Hvordan legge til rette for flere relasjoner i kirken

Til alle tider har vi vært travle. Lukas skrev for snart 2000 år siden: "Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand." Den greske dramatikeren Aristofanes, som riktignok kunne skrive noe parodisk, skrev 400 år tidligere: "Ved daggry, når hanen galer, våkner alle og begynner å gjøre seg i stand til dagens arbeid. De kler seg i en fart og drar av gårde mens det ennå er mørkt."

Enten man levde i antikken eller man lever nå, er det i en travel hverdag godt å sette seg rundt et bord der man deler et måltid, får et klapp på skulderen og møter noen som har tid til å lytte.

De første kristne møttes på den måten. De hadde ikke kirkegudstjenester. Det er ikke slik at dagens kirkegudstjenester er normalen fra gammelt av, og at vi må finne nye løsninger fordi det nå fins postmoderne travle mennesker. Det er ikke slik at dagens kirkegudstjenester bare må justeres litt, for eksempel forkortes fordi folk har det travelt, så er alt ok. Nei, det er motsatt. Normalen fra gammelt av, altså slik man kan lese i Bibelen om de første kristne, er hussamlinger rundt et måltid der alle i menigheten kunne komme med innslag. Hvis det er behov for justeringer, fordi postmoderne mennesker er anderledes enn antikkens mennesker, da er det i tilfelle disse måltidssamlingene man må ta tak i.

Jeg har deltatt i slike hussamlinger i flere år nå, min erfaring at hussamlinger har mye bedre rammer en kirkegudstjenester når det gjelder relasjoner og tid til hverandre. Det er jo logisk også. I kirkegudstjenester gis det få anledninger til å snakke sammen, ergo er det dårlige rammer for relasjoner. 

Foreløpig ser jeg ikke noe bør justeres når det gjelder måltidssamlingene. Jeg tror det er bra at alle har rett til å si noe og at det ikke er religiøst hierarki. Jeg tror originalen holder mål, enten det er snakk om antikkens mennesker eller det gjelder oss postmoderne mennesker. Er det snakk om justeringer, da er det snakk om å bruke det variasjonsrommet som alltid er der og som ikke går på bekostning av de grunnleggende verdiene.

Mitt råd er å legge tyngdepunktet i slike hussamlinger. Dessverre er det mange som lar hussamlinger bare være et tillegg til kirkegudstjenestene. Hvis man virkelig mener at relasjoner er viktig, da forstår jeg ikke hvorfor man legger tyngdepunktet i kirkegudstjenester. 

Jeg begriper ikke hvorfor alt det gode som prester og pastorer preker om, skal skje alle andre steder enn når kristne er sammen.

Er du ute etter å legge til rette for relasjoner, må du se på for eksempel dette:

• Hvor mange deltar i samlingen? Jo færre, desto mer relasjoner.
• I hvilken grad er det lov å snakke? Jo mer man kan samtale, desto mer relasjoner.
• Hvordan er møblene plassert? Jo færre nakkebenker og jo flere ansiktssofaer, desto mer relasjoner.