lørdag 30. mars 2013

PILATUS DEL 8

For 2000 år siden i Jerusalem: Den jødiske ledelsen ville bli kvitt Jesus, en av deres egne, før sabbaten. En av beskyldningene mot Jesus var at han hadde gjort folk friske på en sabbat, og på sabbaten skulle man hvile og ikke arbeide. Nå måtte lederskapet skynde seg før sabbaten startet fredag kveld, slik at de selv ikke gjorde noe arbeid på sabbaten og slik at korsfestelsen ble unnagjort i tide.

Hviledagen starter når man kan se tre stjerner på himmelen etter at solen har gått ned fredag kveld, og så varer det et helt døgn.

Allerede klokken seks fredag morgen fikk de derfor tak i Jesus og avhørte ham, deretter tok de Jesus med til den romerske guvernøren i Judea, han het Pilatus, og krevde at Pilatus skulle dømme Jesus til døden, det vil si til korsfestelse som ikke var en jødisk straffemetode. Paulus gjorde til slutt som de sa og Jesus ble korsfestet.

I det jødiske rådet med 70 medlemmer satt en mann som het Josef (bildet). Han var rik, kanskje begynte han å trekke på årene også, for han hadde fått hugget ut en grav i fjellet til seg selv. Josef var en disippel av Jesus, men han holdt det hemmelig for jødene fordi han var redd for hva de ville gjøre hvis de fikk vite det.

De som ble korsfestet, kunne noen ganger dø i løpet av få timer, andre ganger kunne det gå flere dager. Var man for eksempel pisket før korsfestelsen, døde man raskere.

Etter en del timer sjekket de romerske soldatene om Jesus var død, og det var han. De slapp å knuse beina hans med en slegge for å fremskynde døden slik de pleide ved korsfestelser. Dermed ble nok en profeti fra jødenes skrifter oppfylt: Beina ble ikke knust.

En soldat stakk så spydet inn i siden på Jesus og ut rant blod og vann. Det er visstnok et tegn på at hjertet er bristet.

Da det ble kveld grublet rådsmedlemmet Josef på om han skulle ta sjansen på å provosere Pilatus og det jødiske rådet og spørre om å få gravlegge Jesus. Men så mannet han seg opp og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.

Pilatus ville være sikker på at Jesus var død og beordret en kontroll. Offiseren kom tilbake og bekreftet at Jesus hadde vært død lenge.

Da Pilatus hadde fått det bekreftet fra offiseren, ga han ordre om at Josef kunne få liket. Josef kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, og brakte ham til graven som egentlig var til ham selv og som ingen andre hadde ligget i. Også en annen person fra Rådet var med, det var Nikodemus som hadde snakket med Jesus tidligere og som var positiv til Jesus. Nikodemus hadde også delvis forsvart Jesus da Rådet la planer om å fange ham.

På morgenen hadde jødene kommet til Pilatus med Jesus for å få ham drept, men de hadde nektet å gå inn i borgen til Pilatus, for da ville de bli urene. Det var ikke lov for en jøde å besøke folk som var ikke-jøder. Men så langt jeg forstår, kunne jødene være tilskuere eller delta i rettssalen etterpå, for det var ikke et definert som et besøk.

En annen regel sa at man ikke skulle røre et lik. Josef og Nikodemus må ha strukket seg svært langt da de gravla Jesus.

Nikodemus hadde med en blanding av myrra og aloe. De tok Jesu kropp og svøpte ham i linklærne som Josef hadde kjøpt sammen med den velluktende salven som Nikodemus hadde med. Dette var jødisk skikk ved gravferder.

Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og det var i hagen at Josef hadde fått hugget ut en grav til seg selv. Siden graven lå så nær, var det den de valgte.

I jødenes gamle skrifter står det at Messias skal bli begravd i en rik manns grav. Det er mange slike sammenhenger mellom Det gamle testamentet og Det nye testamentet.

Josef, antagelig med hjelp av Nikodemus og andre, rullet en stor stein foran inngangen til graven. Siden graven var av fjell, og var en grav, var det ingen andre utganger.

Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor Jesus ble lagt. Josef og Nikodemus gikk, men kvinnene ble sittende rett utenfor graven.

Normalt ble døde forbrytere kastet på en haug hvor de ble brent eller overlatt til hundene. Forskere mente lenge at det ikke kunne stemme at Jesus ble lagt i en grav. Jeg forstår ikke hvorfor man skal tvile på at det skjer unntak. Men forskerne ble ikke overbevist før man for ikke så mange år siden fant en grav fra det første århundret hvor personen hadde dødd av korsfestelse. Det kunne altså skje at de som ble korsfestet, ble lagt i en grav.

Neste dag fikk Pilatus nok et besøk. Nå var det den jødiske ledelsen som sa at de hadde plutselig husket at bedrageren Jesus hadde sagt at han skulle stå opp igjen etter tre dager. De sa: "Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde." Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

Senere kom et jordskjelv, steinen rullet til side og vaktene ble kjemperedde.

Kvinnene snakket med Jesus som hadde stått opp og løp så av gårde for å fortelle de andre om hva som hadde skjedd.

Noen av vaktene gikk til sentrum av byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Selv om soldatene var under kommando av Pilatus, var de i midlertidig tjeneste for den jødiske ledelsen i akkurat dette oppdraget. Overprestene og de eldste ga soldatene en stor sum penger og sa: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov." Hvis Pilatus skulle få høre at de sov på vakt, kunne de bare slappe av, for da ville den jødiske ledelsen snakke med Pilatus.

Jesus viste seg så flere ganger for disiplene og snakket med dem. Han forklarte at det var jo nettopp dette han hadde snakket om, at «alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Brikkene begynte å falle på plass for disiplene, de begynte å forstå de gamle skriftene og at profetiene som står der passet med hva som hadde skjedd med Jesus.

Jesus fortsatte: "Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem."

I gamle tekster som ikke er med i Bibelen, hevdes det at Pilatus som dømte Jesus, ble en kristen. I noen kirkesamfunn er Pilatus og kona hans erklært som helgener.


Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Ingen kommentarer: