kort fortalt bør man bygge mennesker, ikke bygge menigheter. For menighetsliv består av å bygge mennesker, derfor holder det å ha fokus på å bygge mennesker. Med en gang man sier man skal bygge menighet, så skifter man verdier, da leter man etter de sterkeste i flokken, det vil si de som kan bidra på scenen og i virkegrenen.

Derfor har jeg landet på denne løsningen for menighetsliv:

• Ikke-hierarkiske organiske selvstendige hussamlinger med måltid inkludert.
• Disse besøker også andre slike på kryss og tvers
• Og man har noen sjeldne storsamlinger på kryss og tvers som et tillegg.
• Dette kombineres med privatisering av tjenester som sangkor, forlag og nødhjelp, slik at ikke alt ligger innunder en stor menighetsparaply.
  

BEGRUNNELSE FOR HVER PÅSTAND:

1) De første kristne holdt samlinger i hjemmene
Bibelsteder finner du her.

2) Et måltid var en del av samlingen
1. Korinterbrev 11,17-33. Kun vers 33 gjengis her: "Derfor, mine søsken: Når dere kommer sammen for å holde måltid, så vent på hverandre!" I setningene foran kommer det frem at nattverden var i forbindelse med et skikkelig måltid.

3) Personer med svært forskjellig kulturbakgrunn var deltagere i samlingen
1. Korinterbrev 12,13: "For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke."

Paulus fra Tarsus og Barnabas fra Jerusalem er på misjonsreise i Makedonia, en romersk koloni: Apg 16: "Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. (...) Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba oss: «Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun overtalte oss til det."

4) Alle i samlingen kunne komme med innslag (et ord, en sang osv)
1. Kor 14,26: "Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp." Vers 29-30: "La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie."


5) Det var ikke møteledere i samlingen, men husverter samlet flokken
Les punkt 4 over. Paulus skriver brev til den kaotiske menigheten i Korint. Paulus nevner ingen møteleder. Han hadde god grunn til å nevne en møteleder hvis det var vanlig med slike i menighetene, for denne menigheten hadde rotete samlinger. Ikke bare hopper Paulus over å nevne en møteleder, men han formaner ut fra at en slik tjeneste ikke eksisterte. Han sier at når den ene har et innslag, må den andre ti stille. Menigheten skulle altså i fellesskap, med høflighet og kjærlighet, holde orden.

Det er vanlig fra hierarkitilhengere å kreve at før de godtar at kvinner kan ha en tjeneste, så må de finne en tekst i NT som sier rett ut at en kvinne sto i en slik tjeneste. Med en slik type argumentasjon, møter de seg selv i døra. For det står ikke rett ut at det var møteledere samlingene. Ergo må hierarkitilhengerne si nei til møteledere.

Husvertpoenget behandler jeg lenger ned i teksten.

6) Storsamlinger var sjeldne
Da apostlene kalte sammen menigheten til diakonvalg (Apg), så gjøres det et nummer ut av at apostlene kalte inn hele menigheten. Hvis det det var ukentlige storsamlinger, kunne apostlene bare ha ventet et par dager til neste storsamling. Det hadde ikke vært nødvendig å kalle sammen hele menigheten utenom rutinene. Og det hadde ikke vært nødvendig å poengtere i teksten at det var snakk om en storsamling. Det var altså ikke vanlig med storsamlinger.

Samme forhold ser vi da Barnabas og Paulus kommer tilbake til Antiokia-menigheten etter å ha vært i Jerusalem (Apg 15,30). Og det samme er tilfelle da de hadde vært på en misjonsreise (Apg 14,27). Hvis det var obligatoriske ukentlige storsamlinger kunne de bare ventet til neste samling som kom om noen få dager.

Når Jerusalem-menigheten møttes daglig på tempelplassen etter sjokkvekkelsen med tre tusen som ble døpt, så var dette ikke hele menigheten. Da hadde det vært unødvendig å kalle sammen hele menigheten for å foreta et diakonvalg.

Når Tertius omtaler husverten Gaius, så presiserer han at det er snakk om hele menigheten. Altså til forskjell fra hver enkelt husmenighet. Mellom linjene skjønner man at storsamlinger ikke var hyppig.

Et sted skriver først Paulus om menighetens samlinger, så bruker han plutselig uttrykket hele menigheten. Dette for å øke kraften i argumentasjonen angående hvor dumt det er hvis alle taler i tunger på samme tid. ”Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden? (1. Kor 14:23). Også her leser man mellom linjene at storsamlinger var sjeldnere enn småsamlinger.

7) Gjestfrihet var viktig
Rom 12,13: "Legg vinn på gjestfrihet".
Hebr 13,2: "Glem ikke å være gjestfrie"
1 Pet 4,9: "Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage."

8) Hverandre-verdiene var viktig
Disse verdiene går ut på at alle hjelper alle på kryss og tvers og ikke etter en lederstruktur. Dette gjaldt også undervisning og rettledning. Les her.

9) Prest, biskop, pastor, husvert og eldste var samme tjeneste
At alle disse var samme tjeneste, kommer frem slik:

• Tilsynsmann (Gresk: episkopois -> biskop)
• Eldste (Gresk: presbuteros -> prest)
• Hyrde (Gresk: poimen. Latin: pastor)

Så kan vi lese i Apg kapittel 20 der Paulus snakker til de eldste og ber dem være tilsynsmenn og hyrder:

"Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens ELDSTE. Da de var kommet, talte han til dem: (.....) Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være TILSYNSMENN for! Vær HYRDER for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod."

Man må legge merke til at Paulus her snakker til SAMME PERSONER. En prest kan ikke være over en biskop. En biskop kan ikke være over en prest. En pastor kan ikke være over prest. Alt er samme tjeneste og samme personer. Det er bare forskjellige ord på akkurat det samme.
At vi kan ta med også husvert i alle disse synonymene, kommer indirekte frem. Siden det ikke fantes kirker, mener jeg man logisk kan koble denne tjenesten til dem som åpnet hjemmene for menigheten. Det kommer frem slik:

• Peter sier i 1. Peter 5: "Vær hyrder for den Guds flokk som dere har HOS DERE!"
• Eldsteoppskriftene til Paulus har koblinger til den eldstes eget hjem: 1. Tim 3,4: "Han må ta vare på sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. Dersom han ikke klarer å ta vare på SITT EGET HUS, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?"
• NT sier ingenting om kirkebygninger (altså måtte de eldste enten a: møte opp hjemme hos noen, eller b: åpne sine egne hjem, eller c: utøve sin omsorgsfunksjon utenom samlingene)
• NT nevner mange HJEMMESAMLINGER (se påstand nr 1)
• Paulus kobler menighet til hjemmene (se lenken i i påstand nr 1)
• HILSER IKKE TIL PASTORER: Paulus hilser aldri til konkrete personer med titler som pastor/biskop/eldste osv, men han hilser til konkrete personer som åpner hjemmene (husverter). Hvis husvertene ikke var eldste, hvorfor "glemmer" Paulus å hilse til de eldste? Dette er dillema-situasjon for hierarkitilhengere som må velge mellom: a) Paulus var uhøflig. b) Eldstetjenesten var ubetydelig. c) Edstetjenesten gikk ut på å være husverter og dermed ikke noe svære greier. Uansett ender man opp med en type mikrobiskoper. Og det passer bra med Apostlenes gjerninger som forteller at Paulus tilkalte seg mange biskoper fra samme by (se lenger opp). Også dette poenget må i tilfelle slås tilbake av hierarkitilhengerne som mener husvert og biskop er to tjenester.
• LOGIKKEN I HILSNINGENE: Når Paulus hilser på en generell måte, hilser han til biskoper (uten navn, men som en generell tjeneste), men da hopper han samtidig over å hilse til husmenighetene, hvorfor? Jo fordi ved å hilse til biskopene, har han allerede hilst til husmenighetene. Det samme skjer motsatt. Når han hilser til husmenigheter, dropper han å hilse til biskoptjenesten på en generell måte. Eksempel fra Fillipperbrevet: "Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og menighetstjenere." Her hilser han til tilsynsmenn (biskoper), men hopper over husmenighetene (husvertene). Hvis man skal bygge opp en alternativ teori, må man finne alternative logiske løsninger på alle disse punktene.

Les også her. Og her. Og her.

10) Det var ikke rangorden eller hierarki

a) Galaterne 3,28: "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus."

b) Påstand nr 4 viser at alle kunne delta uten å bli filtrert av møteleder

c) Påstand 9 viser at det ikke var hierarki mellom biskop og prest, for det var samme tjeneste.

d) Opplistningene av tjenestene følger ikke et fast mønster og indikerer derfor ikke-hierarki.

e) Jesus sier i Matteus 23,8-12: Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus. Den største blant dere skal være deres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt."

f) Jesus sier i Lukas 22,24-26: "Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og den som hegeomai [a) går foran b) er veileder c) er leder] skal være som en tjener." Les mer om hegeomai her og her. At man tar et initiativ eller er veileder, betyr ikke at man har gjennomskjæringsrett over andre.

g) Peter sier i 1. Peter 5: " Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken." Altså: Ingen skal tvinge noen til å være hyrde. Og ingen hyrde skal være sjef over flokken. Man skal altså være tjenerhyrde og ikke lederhyrde.

f) Paulus sier om eldstetjenesten: "Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv."

Paulus sier altså at ingen skal være over eldste for eldste skal være herre over seg selv. Og Peter sier at eldste ikke skal være herrer over menigheten.

Altså: Ingen over + ingen under = ikke-hierarki.

g) Paulus sier i 2. Kor 1, 24: "For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden."

f) NT drukner i ordet tjener (164 ganger), mens ordet leder brukes reellt sett kun én gang positivt. Det sier noe om landskapet man beveger seg i.

Litt forklaring til dette: Greske ord som har flere betydninger, for eksempel veileder/ta vare på/sjef/støtte/ta hånd om/ta initiativ oversettes ofte til "leder", derfor bør ikke ord med flere betydninger telles med pga usikkerheten. Men hvis vi likevel tar dem med, så viser statistikken at ordene lede/leder/lederne/ledere står 34 ganger, men disse er stort sett negative for det er snakk om "villede" og "folkets ledere" osv. Kun syv ganger står ordet leder nevnt på en positiv måte. Spiller tjenere fotballkamp mot ledere, vinner tjenerne uansett 164-7. Når man fjerner de usikre ordene som har flere betydninger, vinner tjenerne 164-2.

Selv om man godtar leder som korrekt oversettelse, ser man av sammenhengen at det aldri er bevis for gjennomskjæringsrett.

g) Paulus bruker aldri hierarki-ordet arche som lå naturlig i samfunnet og i den jødiske religionen. I dag bruker vi erkebiskop osv, men noe slikt brukte ikke Paulus.

h) De første kristne kvittet seg med tjenesten øversteprest

i) Peters 1. brev 2,9: " Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap." Alle er prester, dette er det allmenne prestedømme.

h) De eldste bestemmer aldri noe over menigheten. NT kjenner ikke til at noen enkeltperson blir kalt for biskop/pastor/prest og at en slik person tar initiativ eller bestemmer noe, heller ikke et menighetsstyre/eldsteråd.

De gangene for eksempel personer ble utsendt, ser vi i NT at det var etter en slags organisk innfallsmetode:

• Vanlige kristne (ikke eldsterådet) tok selv initiativ til å reise rundt omkring i en slags misjons- og evangelisttjeneste.
• Jerusalemmenigheten (ikke eldsterådet) sendte Barnabas til Antiokia
• Barnabas (ikke eldsterådet) sendte seg selv videre til Paulus
• Disiplene i Antiokia (ikke eldsterådet) sendte penger til et katastrofeområde
• Misjonærteamet (ikke eldsterådet) sendte Paulus til kysten
• Den hellige ånd (ikke eldsterådet) sendte Ananias til Paulus
• Noen kristne menn (ikke eldsterådet) sendte Paulus til Tarsos
• Peter (ikke eldsterådet) sendte et helt gravfølge ut av et hus
• Menigheten (ikke eldsterådet) sendte Paulus og Barnabas fra Antiokia til Jerusalem
• Et ”kjempeseminar” (ikke eldsterådet) sendte Barnabas, Paulus og andre ut av Jerusalem. Riktignok var eldste involvert, men det var sammen med mange andre.
• Den hellige ånd (ikke eldsterådet) sendte Filip og Timoteus, Paulus osv
• Paulus (ikke eldsterådet) sendte seg selv ut for å besøke nyetablerte menigheter

11) Initiativtageres verktøy var å være forbilder
1. Peter 5,3: "Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken."

12) Kvinner var i alle tjenester
I utgangspunktet burde vi ikke forvente å finne kvinner i mange tjenester i NT. For i antikkens samfunn var det menn som hadde utdannelse og makt. Kvinner ble undertrykt. Skulle man være misjonær, burde man ha satt seg inn i Skriften, men kvinner ble av samfunnet nektet utdannelse. Og skulle man være biskop, altså husvert/hyrde og samle en flokk, burde man eie sitt eget hus, men kvinner sto som regel ikke i en slik posisjon. Mot alle odds finner vi kvinner i alle tjenester. Her og der fantes det nemlig kvinner som hadde utdannelse, drev egen forretning, eide sitt eget hus og var enten gift med en kristen mann eller var singel og dermed fri til å invitere folk hjem.

Lydia var forretningskvinne og eide sitt eget hus. Det står: "Sammen med alle i SITT HUS ble hun døpt." Sitt hus betyr antagelig også personene som holdt til der, ikke bare bygningen. Derfor var hun i posisjon til å invitere misjonærer og andre til å bo hjemme hos seg.

Da misjonærene kom ut fra fengselet, dro de til tilbake Lydia. Hun ser ut til å være den første som ble kristen i dette området, og med hennes selvstendige posisjon med eget hus og forretningsdrift må vi anta at hun fortsatte å samle kristne i hjemmet også etter at misjonærene dro videre. Eller mener du virkelig at måtte hun stenge dørene og vente til en mannlig pastor dukket opp? Nei, selvsagt ikke. Den som åpner hjemmet og samler flokken, er pastor, det vil si hyrde.

Motargumentene er gjerne at det står ikke rett ut i NT at Lydia var pastor. Da spør jeg: Kan du nevne en eneste mann som ble kalt for pastor? Ikke det? Nei, da kan vel ikke menn være pastor heller da?

Disse "rett ut"-kravene fra dem som nekter kvinner å være i tjeneste, tar utgangspunkt i en påstand om at de første kristne tenkte hierarkisk. Men hvis man tar som utgangspunkt at det var ikke-hierarki, så faller også eventuelle poenger med å ha strenge skillelinjer mellom tjenestene. For hvis pastoren ikke har noe makt, hva er da poenget med at pastoren må være av et bestemt kjønn? Derfor må poengene ved punkt 10 og 11 først tilbakevises, for i det hele tatt danne et logisk grunnlag for å argumentere mot punkt 12.

Paulus hilser til mange kvinner i sine brev. En kvinne satt i fengsel sammen med ham, hun hadde antagelig misjonert sammen med Paulus og blitt arrestert. Den opplagte situasjonen er at hun var misjonær, altså apostel. (Gresk: apostel. Latin: misjonær.) Men man kan selvsagt så tvil om alt. Kanskje hun bare kom med matpakke til Paulus? Slik pleier hierarkitilhengere å argumentere. De kan overbevises at Junia var apostel fordi ordet apostel brukes i hennes forbindelse, men da sier de at hun var ikke "ekte" apostel, hun fraktet nok bare brev for Paulus eller noe sånt. Hvor i NT står det at hun fraktet brev? I debatter må jeg altså argumentere mot usynlige brev og usynlige pastorer...

Paulus kaller Timoteus for synergos, dette er et ord som indikerer at man hjelper hverandre på like fot. Både Paulus og Timoteus var misjonærer, eller apostler som det heter på gresk. Også Priska blir omtalt som synergos av Paulus.

Hvis man har et ikke-hierarkisk utgangspunkt, faller puslespillet fint på plass. Priska var både pastor og misjonær. Hun åpnet hjemmet og holdt samlinger, og hun var på misjonsreiser.

Hvis man har er hierarkisk utgangspunkt, får man et problem med å tegne opp et organisasjonskart med alle tjenestene som er nevnt. Var for eksempel lærer over evangelist, eller var evangelist over lærer?

Med et hierarkistisk usikkert utgangspunkt, begynner hierarktilhengerne å så tvil om alt som gjelder kvinner og kreve at ved hver eneste tjeneste så må det stå rett ut at en kvinne hadde akkurat den tjenesten. Men med et slikt syn slipper man ikke unna logiske problemer. Som sagt hilser Paulus ikke til en eneste pastor med navn. Hvor er alle disse mannlige pastorene? Hvis de var ledere, er det svært merkelig at Paulus ikke hilser til dem.

Men Paulus hilser til mange husverter med navn. Jeg mener det er logisk at det var disse som var pastorer, det fantes jo ikke kirker den gangen. Blant disse husvertene finner vi kvinner, ergo var kvinner pastorer. Hierarkitilhengerne må komme med en logisk forklaring om hilsepolitikken til Paulus og "de usynlige pastorene".

Jeg vet egentlig ikke hva som er verst for hierarkitilhengerne, at kvinner var pastorer eller at pastorer ikke hadde noe makt...

Jeg mener det var slik:

• Priska = pastor/lærer/apostel (åpnet hjemmet, underviste den lærde Apollos, var Paulus' synergos i misjon)
• Junia = apostel (se punkt 14)
• Føbe = diakon (det står rett ut i NT)
• Nymfa = pastor (vises ved at det er ingen annen pastorkandidat i den menigheten)
• Lydia = pastor (fordi hun åpnet hjemmet og samlet en flokk, og man må anta at hun fortsatte med det etter at misjonærene reiste videre)
• Se andre kvinner Paulus hilser til i synergos-linken over

13) Nymfa og Priska var pastor/biskop

Med pastor/biskop mener jeg husvert slik jeg har forklart lenger opp.

Priska og Nymfa holdt hussamlinger, se lenken i påstand 1. Paulus kaller dette for menighet og nevner ingen andre pastorkandidater. Priska var pastor sammen med mannen sin Akvillas. Teoretisk kan man da hevde at det var Akvillas som var pastor og Priska var bare pastorfrue. Men i de fleste gangene Paulus nevner dette ekteparet, så nevner han Priska først.

De oppfordringene som gis om at kvinner skal underordne seg sine menn, gjelder kristne kvinner gift med ikke-kristne menn. Bakgrunnen var et håp om at også ektemannen skulle bli en kristen. Og kvinnene hadde uansett små sjanser til egen husholdning. Men når begge var kristne, slik som Priska og Akvillas, så er det snakk om gjensidig underordning slik oppfordringen lød til menighetene: "Underordne dere hverandre".

Hos Nymfa og Lydia nevnes ingen mann, så de var etter all sannsynlighet single. Hos Lydia brukes tilfeldigvis ikke ordet menighet. Slik er det også med Paulus, det står ikke i hver setning at han var apostel. Men hvis man absolutt må ha det i klartekst, så bruker Paulus ordet menighet om samlingene hjemme hos Nymfa. Og hvis hun ikke var pastor, hvem var det da? Hierarkitilhengerne bygger sin argumentasjon på usynlige personer som Paulus ikke engang gidder å hilse til. Min argumentasjon bygger på personer med navn og hjem.

Enkelte mener at Nymfa egentlig var en mann, for i en del yngre håndskrifter er hun blitt til en mann. Men i de eldste håndskriftene er hun en kvinne. Dette kommer frem fordi det står hennes hus. Nesten alle bibler har derfor Nymfa som kvinne. Noen unntak, for eksempel King James som bruker en yngre teksttradisjon, samt svenske og danske bibler, har Nymfa som mann.

Paulus hadde ofte et maskulint språk, han levde jo i antikken hvor kun menn hadde utdannelse og var i posisjoner i samfunnet. I sin oppskrift på gode diakoner skriver han derfor på en maskulin måte. Men så ser vi et annet sted at han anbefaler kvinnen Føbe som diakon. Da han skrev diakonoppskriften på en maskulin måte, mente han altså egentlig begge kjønn.

Dette åpner for at han mente det samme med sin maskuline eldsteoppskrift (pastoroppskrift/presteoppskrift). Og den åpningen stemmer bra med at det finnes ingen andre pastorkandidater enn kvinnen Nymfa i menigheten hjemme hos henne.

Hilsningene til Paulus er logisk slik at husvert = eldste. Og at eldste er det samme som pastor/prest, står rett ut i Apostlenes gjerninger. Dette viser at pastor/prestetjenesten ikke var slik som i dag der pastoren/presten administrerer en stor kirkebygning med mange virkegrener og ikke vet hvordan uken til medlemmene har vært, og er juridisk ansatt med lønn. Den opprinnelige pastor/prestetjenesten gikk ut på å åpne hjemmet og samle en flokk kristne, men ikke bestemme over flokken eller ha monopol på lære eller prekener, men å vise omsorg for flokken.

Både verdimessig og logisk mener jeg Bibelen viser at kvinner kan og bør være prest/pastor. Men tjenesten bør ikke være som i dag.

14) Junia var apostel
Det står i NT at Junia hadde et godt navn blant apostlene. Debatten om Junia skjer i to trinn:

Var hun kvinne eller mann?
En mannsutgave av Junia-navnet fantes ikke i samfunnet på den tiden da brevet ble skrevet. Ergo må hun ha vært en kvinne. I de eldste håndskriftene (papyrus P46) kalles hun Julia (med l), altså en kvinne. Det var først etter 1000 år at man begynte å så tvil om Junia var kvinne eller mann. Da flyttet man et typografisk tegn i selve navnet slik at hun ble til en mann.

I den norske bibelen står det kvinne, men i dansk og svensk bibel står det mann.

Var hun apostel eller ikke?
Ved dette punktet er det preposisjonen man diskuterer. Var hun bare godt likt av apostlene, eller var hun selv en apostel og godt likt av de andre apostlene? I den forbindelse er det interessant å lese de norske katolske nettsidene som skriver slik: «Hils Andronikos og Junias, mine frender, som har sittet i fengsel sammen med meg, de er høyt ansette apostler, og har vært kristne lenger enn jeg.» Katolikkene mener altså at preposisjonen viser at begge er apostler. Men de velger at Junia er mann, selv om et slikt mannsnavn ikke fantes på den tiden brevet ble skrevet. Les mer her og her.

15) Diakonenes tjeneste skjedde i diakonenes hjem

• Oppskriften på en god diakon som Paulus gir, har koblinger til diakonens hjem.
• Paulus kaller Føbe for diakon og sier at hun beskyttet/sto foran/tok vare på ham og mange andre. Dette indikerer at hun eide et eget hus og gjorde sin tjeneste der. Hvordan kunne hun ellers beskytte mange personer?
• De første syv diakonene var syv. Hvorfor syv? De skulle ta seg av matutdeling til fattige. For at det ikke skulle bli opphold i matutdelingen fikk de ansvaret for en dag i uka hver. Det siste står ikke i NT, men er en teori jeg har. For NT nevner ingen bygning de drev matutdeling fra. Tempelet drev riktignok matutdeling, men de kristne kunne ikke overta den.
• Når jeg først skriver om de syv første diakonene, må jeg ta med et annet poeng: Mange hevder at det var apostlene som pekte ut de første diakonene. Men les Apg på nytt. Det var menigheten som valgte diakoner. Når man har et hierarkisk syn, så får man noen ganger ikke med seg hva som faktisk står i teksten. Apostlene kom heller ikke med et diktat, de kom med et forslag. Og menigheten syntes forslaget var bra.

16) Man behøvde ikke tittel for å døpe
Det var en disippel som døpte Paulus. Ikke en eneste leder er nevnt i teksten. Les mer her om de paradoksale "ordningene" kirkesamfunn har.

17) Man behøvde ikke tittel for å misjonere
Apostlenes Gjerninger forteller om at da forfølgelsene startet mot de kristne, var det bare apostlene som ble igjen i byen. De andre kristne flyktet, men benyttet også muligheten til å forkynne.

18) Folk kunne gjerne ha flere tjenester

• Peter var både eldste og apostel
• Filip var både evangelist og diakon
• Priska var både husvert (biskop), lærer og apostel
• Timoteus var både apostel og evangelist
  

19) Det virkelige allmenne prestedømmet var i funksjon
Les her.

20) Man hadde ikke kirker
NT sier ikke et ord om kirkebygninger. Heller ikke historisk forskning har funnet noen kirkebygninger tilhørende de første apostlenes tid. Det er funnet en bygning fra 200- eller 300-tallet som kanskje kan være er en kirke, men dette flere generasjoner etter urmenighetene.

Dette betyr ikke at kristne i dag er pliktige til å samles i hjemmene. Men det sier noe om hvordan de første kristne prioriterte.

Paulus brukte en skole(-bygning) til undervisning ett sted. Og han dro innom lokale jødiske synagogene for å evangelisere. Teater, kafé, offentlig bad, religiøse hus osv var vanlige bygninger på den tiden. Men egne bygninger for kristne menigheter nevnes ikke i NT.

21) Man hadde ikke kirkesamfunn
Paulus er ikke negativ til at kristne i en by holder samlinger hver for seg i mindre grupper i hjemmene, for han hilser jo med positiv tone til slike grupper. Men han likte ikke at folk grupperte seg under ledere og lagde grupper på den måten. (1. Kor 1)

Kirkesamfunn betyr at man stenger andre kristne ute slik at man ikke kan dele nattverd med hverandre eller fritt la folk preke.

22) Hver menighet (ekklesia) var selvstendig
En menighet er kort sagt en gruppe kristne. Denne gruppen kan endres fra gang til gang. "Der hvor to eller tre er samlet". Ordet ekklesia er et ikke-religøst ord og indikerer at ingen står over gruppen. Les her.

23) Samtidig utgjorde alle kristne på jorda én ekklesia
Se samme lenke som i punkt 22. En gruppe kristne har bare myndighet over det de sammen blir enige om. Paulus kaller både små og store grupper for ekklesia. Vi skal altså tenke organisk. Med en verdenspave kan man riktignok få til én verdenskirke, men da er ikke alle småkirkene selvstendige slik Paulus ordlegger seg. Den eneste måten å få til begge deler på, er ved hjerteholdninger, ikke ved medlemskort og hierarkisk verdensomspennende pyramidestruktur.

24) Undervisning kunne skje i hjemmene og i offentlighet
Apg 20,20: " Dere vet at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne gagne dere, men jeg har forkynt for dere og undervist dere både offentlig og i hjemmene."

Apg 5,42: " Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias." (Tempelet nevnes her fordi dette var helt i startfasen da de kristne kunne gå fritt inn og ut av tempelområdet som var som byens offentlige torg, før forfølgelsene startet.)

25) Man skulle undervise hverandre og rettlede hverandre
Rom 15,14: " Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre."

Kol 3,16: " La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte."

Oppfordringen om å ta vare på troen, gikk til hele menigheten:
Judas 1,3: " Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert."

Eldstetjenesten er derfor blitt svært blåst opp i dag. I NT står det bare at det er fint hvis hver eldste (altså hver husvert) kan undervise. Det står ikke at eldste har monopol på prekener og gjennomskjæringsrett i lærespørsmål. La oss si at en husvert, en evangelist og en lærer diskuterer teologi. Og så skal liksom husverten ha en religiøs rett til å kjøre over de to andre? Nei, poenget med at husverten skal kunne undervise, er at husverten naturlig nok setter ytterammene for samlingen. Derfor må husverten ha satt seg inn hva budskapet til Jesus var. For eksempel at man ikke skal være bundet av strenge matregler.

26) Det var vanlig at omreisende kristne team besøkte menighetene

• Paulus reiste mye omkring team sammensatt av ulike personer.
• Noen profeter Jerusalem kom tuslende til Antiokia.
• Alle skulle være gjestfrie, som indikerer besøk av andre kristne.
• Falske misjonærer dukket opp, ergo må det ha vært noen ekte også.

Dette punktet kan umulig være omstridt, så jeg setter ikke opp mer her.

HVA SÅ?
Når de første kristne holdt samlinger rundt et måltid, og nattverden er innstiftet rundt et måltid, så viser det noen verdier. Rundt et måltid, skrus tiden litt ned i tempo, og alle kan snakke på kryss og tvers over bordet osv. Det er en genial måte å sette både enkeltmennesker og fellesskap høyt. Når man har samtale som kommunikasjonsform, blir kommunikasjonen mer presis og nyttig. Dette gjelder både teologiske poenger og oppmuntringer. Det er umulig å gi en oppmuntring når man sitter på en kirkebenk i en tradisjonell menighet, for man vet jo ikke hvordan uken har vært for sidepersonen. Det er svært mye å si om alt dette. Man skal ikke ha samlinger i hjemmene fordi man skal bokstavtro følge urmenighetene. Man skal ha samlinger i hjemmene fordi det gir en god mulighet til å fremelske de verdiene urmenighetene sto for, det vil si de verdiene Jesus sto for. Jesus innstiftet nattverden midt i et måltid i et hjem, men i dag er den blitt en kjeksbit i en kirke.

Når man skal drøfte menighetsliv, bør man gå frem slik:

• Hvilke verdier og rammer hadde urmenighetene?
• Bør man kun forholde seg til NT, eller bør man også ta med Tradisjonen til å avgjøre verdispørsmål og teologispørsmål?
• Hvor bundet er vi i dag til urmenighetenes verdier og rammer?
• Hvilke bivirkninger påfører dagens rammer og verdier i menighetene oss?

Etter å ha tenkt gjennom dette, har jeg derfor landet på:

• Ikke-hierarkiske selvstendige hussamlinger
• Omreisende selvstendige kristne team
• Kristne selvstendige organisasjoner og private tiltak

I stor grad finnes det allerede kristne organisasjoner og omreisende team. Det radikale er ikke-hierarkiske hussamlinger uten menighetsleder, scene, virkegrener, kirkesamfunn, kvinnenekt og lignende etterbibelske tradisjoner.