BYGGE MENNESKER

John Lennox er en kristen matematikkprofessor og forfatter som flere ganger har debattert mot kjente ateister som Richard Dawkins og Christopher Hitchens foran et stort publikum.  I filmopptaket under fra 2012 er han invitert til Harvard University i USA for å holde et foredrag om temaet "Is Belief in the Supernatural Irrational?" Her er lenken hvis bildet av videoen ikke vises på din skjerm: https://www.youtube.com/watch?v=2Kz4OgXsN1w Han tar opp klassiske temaer som for eksempel "God and the gaps", spørsmålet om vitenskapen peker mot en gud eller ikke og om informasjon kan forklares kun som fysikk. Her er introduksjonsteksten til filmen:  "We live and learn in environments and institutions that often value the material and tangible over the immaterial and invisible. In this Forum, John Lennox of Oxford explores the legitimacy of miracles and their supernatural implications."  Foredraget, inklusiv spørsmål fra salen, varer i 1 time og 23...

Boken starter noen generasjoner før Jesus fødsel for å vise bakgrunnen til Herodes-slekten som de første kristne møter som motpart mange ganger. Det var Herodes som bygde det nye tempelet i Jerusalem for 2000 år siden.  Herodes-slekten var som forpestet, familiemedlemmer enten giftet seg med hverandre på kryss og tvers eller så drepte de hverandre. Det sies at den første Herodes angret at han tok livet av sin kone, derfor puttet han liket i en svær honningkrukke for å bevare kroppen så lenge som mulig på slottet. Deretter går boken gjennom flere hundre års kirkehistorie med fortellinger om både martyrer, stormannsgale biskoper og ikke minst den romerske keiser Konstantin som bygde pompøse kirker.  Tyngden i kildene til historiene fra disse årene, er ujevn. Noen ganger kan man lese den samme historien fra flere som levde på samme tid, andre ganger er det bare et tekstfragment som er blitt datert i ettertid.     Hva sa romerne om de første kristne? D...

Prester synes de er spenstige når de lar noen langt nede i det religiøse hierarkiet få lov til å tenne et stearinlys i gudstjenesten. Da liksom «deltar» menigheten. Men opprinnelig, blant de første kristne, hadde man helt andre rammer, da kunne alle ta ordet for å bidra med noe.  Isolert sett kan det for enkelte være fint å tenne et lys. Men det endrer ikke de grunnleggende rammene som vi dessverre har fått i dagens kristne samlinger.  Skal man endre rammene slik at de kommer i harmoni med de opprinnelige kristne verdiene, må man blant annet fjerne prestens rolle. Det er flere kristne i Norge som mener det er noe feil med dagens rammer. David Åleskjær er en forfatter og blogger som skriver ofte treffende og rett fra leveren om norsk kristenliv. På bloggen nå i november 2016 tar han opp liturgien og rammene for kristne samlinger. Les gjerne Davids Åleskjærs tanker om dette, han har en god penn: Om gudstjenester og liturgi (I) Om gudstjenester og liturgi (II)

" Messe for dummies " kaller avisen Vårt Land sin artikkel som forklarer hva som er hva når Den norske kirke holder gudstjeneste. Artikkelen er grei nok, men indirekte viser den nok en gang to beklagelige forhold: Prester vet lite om de første kristne. Konstruksjonen kirke er ikke egnet for opplæring. La meg ta det siste først. Artikkelen forteller om en mann som har vært kirketjener i ti år og som fremdeles ikke forstår alt som skjer i en gudstjeneste. Det viser:  at det skjer mye i samlingene som er så mystisk at det dessverre krever forklaringer. at rammene for opplæring er dårlige. Dersom du er lei deg og en venn kommer hjem til deg og forsøker å oppmuntre deg, da leter du ikke etter en forklaring på vennens handling. Nei, du forstår godt hva som skjer og du er glad for støtten.  Men dersom du er lei deg og tre venner svarer med å ta på seg religiøse uniformer før de går i prosesjon inn i stuen din mens de holder hvert sitt tente stearinlys i hånden, da be...

Under alteret i katolske kirker har man ofte plassert rester fra døde, kristne personer . Disse personene er gjerne kjent i mange land for di de var martyrer eller har gjorde en stor innsats. Har man ikke knoklene, bruker man rester fra klærne deres eller gjenstander som de har vært i berøring av. Hvorfor har man en slik skikk? Først noen videoer: Her er tusen år gamle beinrester inne i et reisealter:   Her legges det relikvie under alteret i en katolsk kirke: Her skal restene fra en biskop fra 500-tallet legges under alteret i en ortodoks kirke: Her forklarer en katolsk prest forskjellen på førsteklasses relikvie og tredjeklasses relikvie:   Et skille m ellom levende og døde Bibelen sier ikke at man skal bygge kirker eller være spesielt opptatt av døde. Det står heller motsatt. Går vi til Det gamle testamentet, den gangen da man hadde prester og et tempel, står det at man skulle holde seg borte fra tempelet en stund etter at man har begravet noe...

  Man kan ikke peke på ordet "brødre" i en norsk bibel og så mene at man har dekning for å lage et kjønnshierarki blant kristne. Filmen forklarer at det greske ordet adelfoi noen ganger betyr brødre og andre ganger betyr søsken. Filmen er laget av Vemund Blomkvist som er førstelektor i gresk og Det nye testamente på Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Det var en spøk denne gangen. Men ved første øyekast trodde jeg det var sant: En vannsklie ned i dåpsbassenget.  Scenekirker er ofte opptatt av å være underholdende når det er gudstjeneste. Man bruker popband, tryllekunstnere, røykmaskiner, scenelys, storskjermer, dansere, flaggbærere, kulisser, rekvisitter og filminnslag. Man må hele tiden ligge i forkant og finne på noe nytt som trekker folk. Så hvorfor ikke en vannsklie når det er dåp? Det står jo ikke noe forbud i Bibelen mot det, ikke sant? Og dåp er jo en festdag, ikke sant? Og vi kristne må kunne ha det litt moro, ikke sant? Og hvis vannsklia får flere til å la seg døpe, da er vel det positivt, er det ikke? Ikke vær en sånn treiging nå da, verden går fremover. Kirken må tilpasse seg moderne tider. Tenk på presseomtalen vi får. Og se for deg de kule videoene vi kan lage. Vi kan feste et kamera på hodet til en av dåpskandidatene som rutsjer ned til dåpsbassenget. Gjett om vi får spredning på Youtube, det er jo kjempevik...

I Bibelen står det at Jesus besøkte synagoger i Galilea. (Matt 4:23). Tidligere har man funnet synagoger fra det første århundret kun i byer i Israel. I for eksempel 2009 fant man en synagoge i byen Magdala i Galilia. Man kunne derfor tidligere få inntrykk av at synagoger var et byfenomen på denne tiden. Men nylig (august 2016) fant man restene etter en gammel synagoge som lå på en landbrukseiendom i Galilea. Synagogen er datert til slutten av det andre tempelets periode. Sagt på en annen måte: Jesus kan ha besøkt synagogen. Byggingen av tempelet ble startet 15 år før Jesus ble født. Romerne rev tempelet i år 70. Synagogen er 8 x 9 meter og har sittebenker av stein langs veggene. Ruinene ble funnet i Tel Rechesh i nærheten av Mount Tabor i Galilea. Dermed kjenner man til åtte ruiner etter synagoger fra det første århundret i Israel. Man tror at flere jødiske familier bodde på landbrukseiendommen i Tel Rechesh . Man antar videre at synagogen ble bygget fordi det var for langt å g...

"Best uten sjefer" er overskriften på en artikkel fra BI , institutt for strategi.  – Hierarki er bra for å håndtere kompleksitet, men ikke når omgivelsene endrer seg raskt, sier professor Øystein D. Fjeldstad ved BI. Han forteller videre at måten man leder organisasjoner på i dag, ligner på den romerske hæren der soldatene ble ansett for å være for dumme og for å ikke ha godt nok overblikk til å ta egne avgjørelser. I dag er derimot folk godt utdannet og gjerne flinkere i sitt fag enn det sjefen er. Derfor bør man bygge ned hierarkiene og la ansatte selv finne løsninger på utfordringene, mener Fjeldstad.  Det man trenger, mener han, er et sett med spilleregler for samhandling .  Og så viser Fjeldstad til maurtua: "Dronningmauren kommanderer ikke arbeidsmaurene til innsats. Maur opererer i stedet ut fra et enkelt sett spilleregler for å få ting til å skje. Når en maur finner mat, slipper den ut luktstoffer, feromoner, som mobiliserer andre maur til å følge ...

E-boken "De første kristne " starter en generasjon før Jesus ble født og forteller om Herodes-slekten som de første kristne mange ganger møtte som en motpart.   Deretter viser boken mange historiske hendelser og anekdoter fra de tre første århundrene etter de første kristne. Eksemplene springer fra martyrer som ikke vek en tomme fra sin tro, til stormannsgale biskoper – og hva det romerske byråkratiet skrev om de kristne. Så viser boken hvordan de første kristne holdt samlinger i hjemmene og hvilke idealer de hadde for fellesskapet. De første kristne hadde ikke prester eller kirker, men møttes i hjemmene rundt middagsbordet. Boken forteller også om bakgrunnen for nattverden, om de første kirkene som etter hvert ble bygget, om hvorfor noen i dag kaller seg prest og andre biskop, og om hva en eldste og en diakon opprinnelig var. Historikere og de aller fleste kristne er enige om at den første generasjonen kristne ikke bygde kirk...

Likevel sendte en svensk menighet en delegasjon av gårde for å hente inspirasjon fra fotballkamper. Vårt Land skriver om pengebruken i Svenska kyrkan : "For eksempel betalte én ­menighet over 1.000 kroner billetten for en Premier ­League-kamp for å studere likheten mellom en gudstjeneste og en fotballkamp. I Botkyrka, en av de fattigste menighetene i Sverige, reiste ti kirkepolitikere og 80 tjenestemenn til Istanbul på konferansereise i 2010. Pris: 997.000 kroner."   Hvorfor henter man inspirasjon fra fotballkamper og konferanser i land langt borte? Jeg tror det skyldes at man ikke har gitt medlemmene reell innflytelse i samlingene. Man har laget rammer der noen få skal levere til de mange. Man har laget en kirkescene, en slags fotballbane, og man har laget kirkebenker, en slags tribune. Så ser menighetsledelsen at medlemmene som sitter i kirkebenkene, ikke er like begeistret som man gjerne er på en fotballtribune. Derfor tar man to grep:  1) Man øker kvaliteten på al...

Bygge Mennesker er et slagord jeg fant på i 2003, det ga livet mitt ny retning. Den gangen var jeg dypt engasjert i en av Norges største frikirker. Jeg oppdaget dette:  Enkeltmennesker ble ikke sett i kirken. Mange av medlemmene hadde det travelt med kirkelige oppgaver. Noe var altså galt enten med strukturen eller kulturen. Eller begge deler. Hva er poenget med å være opptatt av kirkelige aktiviteter når kjærligheten blir borte? I mange kirkesamfunn er det vanlig å si "vi bygger menighet". Det gir dessverre feil fokus, man bygger bygninger, aktiviteter og organisasjoner. Derfor sa jeg til meg selv i 2003: «I år vil jeg heller bygge mennesker». Jeg ønsket å flytte fokuset mitt vekk fra aktiviteter i kirken og over på mennesker som jeg traff i hverdagen. Slagordet hjalp meg å prioritere. I ulike situasjoner stilte jeg meg selv dette spørsmålet: «Bygger jeg mennesker nå?» Samtidig startet en lang vandring med analyser og tusen spørsmål: Hva er egentlig formålet med menig...

De første kristne møttes til middager i hjemmene, man hadde ikke kirker og prester, men huseiere åpnet sine hjem. Det kan ligne litt på en middagssamling på 17. mai. Verten har vasket huset, fyrt opp grillen, satt ut stoler og hentet tepper. Så kommer gjestene. Det er naturlig at verten hilser velkommen og kanskje gir noen beskjeder. Hun eller han er ikke dermed blitt venneflokkens direktør eller religiøse sjef. Litt senere reiser en av gjestene seg for å fortelle en historie, lese et dikt, synge en sang eller noe slikt. Dersom verten da sier at ingen av gjestene får lov å holde innslag uten hans godkjennelse, vil gjestene neppe komme på besøk neste 17. mai. For da har verten gått fra å være vert til å bli sjef. Det er fullt mulig for kristne å organisere menighetslivet uten religiøst hierarki. Det er bare å møtes som venner hjemme til middag.

Andy Stanley er toppsjef for den største megakirken i USA med 31.000 besøkende hver uke. Forleden holdt han en preken, eller rettere sagt en skjennepreken, der han gikk hardt ut mot kristne som velger å tilhøre mindre kirker.  Med «mindre kirke» mener man gjerne kirker med omkring 100-300 medlemmer. Enda mindre grupperinger, hvor man er 2-40 personer som møtes, kalles gjerne husmenigheter eller hjemmemenigheter. Andy Stanley sa at du er stinkende egoist dersom du går i en kirke med bare 200 medlemmer. Hans sceneopptredener blir filmet og lagt ut på internett. Han sa at grunnen til man lager megakirker er at det skal være så mange barn og unge at man kan lage aldersbaserte smågrupper . Og hvis du ikke er med på den ideen, da er du en egoist som ikke bryr deg om den neste generasjonen. Hans poeng er at barn og unge må skaffe seg venner i kirken, og da de må først kunne  være sammen med jevnaldrende. I kirker med 200 medlemmer er det ikke nok barn til å lage grupper med j...