torsdag 27. januar 2011

Markedsstyrte menigheter

Marked er ofte bra, to personer kan bytte varer med hverandre slik at begge får det bedre. Du kan for eksempel ha behov for vann og kjøpe en flaske med vann i butikken.

Men marked og behov kan også være negativt. La oss si du har behov for å kaste steiner på naboens hus og så kjøper du en sekk med steiner for å sette i gang.

Konklusjonen må være at marked og behov er uten objektive moralske forbilder. Når man så slipper markedskreftene inn i kirkene, operer man derfor med en moralsk og teologisk risiko.

Noen kirker tar betalt for at kristne foretak kan ha reklame på storskjermer i det folk setter seg ned før gudstjenesten. Andre steder har prestene organisert seg i fagforeninger for å presse frem bedre lønninger. Dette er eksempler på markedskrefter i sving. Jeg sier ikke at alt som lukter penger eller handel innenfor menigheten er galt, men som en test kan du tenke etter om du ville ha innført samme opplegg blant dine venner hjemme.

Den mest kjente kirkelederen som driver med markedsundersøkelser, er Bill Hybels. Han startet for mange år siden med å gå rundt i nabolaget og spørre hvorfor folk ikke kom til kirken. Så lagde han gudstjenester som folk ville ha. De ble kjempepopulære, og er formet ut fra en scene inne i kirken.

Problemet er at disse gudstjenestene bryter med Bibelen.

Bibelen oppfordrer for eksempel hver og en i samlingen til å bidra med innslag. Med stram scene-regi går ikke det. Det står også i Bibelen at hele menigheten skal være med på å etterprøve det som blir sagt. Heller ikke dette er noe som fremelskes i slike scenekirker. Bibelen setter også frem mange hverandre-verdier, mange av disse blir lagt lokk på i kirker som er formet etter hva folk finner på å svare i spørreundersøkelser.

Slik kan man fortsette å påpeke konflikter mellom kirkene og Bibelen. Når markedskreftene overtar noe av styringen, begynner man internt å tenke på hva som gir størst økonomisk overskudd. Man inviterer den predikanten som trekker flest folk, for det gir mest penger i kollekten. Jeg sier ikke at alle beslutninger i kirkene er slik, men at er det vanskelig å unngå at en del beslutninger tas med påvirkning fra feil krefter.

Det er mye fint å si om markedstenkning i mange sammenhenger, men slik tenkning kan dessverre være endimensjonal og ikke ta inn over seg hva det kristne oppdraget egentlig går ut på.

Som snekker måtte Jesus operere i et marked, slik alle andre måtte jobbe for å få mat og klær. Men det var ikke markedskrefter Jesus var opptatt av å spre, han sa at Guds rike er nær. Og Guds rike handler for eksempel om å hjelpe dem som ikke har betalingsevne til å operere i et marked. Her er idealet det motsatte av marked.

Det er lett å la seg imponere av scenekirker og vekst i antall medlemmer. Men det er ikke slik at vekst i antall medlemmer automatisk betyr at man gjør det rette. Det er mye som vokser her i verden som ikke er rett. Det fins også kristne bevegelser som etter å ha opplevd vekst, angrer på interne forhold og teologi.

Jeg sier ikke dermed at alt som skjer i scenebaserte kirker er fælt. Men jeg hevder at grunnkonstruksjonen ikke er den rette, hvis man skal følge oppfordringene som står i Bibelen.

Det er flott å lese om predikanten Hauge som skapte så mange arbeidsplasser tidlig på 1800-tallet. Det ser ut til at han klarte å kombinere marked, behov og menighet mye bedre enn mange av dagens menigheter.

I 1799 sto det i avisen at at politiet har fått ordre om å arrestere evangelister som reiser rundt i Norge. Slike evangelister samlet folk i hjemmene, på tunet eller på torget, ikke i kirkene, for der var de ikke velkomne. Hans Nielsen Hauge svarte selv i avisen hva de holdt på med:

«...felles oppbyggelse, for å oppmuntre, lære og lede hverandre om hvordan kristne bør holde Guds bud høyt og i ære, gjøre deretter, gjerne høre og lære av hverandre

Han startet altså mange bedrifter, de hadde varer som ble solgt i et marked. Men når kristne var sammen, da var det ikke markedskreftene som tok styringen. Det burde ikke være så fryktelig vanskelig å tenke slik også i dag.

Ingen kommentarer: