Noen elever er sure på de kristne som innførte skoler i Norge

For en tid tilbake tok jeg mange timer som lærervikar på flere ungdomsskoler. Enkelte ganger hørte jeg elever klage over at de måtte gå på skolen – de ble sinte i øynene og la skylda på de kristne. Det var nemlig de kristne som hadde innført skoler, forklarte de.

Elevene burde være glade for å gå på skole, i fattige land er det mange som ikke lærer å lese eller regne. Men det går altså an å snu saken fullstendig på hodet og klage på de kristne som sto for fremskrittet med skoler.

Hvilke ord ble brukt da elevene lærte at de kristne innførte skoler i Norge? Ble det negative ordet tvang kanskje brukt? Hvilke ord man bruker, og hvilke opplysninger man enten tar med eller ikke, er med på å påvirke hva mottakeren sitter igjen med av følelser og oppfatninger.

I en skolebok leste jeg at humanetikere er for menneskerettighetene. I kapittelet om kristne i samme bok ble ikke menneskerettighetene nevnt. Hvilket inntrykk får leseren da? 

Dette eksempelet bør inn i skolebøkene:

På Twitter er det en kar som heter Ole Petter Erlandsen, han viser et eksempel på hvordan skolebøker kan ha slagside. 

En skolebok fra Gyldendal forlag forteller om vikingtiden og den nyankomne kristne troen. Kirken kobles til tvang og forbud. Det ble for eksempel strengt forbudt å arbeide på søndager. I den alternative teksten som Erland har forfattet, står det at til og med slavene fikk fri på søndager. Det er en ganske annen vinkling.

Skoleboken forteller at det ble forbudt å spise hestekjøtt. Det høres jo negativt ut. Erland forteller i sin alternative tekst at med kristendommen ble det forbud mot å sette barn ut i skogen for å dø. Det siste var et veldig viktig fremskritt, men det får ikke norske skoleelever høre om. De får høre om hestekjøttet.

Skoleboken forteller om pilegrimer som besøkte helgengraver. Med andre ord tenker kanskje leseren slik: "For noen idioter de kristne var, slike spaserturer og minnestunder hjelper ingen." Erland skriver derimot om munker som lagde klostre som ble sentre for lesing og studier. Det var også klostrene som grunnla de første sykehusene i Norge. Det er en opplysning som gir et mye mer positivt bilde av de kristne.

Selv om begge tekstene er korrekte når det gjelder enkeltopplysninger, gir utvalget av opplysninger helt forskjellig inntrykk av hva som egentlig skjedde. 

Jeg synes man bør ta bilde av Gyldendals bokside og Erlands alternative tekst og trykke begge deler i nye skolebøker slik at elevene lærer hvordan de kan bli påvirket. Typisk snakker skolene om hvordan reklame kan påvirke dem. I det siste har man også blitt opptatt av falske nyheter. Men også skolebøker kan være vinklet. Det må elever få vite om.