Jo enklere et menighetsfellesskap er, desto mer vokser det. Det er en av konklusjonene i en ny undersøkelse blant enkle menigheter i Europa. Slike menigheter vokser i Europa, mens tradisjonelle kirker går tilbake eller står stille.
Før jeg fortsetter: Selv om noe vokser, er ikke det nødvendigvis et bevis på bra teologi og sunne mellommenneskelige forhold. Tidligere har man sett kristne miljøer som vokser og som senere angrer på mye på de interne forholdene. At noe vokser, er altså ikke en automatisk oppfordring til etterfølgelse. Jeg mener det er viktigere å diskutere hva som er rett å gjøre, fremfor å herme fordi noe vokser. Men nok om det nå.
Undersøkelsen er foretatt av et nettverk som selv er for enkle menigheter: Simple Church in Europe. Konklusjonene bør ikke overraske noen som er interessert i slike temaer. Det er vel kjent at store tradisjonelle kirker har tendens til å gå tilbake, og at små fellesskap vokser fortest.
Med ”simple church” menes kristne fellesskap som ikke har kirkebygning eller et lønnet presteskap. Man møtes i hjemmene, på skole eller andre steder. Man vektlegger også det allmenne prestedømme og toveiskommunikasjon i samlingene.
Samtidig sier undersøkelsen at mange av gruppene har ledere, men undersøkelsen definerer ikke helt hva dette betyr. Er det snakk om husverter som legger ting til rette, altså personer uten hierarkisk makt? Eller er det snakk om personer som uttrykker enerett til å definere teologien og hva menigheten skal holde på med fremover? Eller noe midt i mellom? Generelt kan ordet leder plasseres mange steder på en stor skala, så det er aldri godt å vite hva som menes.
Uansett, gruppene vektlegger relasjoner sterkt og de er tilhengere av å gjøre det enkelt og de mener det allmenne prestedømme er viktig.
Undersøkelsen har beregnet at det er minst 140 000 personer som deltar i slike menigheter i Europa. De som står bak undersøkelsen startet tellingen først i sitt eget nettverk, deretter spurte de nettverk som de visste om, slik spredde tellingen seg.
Man må anta at det er mange flere enn de 140 000 som deltar i slike enkle menigheter i Europa, det sier også undersøkelsen. Mange tenker ikke engang over å kalle samlingene for menighet. En del ønsker også å være "under radaren", kanskje fordi man kan oppleve kritikk fra andre. Undersøkelsen tok heller ikke med enkeltstående grupper som ikke hadde definert seg selv til å tilhøre et nettverk. Dette kan diskuteres. Hvorfor skal man ikke telles da? Og hva er et nettverk? Hvor "formelt" må noe være for at man skal si at man tilhører et nettverk?
Undersøkelsen konkluderer med at det er tre typer nettverk. Enten er det kristne som inviterer hverandre, eller så er det kristne som inviterer ikke-kristne, eller så er det omreisende kristne.
Det utadvendte opplegget med å reise rundt, gir flest nye menigheter. Kanskje ikke så overraskende. Oppskriften er kjent fra Bibelen der apostler/misjonærer reiser omkring. Men det betyr ikke at det er meningen at samtlige kristne skal være omreisende misjonærer. Bibelen sier at hver og en har ulike gaver.
Statistikk fra små kristne felleskap og nettverk i Europa:
De som står bak Simple Church Europe, er Marc van der Woude, Steve Hill og Jonathan Fokker. Steve Hill traff jeg for en tid tilbake. Det er han som har skrevet boken om Lukas 10. Steve er en utadvendt omreisende kar og er involvert i mye i flere land. Samtidig er han mot pyramideformet menighetsliv.
PS: I forgårs skrev jeg litt om det utvannede begrepet relasjonsbaserte nettverk. Det er mange som bruker ord som "relasjonsbasert" og "nettverk", men definisjonene er sprikende. Det kan være snakk om alt fra vennenettverk til noe som ligner kirkesamfunn.
Før jeg fortsetter: Selv om noe vokser, er ikke det nødvendigvis et bevis på bra teologi og sunne mellommenneskelige forhold. Tidligere har man sett kristne miljøer som vokser og som senere angrer på mye på de interne forholdene. At noe vokser, er altså ikke en automatisk oppfordring til etterfølgelse. Jeg mener det er viktigere å diskutere hva som er rett å gjøre, fremfor å herme fordi noe vokser. Men nok om det nå.
Undersøkelsen er foretatt av et nettverk som selv er for enkle menigheter: Simple Church in Europe. Konklusjonene bør ikke overraske noen som er interessert i slike temaer. Det er vel kjent at store tradisjonelle kirker har tendens til å gå tilbake, og at små fellesskap vokser fortest.
Med ”simple church” menes kristne fellesskap som ikke har kirkebygning eller et lønnet presteskap. Man møtes i hjemmene, på skole eller andre steder. Man vektlegger også det allmenne prestedømme og toveiskommunikasjon i samlingene.
Samtidig sier undersøkelsen at mange av gruppene har ledere, men undersøkelsen definerer ikke helt hva dette betyr. Er det snakk om husverter som legger ting til rette, altså personer uten hierarkisk makt? Eller er det snakk om personer som uttrykker enerett til å definere teologien og hva menigheten skal holde på med fremover? Eller noe midt i mellom? Generelt kan ordet leder plasseres mange steder på en stor skala, så det er aldri godt å vite hva som menes.
Uansett, gruppene vektlegger relasjoner sterkt og de er tilhengere av å gjøre det enkelt og de mener det allmenne prestedømme er viktig.
Undersøkelsen har beregnet at det er minst 140 000 personer som deltar i slike menigheter i Europa. De som står bak undersøkelsen startet tellingen først i sitt eget nettverk, deretter spurte de nettverk som de visste om, slik spredde tellingen seg.
Man må anta at det er mange flere enn de 140 000 som deltar i slike enkle menigheter i Europa, det sier også undersøkelsen. Mange tenker ikke engang over å kalle samlingene for menighet. En del ønsker også å være "under radaren", kanskje fordi man kan oppleve kritikk fra andre. Undersøkelsen tok heller ikke med enkeltstående grupper som ikke hadde definert seg selv til å tilhøre et nettverk. Dette kan diskuteres. Hvorfor skal man ikke telles da? Og hva er et nettverk? Hvor "formelt" må noe være for at man skal si at man tilhører et nettverk?
Undersøkelsen konkluderer med at det er tre typer nettverk. Enten er det kristne som inviterer hverandre, eller så er det kristne som inviterer ikke-kristne, eller så er det omreisende kristne.
Det utadvendte opplegget med å reise rundt, gir flest nye menigheter. Kanskje ikke så overraskende. Oppskriften er kjent fra Bibelen der apostler/misjonærer reiser omkring. Men det betyr ikke at det er meningen at samtlige kristne skal være omreisende misjonærer. Bibelen sier at hver og en har ulike gaver.
Statistikk fra små kristne felleskap og nettverk i Europa:
- 77 % av de som blir med i slike enkle menighetsfelleskap, er kristne fra før. 23 % er ferske kristne.
- Om seg selv sier nettverkene at de ligger gjennomsnittlig til angående bønn, misjonering og multiplisering, men de ligger over gjennomsnittet når det gjelder vennskap.
- Hvis jeg runder av tallene litt (lettere å huske...), er det i gjennomsnitt slik: 10 personer i 10 grupper = 100 personer i hvert nettverk.
- Undersøkelsen fant 69 nettverk i 16 europeiske land. 48 nettverk deltok med besvarelser.
- Nederland har flest nettverk: 19. Undersøkelsen fant 4 nettverk i Norge.
- I gjennomsnitt starter hvert nettverk 2,5 nye grupper i året.
De som står bak Simple Church Europe, er Marc van der Woude, Steve Hill og Jonathan Fokker. Steve Hill traff jeg for en tid tilbake. Det er han som har skrevet boken om Lukas 10. Steve er en utadvendt omreisende kar og er involvert i mye i flere land. Samtidig er han mot pyramideformet menighetsliv.
PS: I forgårs skrev jeg litt om det utvannede begrepet relasjonsbaserte nettverk. Det er mange som bruker ord som "relasjonsbasert" og "nettverk", men definisjonene er sprikende. Det kan være snakk om alt fra vennenettverk til noe som ligner kirkesamfunn.
Kommentarer