torsdag 28. mars 2013

PILATUS DEL 6

Pontius Pilatus er verdens mest berømte romer, han nevnes i den kristne trosbekjennelsen hver søndag i utallige kirker. (Bildet over er av en annen fyr, kommer til ham senere i teksten.)

Svært mange av de to milliardene kristne i verden bruker jevnlig en svært gammel trosbekjennelse. Der nevnes viktige poenger som at Gud har skapt alt, at Jesus døde for menneskenes frelse, at Jesus skal komme tilbake og at det fins egentlig bare én kirke. Så hvorfor nevnes guvernøren Pilatus sammen med så viktige poenger?

Jeg gjetter han nevnes for å feste troen til historiske hendelser. Gud er ikke bare noe svevende og åndelig langt borte, men deltar i noe konkret som kan tidfestes. Det var Pontius Pilatus som bestemte at Jesus ble pisket og dømt til døden i Jerusalem for 2000 år siden.

Pilatus og rettsaken med Jesus nevnes av ulike historikere eller i debatter i de første århundrene. Historikeren Josefus levde år 37-100, han skriver om Pilatus og Jesus. Det samme gjør historikeren Tacitus som levde år 55-117.

I år 178 blir rettssaken brukt som et argument mot de kristne. Det er filosofen Celsus som mener at det gikk jo så bra med Pilatus selv om de kristne påstår at han tok livet av Gud, så da må de kristne ha tatt feil. Hvis Jesus virkelig var Gud, burde Pilatus ha blitt "oppdelt i biter" (noe som ville ha passet til gresk mytologi og forbannelsen over Pentheus).

70 år senere svarer Origen på argumentet og mener at det var jødene som hadde skylda for Jesu død, og de var jo nå oppdelt i biter. For, som kjent, jødene ble fordrevet fra Jerusalem i løpet av det første århundret og ble spredd langt vekk. Dette var en verre skjebne enn hva som skjedde med Pentheus, skriver Origens.

Pilatus var romersk guvernør i ti år i Judea. Men så ble han kalt hjem til Roma, han hadde antagelig gått over streken i sin maktbruk. Kollegaen hans Marcellus fra Syria overtok. Når en guvernør overtok etter den gamle, måtte den gamle guvernøren komme seg til Roma med sin rapport innen tre måneder. Historiken Josefus skriver at Pilatus skyndet seg til Roma. Man antar at han ankom Roma straks etter at keiser Tiberius var død 16. mars år 37.

Tiberius var keiseren som hadde overtatt etter keiser Augustus som du kan lese om i juleevangeliet. Nå var også Tiberus død og Pilatus måtte forsvare seg mot den tredje romerske keiseren: Caligula (bildet). Han er kjent som en av de mest grusomme keisere noensinne.

Caligula ble født år 12. Han var oldebarnet til Augustus. Som liten gutt ble han kledd ut som soldat og var med far på jobben, i militærkampanjer i Tyskland. Det var slik han fikk kallenavnet Caligula som betyr liten (soldat)-støvel.

Caligula fikk keisermakt fordi han drepte sin rival. «Klin gæren« er et uttrykk som passer på Caligula. Det første året som keiser var han rolig, men så begynte han å gi motstridende ordrer. Han drev med incest, han trodde han var guddommelig, han hadde planer om å utnevne sin egen hest til konsul og han ga ordre om reise en statue av seg selv i templet i Jerusalem. Caligus vekslet mellom å være svært selvsikker og å være vettskremt. 28 år gammel ble Caligula stukket ned med kniv av sine egne. Nok var nok.

Men fire år tidligere ankom Pilatus den da 24 år gamle keiseren for å avgi rapport fra Judea fordi den forrige keiseren hadde gitt ham sparken. Og bare noen få år tidligere hadde Pilatus selv avhørt en mann som skapte stor oppstandelse i Jerusalem: Jesus.

Da Pilatus dømte Jesus til døden, fikk han laget en innskrift som ble festet til korset. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Hva mente han med det? Antagelig var det en fortsettelse av sarkasmen som soldatene og Herodes hadde vist under avhørene av Jesus. Eller så ville han provosere jødene og si sånn ser "kongen" deres ut. Innskriften var både på hebraisk, latin og gresk. Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, leste mange av jødene hva som sto.

Selv om jødenes lederskap med øverstepresten i spissen, hadde fått sin vilje og så at Jesus var på vei til å dø, var ikke det nok for dem. De var opptatt av detaljer. Jødenes overprester, antagelig Kaifas og hans svigerfar som var den forrige øverstepresten, gikk til Pilatus da de oppdaget hva han hadde skrevet. De sa til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.»

Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»

Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.»

I jødenes skrifter står det mange profetier om det kristne mener er Jesus. Det står for eksempel: "De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen."

En av de første kristne het Apollos, han var fra Aleksandria. Han var kjempeflink til å argumentere og var godt kjent med de jødiske skriftene. Det står i Bibelen: "Han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias." Ganske sikkert tok han tak i alle profetiene og fortalte hva som hadde skjedd med Jesus, noe som lett kunne sjekkes av hans samtid.

Pilatus ordnet altså et skilt som ble hengt på korset. Den forkortes i dag ofte til INRI. Det er betyr: Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, altså 'Jesus fra Nasaret, jødenes konge'.

Jesus er en gresk form av et arameisk og hebraisk navn som betyr Gud frelser.

Men Nasaret, er ikke Jesus født i Betlehem da? Jo, det er riktig, men så flyktet den lille familien til Egypt fordi kong Herodes var ute etter dem. For å være på den sikre siden jaktet Herodes etter alle guttebarn, det er derfra vi har uttrykket ramaskrik, det var foreldrene i Rama som skrek da barna deres ble drept av kongens soldater.

Senere bosatte familien seg i Galilea, i Nasaret, det lå langt nok unna kong Herodes makt, det vil si det var sønnen til Herodes som hadde tatt over da.

Både Rama, Egypt og Nasaret er eksempler på gamle profetier som ble oppfylt med Jesus. Rama kunne sikkert besteforeldre på den tiden fortelle om. Og når selveste Pilatus hadde skrevet at Jesus var fra Nasaret, da hadde Apollos sterke argumenter når han deltok i offentlige teologiske debatter om hvem Jesus var.


Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Ingen kommentarer: