To kristne ledere i Norge uttrykte forleden dette:
Man ønsker samtale, men ikke i gudstjenesten. Man ønsker at folk skal være medvandrere, men ikke i gudstjenesten. Man skal ha god tid til andre, men ikke i gudstjenesten.
For meg er dette ulogisk.Trimgruppa sier ikke: "Det er viktig å trene, men vi skal ikke trene når vi samles." Bilverkstedet sier ikke: "Vi skal reparere biler. Men for all del, ikke finn på å reparere biler her på jobben." Ektemannen sier ikke til kona: "Jeg elsker deg, men jeg vil vise det bare når jeg ikke ser deg."
Løsningen er å satse på husmenigheter slik de første kristne hadde. Der kan hver og en i sitt tempo delta i samtaler om tro, dermed får man troen og teologien inn under huden på en annen måte enn å synge høyt i gudstjenesten. Når man er vant med samtaler om tro i husmenigheten, er det lettere å delta i lignende samtaler også utenfor husmenigheten.
Ved samtaler om tro i kristne ikke-hierarkiske hussamlinger deltar man dypere i de spørsmålene som dukker opp enn hvis man kun lytter til prekener. Ved samtaler kan man selv formulere setninger, svar og spørsmål. Man kan selv finne ut hvor i Bibelen temaet omtales. Man kan selv be en bønn, ta ulike initiativer og strekke sin kjærlighet. Man kan selv holde et innlegg til de andre. Det er i hvert fall mulighet for det.
- Man skal ikke komme som tilskuer til gudstjenesten, men man skal delta.
- Den beste form for evangelisering er samtale, ikke monologer, vi skal være medvandrere og la folk snakke om sine trostanker.
Man ønsker samtale, men ikke i gudstjenesten. Man ønsker at folk skal være medvandrere, men ikke i gudstjenesten. Man skal ha god tid til andre, men ikke i gudstjenesten.
For meg er dette ulogisk.Trimgruppa sier ikke: "Det er viktig å trene, men vi skal ikke trene når vi samles." Bilverkstedet sier ikke: "Vi skal reparere biler. Men for all del, ikke finn på å reparere biler her på jobben." Ektemannen sier ikke til kona: "Jeg elsker deg, men jeg vil vise det bare når jeg ikke ser deg."
Løsningen er å satse på husmenigheter slik de første kristne hadde. Der kan hver og en i sitt tempo delta i samtaler om tro, dermed får man troen og teologien inn under huden på en annen måte enn å synge høyt i gudstjenesten. Når man er vant med samtaler om tro i husmenigheten, er det lettere å delta i lignende samtaler også utenfor husmenigheten.
Ved samtaler om tro i kristne ikke-hierarkiske hussamlinger deltar man dypere i de spørsmålene som dukker opp enn hvis man kun lytter til prekener. Ved samtaler kan man selv formulere setninger, svar og spørsmål. Man kan selv finne ut hvor i Bibelen temaet omtales. Man kan selv be en bønn, ta ulike initiativer og strekke sin kjærlighet. Man kan selv holde et innlegg til de andre. Det er i hvert fall mulighet for det.
Kommentarer