Selv om det var romerne som hadde makten i Jerusalem for to tusen år siden, fikk jødene lov å holde rettssaker som gjaldt mindre viktige ting.
Hvem hadde makten blant jødene? Makten lå ikke i synagogene, for de var lokale samfunnshus, man kunne til og med ha flere av dem i hver gate. Riktignok kunne de ordne opp i nabokrangel eller lignende, men makten hos jødene lå i det som ble kalt Rådet.
Jødenes høye råd (Sanhedrin) hadde 70 medlemmer, det var prester, skriftlærde og folk fra fine familier. Rådet fungerte som en rett som dømte folk. Hadde man to vitner, ble den mistenkte dømt. Rådet hadde under romerne mistet sin myndighet til å dømme folk til døden, derfor ble Jesus sendt videre til den romerske guvernøren Pilatus.
I Bibelen står det: «Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus."
Nikodemus var medlem av Rådet. Han hadde en vennlig teologisk samtale med Jesus lenge før korsfestelsen. En tid etter denne samtalen ble Rådet stadig ivrigere etter å drepe Jesus, for Jesus gikk åpenlyst rundt og forkynte en teologi Rådet ikke kunne stå inne for. Alle i byen visste etter hvert at Rådet ville ta livet av Jesus. Da folk hørte Jesus fremdeles snakke åpenlyst, sa de omtrent dette: «Er ikke dette den fyren som Rådet vil drepe, da? Har Rådet ombestemt seg eller??"
Rådet sendte da ut vakter som skulle arrestere Jesus. Men vaktene kom tomhendte tilbake, de klarte rett og slett ikke å gripe en mann som talte så vel. Overprestene og fariseerne ble da sinna på vaktene og lurte på om også vaktene var blitt ført vill. Loven må gå foran, mente de. Men Nikodemus tok Jesus delvis i forsvar og sa at loven dømmer ikke et menneske uten forhør.
Temperaturen steg. Jesus begynte å kalle seg for «Jeg er«, altså det samme som Gud kaller seg i de gamle jødiske skriftene. Folket tok opp steiner for steine Jesus, men Jesus kom unna og forlot tempelplassen.
Det var ennå en stund til han endte opp i forhør hos Pilatus.
Bildet viser en stein som ble gravd frem i 1961 i en by som man mener Pilatus hadde tilknytning til. Steinen ble funnet i et teater bygd av Herodes. Steinen var blitt brukt på nytt på 300-tallet som et trappetrinn.
Teksten er:
[DIS AUGUSTI]S TIBERIÉUM
[...PO]NTIUS PILATUS
[...PRAEF]ECTUS IUDA[EA]E
[...FECIT D]E[DICAVIT]
I engelsk oversettelse:
To the Divine Augusti [this] Tiberieum
...Pontius Pilate
...prefect of Judea
...has dedicated [this]
Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Hvem hadde makten blant jødene? Makten lå ikke i synagogene, for de var lokale samfunnshus, man kunne til og med ha flere av dem i hver gate. Riktignok kunne de ordne opp i nabokrangel eller lignende, men makten hos jødene lå i det som ble kalt Rådet.
Jødenes høye råd (Sanhedrin) hadde 70 medlemmer, det var prester, skriftlærde og folk fra fine familier. Rådet fungerte som en rett som dømte folk. Hadde man to vitner, ble den mistenkte dømt. Rådet hadde under romerne mistet sin myndighet til å dømme folk til døden, derfor ble Jesus sendt videre til den romerske guvernøren Pilatus.
I Bibelen står det: «Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus."
Nikodemus var medlem av Rådet. Han hadde en vennlig teologisk samtale med Jesus lenge før korsfestelsen. En tid etter denne samtalen ble Rådet stadig ivrigere etter å drepe Jesus, for Jesus gikk åpenlyst rundt og forkynte en teologi Rådet ikke kunne stå inne for. Alle i byen visste etter hvert at Rådet ville ta livet av Jesus. Da folk hørte Jesus fremdeles snakke åpenlyst, sa de omtrent dette: «Er ikke dette den fyren som Rådet vil drepe, da? Har Rådet ombestemt seg eller??"
Rådet sendte da ut vakter som skulle arrestere Jesus. Men vaktene kom tomhendte tilbake, de klarte rett og slett ikke å gripe en mann som talte så vel. Overprestene og fariseerne ble da sinna på vaktene og lurte på om også vaktene var blitt ført vill. Loven må gå foran, mente de. Men Nikodemus tok Jesus delvis i forsvar og sa at loven dømmer ikke et menneske uten forhør.
Temperaturen steg. Jesus begynte å kalle seg for «Jeg er«, altså det samme som Gud kaller seg i de gamle jødiske skriftene. Folket tok opp steiner for steine Jesus, men Jesus kom unna og forlot tempelplassen.
Det var ennå en stund til han endte opp i forhør hos Pilatus.
Bildet viser en stein som ble gravd frem i 1961 i en by som man mener Pilatus hadde tilknytning til. Steinen ble funnet i et teater bygd av Herodes. Steinen var blitt brukt på nytt på 300-tallet som et trappetrinn.
Teksten er:
[DIS AUGUSTI]S TIBERIÉUM
[...PO]NTIUS PILATUS
[...PRAEF]ECTUS IUDA[EA]E
[...FECIT D]E[DICAVIT]
I engelsk oversettelse:
To the Divine Augusti [this] Tiberieum
...Pontius Pilate
...prefect of Judea
...has dedicated [this]
Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Kommentarer