fredag 28. januar 2011

Pastorstjerner, scenekirker og superpredikanter

For noen år siden begynte bloggeren Are Karlsen og jeg å sette ord på hva vi så rundt i norsk menighetsliv. Are fant på for eksempel ordet foretakskirke for å forklare at kirken ligner en bedrift på mange områder, man har avdelinger, lønnsforhandlinger, hierarki, osv. Vi fortsatte med å skrive om menighetsstjerner og scenekirker. Slikt fikk vi kjeft for. Hvordan kunne vi finne på å bruke slike ondskapsfulle ord?  

I dag brukes ordene av kirkemiljøene selv. Beskrivelsene våre var altså korrekte. Pinsebevegelsens avis har for eksempel slike ord i sine overskrifter: ”Stjernespekket lederkonferanse”, ”Hovedtrekkplaster” og ”Superpredikant”. 

Vel, overskriften om superpredikanten ble endret av avisen etter hvert, så her går kanskje grensen i dag, man skal helst ikke si super. Paulus i Bibelen snakker jo negativt om superapostler (2. Kor 11:5), så det ble kanskje litt for vanskelig å bruke superpredikant i overskriften. Men om noen år så er kanskje også ord som superpredikant akseptert og i full bruk.

Det er greit å forsøke å bruke så presise ord man klarer. Selv kaller jeg noen ganger Paulus for en kristen kjendis. Det er for å fortelle om den menigheten som hadde delt seg inn i grupper etter hvilken misjonær de likte best (1. Kor 3), noe Paulus ikke likte at de hadde gjort. 

Ordet kjendis indikerer ikke konflikt med Bibelens budskap, det er rett og slett noen som er mer kjent enn andre. Ord som scenekirke og menighetsstjerne indikerer derimot konflikt med Bibelens budskap.

Ingen kommentarer: