Gå til hovedinnhold

Markedskreftene har varemerkebeskyttet Jesus

Du kan ikke bruke jesusnavnet fritt. Blant de mange varemerkene som har ordet Jesus i seg, finner du for eksempel "Jesus Jeans". Selskapet bak varemerket har gått til sak mot andre som bruker navnet Jesus i sine produkter, for eksempel "Jesus First", "Sweet Jesus"" og "Jesus Couture".

"Jesus Jeans" forsøker ikke bare å hindre andre å bruke varemerket, men selskapet forsøker å hindre andre å bruke navnet Jesus, fordi navnet er ett av de to ordene som er i varemerket. Det blir som å kalle seg "Oslo hamburger-kiosk" og så nekte andre å kalle seg "Oslo turist-taxi".

Jeg er for handel, produksjon, kopieringsbeskyttelse og slike ting. Men ved enkelte områder synes jeg vi må anse at rettighetene allerede er tatt av Gud, naturen eller hva du vil kalle det. Det gjelder for eksempel DNA og luften vi puster, samt enkelte religiøse navn og begreper. Det må ikke bli slik at det er forbudt å skrive "Jesus elsker deg" på t-skjorta eller si "Amen" i radiogudstjenesten fordi et aksjeselskap har rettighetene.

Folk tjener altså penger på jesusnavnet. Slik er det også med kremmerne som nå har laget produkter som turistene og ivrige katolikker vil kjøpe i forbindelse med den nye paven. Et bilde av paven på noe krims krams, eller en t-skjorte med navnet Frans, er alt som trengs for å redde dagens omsetning.

Det hele minner om apostelen Paulus og hans besøk i byen Efesos for to tusen år siden. Byen levde bra på turisme. Folk ville hylle gudinnen Artemis, de kom på besøk til byen og kjøpte små Artemis-statuer av butikkene. Men så gikk salget ned fordi Paulus overbeviste folk til å bli kristne. Dermed ble kjøpmennene som solgte statuene sure og sinte. En svær gjeng av dem samlet seg i byens utendørsteater. Også andre strømmet til uten å forstå hva saken dreide seg om. Det kokte over av kaos inne på teatret. Paulus hørte om dette og ville gå inn på teatret for å snakke med dem, men heldigvis fikk noen av vennene hans hindret ham i det. Flere av byens byråkrater ble tilkalt for å roe ned den hissige forsamlingen. En av dem maktet å få ordet, han sa at hvis man er sinna på noen, så må man heller møtes i retten. Da roet det seg.

Ikke mye har endret seg på 2000 år, altså. Man skviser penger ut av noe religiøst og forsvarer sine produktinntekter. Blir det krangel, møtes man i retten.

Men hvorfor man vil ha markedskreftene inn i kirkene i dag, det forstår jeg ikke. Redaktøren for Pinsebevegelsens avis har skrevet at man bør slippe markedskreftene inn i kirkene. Forbildet til pinsevenner i dag er megakirkepastor Bill Hybels: ”Hemmeligheten bak godt lederskap er enkel: Spør folk hva de vil ha.”

Den norske kirke slipper litt lettere unna pengepresset fordi deler av driften betales av kommunen, men også der leter man etter de beste popstjernene som kan synge julen inn mot inngangsbilletter.

Jeg mener man tar en stor risiko når man lar kirke bli preget av markedskrefter. Hensikten med kirke er jo motsatt.

I forretningslivet gjelder det å være fremoverlent for å gjøre gode avtaler. Når Jesus allerede er varemerkebeskyttet, må det nest beste være å kaste seg over han som mange mener er vikaren til Jesus. Siden pinsevenner er opptatt av marked, vil de kanskje være først ute med å varemerkebeskytte "Pope Frans"? Tenk å få 10 kroner i avgift fra alle kopper, krus, askebegere, t-skjorter og postkort fra alle kremmerne i Roma og Argentina. Det blir det penger av. Forretningsideen fra meg er i alle fall gratis.

Kommentarer