Når du hører ordet biskop, tenker du på en som er sjef over en stor kirkepyramide av menigheter. Men egentlig var det meningen at en biskop bare skulle ta ansvar for å kalle inn til hussamling hjemme hos seg selv.
FANTES IKKE TOPPLEDERE
Det nye testamentet er skrevet på gresk. Det greske ordet episkopon betyr biskop på engelsk eller tilsynsmann på norsk. I det nye testamentet kan du se at biskop/tilsynsmann, hyrde (pastor) og eldste (prest) er samme tjeneste. Da kan ikke biskop ha vært sjef over eldste/prest. Og pastor kan ikke ha vært over et eldsteråd. Slike organiseringer finnes ikke i NT. Det er noe som dukket opp i 2. og 3. generasjons kristne og er en etterbibelsk tradisjon.
Er alt jeg nevnte virkelig samme tjeneste? Ja, les for eksempel Apostlenes gjerninger 20.17. Der kaller Paulus til seg de eldste fra byen Efesos. I 20.28 kaller han så de eldste for tilsynsmenn (eller biskoper på engelsk). Og han ber dem være hyrder.
Det er tydelig at eldste besto av mange biskoper fra samme by. Dette høres forvirrende ut for oss i dag. Vil du bli enda mer forvirret? Da kan jeg opplyse om at det fantes ikke kirkebygninger blant de urkristne. Den vanligste samlingsformen i Det nye testamentet var husmenigheter. Hva i all verden var en episkopon da?
Siden biskop og pastor er samme tjeneste, er det litt lettere å forstå. I dag er vi vant til at det kan være mange pastorer i samme by. Vi begynner å nærme oss.
Ord som biskop/pastor/prest/eldste har endret innhold svært siden den gangen. I dag tenker man på en toppleder når man hører slike ord. For at det skal være lettere å se den opprinnelige strukturen, er det bedre å kalle biskopene for mikrobiskop, mikroprest eller mikroeldste, eller mikropastor. Men selv det er kanskje for sterke ord. I sin idealoppskrift på biskop/pastor/prest/eldste-tjenesten har Paulus referanser til vedkommendes eget hjem. Siden det ikke fantes kirkebygninger, så må disse mikrobiskopene ha holdt hussamlinger i eget hjem. La meg derfor kalle dem husverter.
Den vanlige påstanden i dag er at biskopen (eller pastoren) var en del av en gruppe med eldste samtidig som han var leder over de eldste, og at dette er grunnen til at begrepene går om hverandre i Bibelen. Men rekkefølgen på setningene avslører at den påstanden ikke holder mål. Det gir for eksempel ikke mening å først kalle en gruppe for underordnede for deretter å kalle alle i gruppen for overordnede. Hvordan ser en organisasjon ut der alle i styret er toppledere over styret? Kan du være så snill å tegne det opp for meg?
Også preposisjonen "for" viser at husverten ikke er over en eldstegruppe. En eldste skal være slik og sånn, sier Paulus. Så fortsetter han: "...for en episkopon er..." Kan det sies tydeligere? Hadde Paulus startet med episkopon og fortsatt med eldste, kunne det ha åpnet for at episkopon er over eldste. Men han gjør ikke det. Rekkefølgen av ordene, samt preposisjonen "for" viser at episkopon og eldste ikke sto i et hierarki, men var samme tjeneste og samme personer.
OGSÅ ENKELTE STORSAMLINGER
Det normale var hussamlinger, altså husmenigheter. Det er mange eksempler på det i NT. Men NT forteller også om enkelte storsamlinger. Gaius var for eksempel vert da flere husmenigheter skulle samles hjemme hos ham. Da brukes nettopp ordet vert. Det gir ikke inntrykk av at han var en slags pave over episkopon-ene. Også ordet pave har kommet i etterbibelsk tid.
HUSVERTENES TJENESTE
Når jeg slår sammen opplysningene NT gir, får jeg denne forståelsen av husvertenes tjeneste (altså biskop/pastor/prest/eldste-tjenesten):
- Være en av flere som holder hussamlinger for en liten gruppe
- Ha et fredelig og ryddig hjem uten fyll
- Sette seg inn i læren
- Være omsorgsfull og bygge mennesker
- Være kontaktperson mot de andre hussamlingene
- Men ikke bestemme over husmenigheten. Beslutninger i menigheten tas i fellesskap (det fins ikke én beslutning som ble tatt av en eller flere husverter alene). Alle er søsken, det er bare én far, og det er Gud.
KJENTE TEKSTER FÅR NY FORSTÅELSE
Da man i Jerusalem-møtet drøftet om det skulle være slutt på omskjæring, var alle husmenighetene i Jerusalem-området representert, sammen med tilreisende gjester. Det var altså ikke en elite som trakk seg tilbake på bakrommet for å diskutere. Hvordan kan jeg hevde dette? Jo, det står at de eldste deltok i møtet. Og hvem var eldste? Det var husvertene slik jeg forklarte over. Eldste = prest = pastor = hyrde = tilsynsmann = biskop. Ikke bare Paulus, men også Peter har denne definisjonen. Her fra 1. Peters brev:
"De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner."
I den teksten kommer det også tydelig frem at husvertene ikke bestemte over menigheten. Husvertenes verktøy var å være et forbilde.
Tenk også på oppskriften Paulus gir på ideelle eldstepersoner, altså ideelle husverter. Den sendes forøvrig bare til problemområder der det var fyll og surr i menighetene. Disse oppskriftene handler blant annet om gjestfrihet, å kunne lede sitt eget hus på en god og hederlig måte, at barna deres ikke lever et utsvevende liv, at man er edruelig, at man er hederlig osv. Det gir mening hvis hver eldste egentlig var personer som skulle ha hussamlinger. Det er dumt å ha hussamling i et hjem der det er fyll og spetakkel og der verten motvillig åpner døren.
Tidligere tenkte jeg at denne oppskriften var for å vise at eldstepersoner var skikket til å gjøre tjeneste i kirkebygningen. Hvis hjemmet deres ikke sto på hodet og de skikket seg vel der, så var det sannsynlig at de også skikket seg vel i sin tjeneste i kirken. Slik tenkte jeg før. Men kirkebygninger fantes ikke på den tiden! Menighetene samlet seg i hjemmene. Ergo må forståelsen av teksten være annen: Eldste er personer som er husverter for menigheten. De må derfor ha orden i eget hus, uten fyll og surr.
HILSENER SOM SETTER OSS PÅ SPORET
Se på brevene og hvem som får hilsener. I brevet til filipperne starter Paulus og Timoteus med å hilse til alle kristne som bor i Filippi, deretter hilser de til tilsynsmenn/biskoper (episkopois) og menighetstjenere (diakonois). Men ikke til eldste (presbuteros)! Hvor er det blitt av eldste? Også dette viser at biskoper/tilsynsmenn og eldste er det samme. For hvis det var et hierarki med biskop på toppen, så er det merkelig å hoppe over et tjenesteledd som da skullle ligge mellom de to som faktisk nevnes.
Logikken er at det gir ikke mening å hilse til både eldste og tilsynsmenn, for det er jo samme gruppe. Derfor gjør heller ikke brevene det. Men det gir mening å kalle sammen eldste og deretter oppmuntre dem til å være tilsynsmenn og hyrder. For da snakker man til samme gruppe. Og det er nettopp det Paulus gjør i Efesos. Og det samme gjør Peter i sitt brev.
KVINNELIGE BISKOPER I NT
Jeg tror Paulus hilser til/fra noen av husvertene personlig, for eksempel: "Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. (...) Hils også menigheten som samles hjemme hos dem." Hilsenen til Priska viser at kvinnelige biskoper/eldste var ok. De som i dag mener at Priska ikke var husvert, altså biskop, må i tilfelle først bortforklare det jeg har vist over, og deretter hoste opp et navn på hvem som da i tilfelle var biskopen til Priska.
Når Paulus kommer med en oppskrift på den ideelle menighetstjener (diakon), snakker han i hankjønnsform. Et annet sted kan vi lese at Paulus anbefaler den kvinnelige diakonen Føbe. Når Paulus snakker i hanskjønnsform, mener han altså både kvinner og menn. Ellers ville han ikke ha anbefalt Føbe. Det samme gjelder når han kommer med en eldste-oppskrift (altså en husvert-oppskrift), da snakker han i hanskjønnsform, men mener egentlig både kvinner og menn. Hvorfor skulle han mene noe annet når han hilser til Priska og kaller samlingene hjemme hos henne for menighet? Som en redningsplanke for motstanderne av kvinnelige prester/eldste/pastorer/biskoper, kan man forsøke å si at det var Akvillas og ikke Priska som var husvert. Vel, for det første så nevner Paulus Priska først, og for det andre fins det andre eksempler på kvinnelige husverter i NT. Og der er det ingen mann inne i bildet...
1. KLEMENS BREV
Det tidligste etterbibelske brevet man kjenner til, er 1. Klemens brev fra romamenigheten. Brevet viser samme logikk som jeg har forklart over. Eldste og biskop var samme tjeneste. Men så dukket Ignatius opp noen år senere. Han ivret for at eldste og biskop var to ulike tjenester. Han mente at biskoptjenesten skulle være toppleder for de kristne i byen. Senere ble det landsbiskoper, og til slutt fant man opp pave-begrepet.
Hvis Paulus mente at biskop betyr toppsjef, burde det ha vært bare én biskop i Efesos på den tiden, men det var det ikke.
ORIGINALEN
Er du ute etter hvordan urmenighetene var organisert, bør du vurdere ikke-hierarkiske husmenigheter. Visste du forresten at ordet hyrde alltid står i flertall? Hyrde = pastor. Selv hyrdene, altså pastorene, er i flokk under den eneste hyrden som nevnes i entall i NT: Kristus.
Kommentarer
I noen bibeloversettelser har man merkelig nok fjernet kvinnefargen i setningen, men på gresk står det gráodés som betyr noe sånt som «kjerringaktig".
Gnostikere hadde en skapelsesfortelling der kvinnen ble skapt først, hun fikk noen hemmeligheter/kunnskap fra Slangen og hadde rett til å herske over menn og lære dem opp i kunnskapen.
Paulus angriper gnostikernes poenger én etter én. Han forklarer for eksempel at det var mannen som ble skapt først. Og han vil ikke ha noe av at kvinner skal herske over menn eller drive (gnostisk) opplæring av dem.
Vi befinner oss i Efesos hvor det store Artemis-tempelet er. Det ble etablert flere hundre år tidligere av amosoner, altså kvinnelige krigere som brukte menn kun for å bli gravide. De drepte sine sønner og lot døtrene leve.
Artemiskulten var i høyeste grad fremdeles levende i Efesos da brevet til Timoteus blir skrevet, byen levde godt av alle turistene som skulle kjøpe små statuer av gudinnen. Statueprodusentene satte byen på hodet da de ble sure på Paulus som misjonerte så bra at salget av statuene gikk ned.
Paulus skriver i samme brev: "Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen (gnoseos) som bare er kunnskap i navnet.»
Paulus skriver også at enkelte forsøker å forby folk å gifte seg. Josefus, en historiker fra det første århundret, skriver at jøder i Efesos ble påvirket av Artemiskulten til å gå inn for at man ikke skulle gifte seg.
Gnostikerne likte ikke materien, den var ond, man så ned på kroppen. Skaperguden var derfor ond. I Efesos mente altså grupper at det beste var å ikke få barn. Paulus snur på det og sier at barnefødsler er noe bra (frelseren ble jo født som et barn).
Hans poenger passer derfor som hånd i hanske mot de religiøse kreftene som fantes i Efesos og kan tolkes ut fra det. Han mener neppe at så fort en kvinne har fått et barn, så er hun frelst. Leser man helt firkantet, så kan det se ut som at han mener der. Men hva skal man da med Jesus?
På samme måte bør man nærme seg de andre setningene til Paulus, de er argumenter mot kvinnereligionen i Efesos.
I norske bibler står det gjerne at Paulus ikke vil at kvinner skal «bestemme» over mannen. Men ordet er oversatt for svakt. Det betyr å herske eller dominere. Og selvsagt er Paulus mot det, for han sier så mye annet som viser at menn og kvinner skal være likestilt. Han sier for eksempel at mann og kone eier hverandres kropper.
Det norske ordet «stille» er derimot for sterkt oversatt. Paulus bruker det et annet sted om alle kristne i en hel by. Han mente neppe at alle skulle være stumme. Ordet betyr egentlig å ha en rolig fremferd der man ikke avbryter eller blander seg inn i hva andre holder på med.
Ordet underordne er også noe sterkt. Det greske ordet ble brukt både sivilt og militært med ulik betydning. Sivilt betydde det at man frivillig støttet en annen person for en felles sak.
Det Paulus sier, er altså at kvinnereligionen i Efesos ikke er noe å spare på, for kristne skal ikke herske over hverandre. Paulus går inn for det motsatte: Et annet sted skriver han «underordne dere hverandre» og «undervis hverandre» og «rettled hverandre». Det gjaldt hele menigheten.