Pilatus var romersk guvernør i Judea i årene 26-36. Han er kjent fordi han dømte Jesus til døden.
Pilatus var ikke populær. Han tok for eksempel av pengene som folk betalte for å holde templet gående. Pilatus ville bruke pengene til å lage en akvedukt, altså en vannledning. Historikeren Josefus (bildet) som levde på omtrent samme tid (år 37-100), forteller at akvedukten skulle bli 400 stadionlengder, altså 8 mil lang. Folk protesterte mot at Pilatus stjal pengene de hadde gitt til templet, men Pilatus sørget for å la soldater kle seg som vanlige folk og blande seg i mengden av demonstranter. På et signal fra ham dro soldatene frem stokker og slaktet ned de ivrigste demonstrantene. I kaoset som oppsto, ble også folk tråkket i hjel.
En annen gang flyttet Pilatus en del av soldatene sine fra en annen by og over til Jerusalem på vinteren, i et forsøk på å kvele den jødiske loven. Soldatene hadde flagg med keiseren på da de kom inn i byen. Det var en veldig provokasjon mot jødene som hadde religiøst forbud mot bilder.
Pilatus fikk etter hvert bygd akvedukten som ble 4 mil lang, hvis jeg forstår Josefus riktig. Folk protesterte på nytt og ble slått ned på nytt.
Bibelen forteller at Pilatus også provoserte jødene med å drepe noen av dem og så blande deres blod med offerblod. Jesus brukte hendelsen til å komme med sitt budskap. Han kom med to teologiske poenger. Først spurte han retorisk om folk trodde at de som ble drept var noen verre syndere enn andre siden det gikk dem så ille. Jesus svarte selv med et nei. Deretter sa han at alle måtte vende om, ellers ville det gå med dem som med de som ble drept.
Historikeren Josefus, som var jøde som jobbet for keiseren, forteller om Pilatus og Jesus (i min omtrentlige oversettelse):
"På denne tiden var det en klok mann som het Jesus, hvis man i det hele tatt kan kalle ham en mann, for han utførte fantastiske gjerninger. Han var en lærer av sannhet og fikk tilhengere blant både jødene og andre. Han var Kristus/Messias. Etter forslag fra viktige menn dømte Pilatus ham til korset. Men tilhengerne forsvant ikke, for han viste seg for dem etter tre dager, slik guddommelige profeter hadde sagt om ham, pluss tusenvis av andre ting de sa om ham. Tilhengerne ble kalt kristne og de fins fremdeles."
Tacitus (år 55-117) var romersk senator og historiker. Han forteller om både Pilatus og Jesus. Først forteller han at keiser Nero la skylden på kristne etter bybrannen. For å forklare hvem de kristne var, går Tacitus litt tilbake i tid og forteller at ordet kristen stammer fra en mann som ble kalt Kristus og som ble straffet forferdelig av Pilatus. Tacitus synes de kristne står for overtro, han snakker ikke pent om dem, han kaller dem rett og slett for onde og skammelige, han mener derfor er helt greit å arrestere og dømme en enorm mengde av de kristne.
Man var romersk guvernør normalt i bare et par år. Guvernøren Pilatus var utsendt til Judea i hele ti år. Men han gikk for langt i sin terror mot vanlige folk. Han ble kalt tilbake til keiseren i Roma fordi han hadde slaktet ned pilegrimer fra Samaria. Selv om maktpersoner i romerstaten kunne gjøre fæle handlinger, satte keiseren til slutt en strek for Pilatus som ble stilt for retten, han ble anklaget for voldelig maktmisbruk.
Men lenge før Pilatus endte opp i retten, holdt han selv rettssak mot Jesus. Og den hendelsen er ikke omtalt bare i Bibelen, men også av historikere som levde på samme tid.
Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Pilatus var ikke populær. Han tok for eksempel av pengene som folk betalte for å holde templet gående. Pilatus ville bruke pengene til å lage en akvedukt, altså en vannledning. Historikeren Josefus (bildet) som levde på omtrent samme tid (år 37-100), forteller at akvedukten skulle bli 400 stadionlengder, altså 8 mil lang. Folk protesterte mot at Pilatus stjal pengene de hadde gitt til templet, men Pilatus sørget for å la soldater kle seg som vanlige folk og blande seg i mengden av demonstranter. På et signal fra ham dro soldatene frem stokker og slaktet ned de ivrigste demonstrantene. I kaoset som oppsto, ble også folk tråkket i hjel.
En annen gang flyttet Pilatus en del av soldatene sine fra en annen by og over til Jerusalem på vinteren, i et forsøk på å kvele den jødiske loven. Soldatene hadde flagg med keiseren på da de kom inn i byen. Det var en veldig provokasjon mot jødene som hadde religiøst forbud mot bilder.
Pilatus fikk etter hvert bygd akvedukten som ble 4 mil lang, hvis jeg forstår Josefus riktig. Folk protesterte på nytt og ble slått ned på nytt.
Bibelen forteller at Pilatus også provoserte jødene med å drepe noen av dem og så blande deres blod med offerblod. Jesus brukte hendelsen til å komme med sitt budskap. Han kom med to teologiske poenger. Først spurte han retorisk om folk trodde at de som ble drept var noen verre syndere enn andre siden det gikk dem så ille. Jesus svarte selv med et nei. Deretter sa han at alle måtte vende om, ellers ville det gå med dem som med de som ble drept.
Historikeren Josefus, som var jøde som jobbet for keiseren, forteller om Pilatus og Jesus (i min omtrentlige oversettelse):
"På denne tiden var det en klok mann som het Jesus, hvis man i det hele tatt kan kalle ham en mann, for han utførte fantastiske gjerninger. Han var en lærer av sannhet og fikk tilhengere blant både jødene og andre. Han var Kristus/Messias. Etter forslag fra viktige menn dømte Pilatus ham til korset. Men tilhengerne forsvant ikke, for han viste seg for dem etter tre dager, slik guddommelige profeter hadde sagt om ham, pluss tusenvis av andre ting de sa om ham. Tilhengerne ble kalt kristne og de fins fremdeles."
Tacitus (år 55-117) var romersk senator og historiker. Han forteller om både Pilatus og Jesus. Først forteller han at keiser Nero la skylden på kristne etter bybrannen. For å forklare hvem de kristne var, går Tacitus litt tilbake i tid og forteller at ordet kristen stammer fra en mann som ble kalt Kristus og som ble straffet forferdelig av Pilatus. Tacitus synes de kristne står for overtro, han snakker ikke pent om dem, han kaller dem rett og slett for onde og skammelige, han mener derfor er helt greit å arrestere og dømme en enorm mengde av de kristne.
Man var romersk guvernør normalt i bare et par år. Guvernøren Pilatus var utsendt til Judea i hele ti år. Men han gikk for langt i sin terror mot vanlige folk. Han ble kalt tilbake til keiseren i Roma fordi han hadde slaktet ned pilegrimer fra Samaria. Selv om maktpersoner i romerstaten kunne gjøre fæle handlinger, satte keiseren til slutt en strek for Pilatus som ble stilt for retten, han ble anklaget for voldelig maktmisbruk.
Men lenge før Pilatus endte opp i retten, holdt han selv rettssak mot Jesus. Og den hendelsen er ikke omtalt bare i Bibelen, men også av historikere som levde på samme tid.
Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Kommentarer