tirsdag 26. mars 2013

PILATUS DEL 4

Det er straks påske og da kan det hende du hører navnet Pontius Pilatus, det er mannen som dømte Jesus til døden, selv om han egentlig var i mot det. Familienavnet Pontius indikerer at han var samnitt, de bodde sør-øst for Roma og klarte nesten å erobre Roma gjennom noen kriger.

Pilatus betyr "bevæpnet med javelin-spyd." Slike spyd (pilum) var halvt tre og halvt metall. Samnittene brukte slike spyd, etter hvert tok også romerne i bruk slike spyd.

Du husker kanskje keiser Augustus i juleevangeliet da Jesus ble født? Tiberius (bildet) var keiseren som kom etter Augustus.

Den første keiseren i romerriket var Augustus og han var stefaren til Tiberius. Det var Tiberius som utnevnte Pilatus til guvernør av Judea i år 26.

Pilatus tok inn på kontoret i den romerske hovedstaden i Judea, byen het Caesarea Maritima. Jerusalem var altså ikke hovedstaden i romerske øyne, men Pilatus var innom Jerusalem nå og da. Spesielt påsken var obligatorisk for Pilatus i Jerusalem, for da var det mange tilreisende der og det gjaldt å holde ro og orden.

Judea var en keiserlig provins, det vil si at Pilatus rapporterte direkte til keiseren. Det visste jødene, derfor ropte de at de ville sladre til keiseren hvis ikke Pilatus fulgte deres krav om å drepe Jesus som de hevdet var en fare for ro og orden.

Det jødiske lederskapet ville gjerne bli kvitt Jesus fordi han utfordret deres teologi. Jesus sa rett ut hva han mente om de jødiske religiøse lederne, de var folk som likte å kle seg opp i fine klær samtidig som de spiste fattige enker ut av hjemmene. Det var antagelig mye det religiøse lederskapet følte seg provosert over. De opplevde Jesus som en blasfemisk bråkebøtte.

Selv om folk til tider tok loven i egne hender og steinet andre i en sidegate, ville det bli konflikt med den romerske statsmakten hvis det jødiske lederskapet selv utførte dødsstraff. Det jødiske lederskapet kunne dømme i enklere saker, men det var bare romerne som kunne utstede dødsstraff. Derfor førte jødene Jesus til Pilatus om morgenen. De ville ikke gå inn i borgen til Pilatus, for de hadde et religiøst bud som hindret dem i det. Derfor måtte Pilatus komme ut til dem. Jeg kan tenke meg at Pilatus var litt irritert over å få en sak i fanget allerede klokken åtte om morgenen. Grunnen til at det jødiske lederskapet maste sånn tidlig på morgenen, var at de måtte rekke å få saken ut av verden før sabbaten, det var enda en religiøs regel de måtte følge. Allerede klokken seks om morgenen hadde de selv avhørt Jesus.

Pilatus ville ikke ha noe med saken å gjøre, han ba det jødiske styret dømme Jesus etter deres egne lover, noe de hadde anledning til, bortsett fra dødsstraff. Men jødene sa at Jesus var en forbryter og insisterte på at Pilatus måtte ta saken. Målet deres var å drepe Jesus, derfor måtte de dytte saken over på Pilatus. De nevnte ikke blasfemi og andre ting de selv var opptatt av, men som de visste Pilatus blåste i. De visste nøyaktig hvilke knapper de skulle trykke på i håp om å få Pilatus engasjert. Han var i Jerusalem for å holde ro og orden, og han rapporterte direkte til keiseren i Roma. Stikkord for å vekke Pilatus var derfor: Skatt, keiser, konge og uro.

Det jødiske lederskapet hevdet derfor at Jesus var en trussel mot keiseren. De sa at Jesus forsøkte å hindre folk i betale skatt og at han hadde utnevnt seg selv som konge. De hevdet også at Jesus hisset opp befolkningen og lagde uro.

Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa, antagelig på gresk: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» «Hva er sannhet?» sa Pilatus.

Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Jo da, svarte jødene, Jesus lager bråk over alt, helt fra Galilea og hit til Jerusalem. Aha, er Jesus fra Galilea? tenkte Pilatus lettet. Da hører Jesus inn under Herodes ansvar i nabofylket. Pilatus fikk bekreftet at Jesus var fra Galilea. Og Herodes var i byen akkurat da, det var flaks for Pilatus. Han sendte derfor Jesus over til Herodes og kunne endelig spise frokost i fred og ro uten disse masekoppene.

Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. Så snudde vennligheten til Herodes seg, han begynte håne Jesus. Sarkastisk la de en flott kappe om Jesus og sendte ham tilbake til Pilatus.

Pilatus satte vinglasset så hardt i bordet at det sprutet på duken. Han reiste seg og måtte på nytt ut til jødene utenfor. Han sa til alle at verken han eller Herodes fant Jesus skyldig i noe av det de anklaget ham for. Derfor skulle Jesus ikke få dødsstraff, men bare bli pisket for deretter å bli satt fri.

Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»

Jesus ble blitt pisket og slått. På hodet hadde de festet en tornekrone, og han hadde en rødlig kappe, begge deler for å gjøre narr av ham som om han liksom skulle være jødenes konge. Soldatene bukket og sa «Vær hilset, jødenes konge!»

Pilatus tok med Jesus ut og sa til alle: «Se det mennesket!» Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Romerne hadde nylig innført korsfestelse som straff, da ble man hengt opp i et tre. Korsfestelse var ikke en jødisk straffemetode. Men flere hundre år tidligere hadde jødene profetert at en mann skulle henges i et tre og straffes for andres synder. Det var mye annet i gamle profetier som stemte med Jesus, men det var det ikke mange som tenkte på det da.

Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.» Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
Da Pilatus hørte dette, står det i Bibelen at han ble redd. Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar. «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Pilatus prøvde en vri og sa til jødene: «Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!»

Jødene ropte også: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» Den ble vanskelig for Pilatus. Han ville ikke ha noe av rykter som spredde seg til Roma, rykter som sa at han satte seg opp mot keiseren.

Pilatus førte Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!» Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene som plutselig viste en veldig lojalitet mot den romerske statsmakten.

Skrikene deres fikk overtaket. Pilatus felte dødsdommen over Jesus og friga Barabbas som var fengslet for opptøyer og mord.
 

Les også:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Ingen kommentarer: