BYGGE MENNESKER

Jeg har i flere år hevdet at biskop og prest er samme tjeneste i NT og at det dermed naturlig nok ikke var et hierarki mellom dem. Men jeg møter kritikk i enkelte debatter på internett, for folk er så vant med at biskop skal være over prest at det nærmest er utenkelig at NT viser et annet opplegg. Peter Halldorf er et kjent navn i Skandinavia i kristne kretser. De som mener jeg tar feil, må mene det samme om ham. Han skriver i boken Åndens folk , side 329: "I det første århundret ble begge uttrykkene, presbyteros og episkopos, brukt om hverandre om de samme personer, noe som blant annet er tilfelle i Paulus brev. I generasjonen etter apostlene oppstår det en tydelig forskjell mellom de to. Biskopen framtrer da som én person, omgitt av flere eldste." Spørsmålet er så om det fantes flere biskopsyn blant de urkristne; ett syn blant jødekristne og ett syn blant kristne fra andre land. På side 236 og 238 skriver Halldorf at Jakob var biskop og leder for hele Jerusalem-menigheten o...

Tradisjonelle menigheter i Norge har gjerne disse verdiene: Tradisjon Kvalitet Lojalitet Disse verdiene er ikke vedtatt på noe menighetsmøte, men det er noe som sitter i veggene som kultur. Verdiene høres fine ut, men de fører til at enkeltmennesker ikke blir sett. Tradisjon betyr at man har tyngdepunkt i preken og sang. Mye enveiskommunikasjon. Krefter bindes opp i aktiviteter og indirekte tjenester. Kvalitet betyr at kun den som har tatt lang teologisk utdannelse anses som skikket til å døpe, preke eller uttale seg om Bibelen. Verdien kvalitet betyr også at mye penger brukes til musikkutstyr og at presten bruker lang tid på å forberede talen. Lojalitet betyr at man er forsiktig med å snakke åpent, og at man ikke starter opp med noe nytt uten godkjenning av ledelsen. Lojaliteten rettes til menigheten og ikke til sin neste. Mange i menighetene forsvarer denne kulturen. Derfor tillater de kun kosmetiske forandringer som litt ny musikkstil og slikt. Endringene man godtar, forsterker de...

Mange påstår at kirken var udelt frem til 1054 da paven i vestkirken forsøkte å bli verdenskirkesjef og østkirken nektet å godta dette. Jeg skjønner ikke påstanden om en udelt kirke, for det var en del krangling og utestengelse de første tusen år. Det er minst tre måter kirken kan være delt: Utestengelse av andre kristne fra samlingene Hierarkiske grupperinger som hindrer fri flyt av kristne Ulik teologi og verdier Allerede på 200-tallet dukket det opp en situasjon der en del kristne ble utestengt fra enkelte menigheter fordi de hadde valgt å redde livet ved å delta i en påtvunget keiser-seremoni. Det var ikke enighet om disse skulle slippe inn igjen i menighetene. Biskopen ville stenge dem ute, men de som hadde nektet å bli med på seremonien og med flaks hadde overlevd den påfølgende dødsdommen, ville slippe seremoni-deltagerne inn i varmen. Udelt kirke? Omkring år 250 var det to kandidater til bispestolen i Roma som kranglet om hvem som hadde rett til den. Den ene, Novatian, ble ette...

Jeg tror de kristne urmenighetene hadde andre verdier, tjenester og rammer enn hva vi har i dag. Under viser jeg 26 påstander som jeg begrunner ut fra NT. Jeg har Skriften alene som prinsipp, derfor legger jeg ikke vekt på Tradisjonen . For i brevene som ble skrevet etter at alle de første apostlene var døde, ser man en hierarkisk utvikling der de opprinnelige verdiene fjernes. Dette utvikler seg til rangorden, kvinnenekt, tvang og inkvisisjon. Men ved å holde seg til NT, er man trygg på at man leser om urmenighetenes verdier og rammer, for brevene i NT er skrevet av apostlene eller deres nærmeste medarbeidere. Man finner urmenighetslivet i NT på tre måter: I) Uttrykt som verdier II) Bokstavelig III) Indirekte og logisk Påstandene under er i tre klasser: a) 100 % sikkert (hvis man stoler på NT) b) Kun den mest sannsynlige modellen/verdien c) Kun en god teori Ved de få påstandene som er kun en god teori, må man i tilfelle møte den motsatte teori med samme krav til dokumentasjon. 26 PÅS...

Et annet sted på denne bloggen finner du en spørreundersøkelse. Den er ikke ment for å finne korrekt statistikk, men for å få deg til tenke over spørsmålet. Jeg vil gjette på at mange svarer nei til at Jesus var for rangorden. Men hva menes egentlig med det? Hvis man svarer nei, hvordan kan man samtidig nekte kvinner å være prest? Og hvorfor er det bare presten som kan døpe? Og kan man svare nei på rangorden og samtidig gå inn for lederskap i menigheten der lederne har gjennomskjæringsrett og prekemonopol? Hva er forskjellen på rangorden, hierarki, lederskap? Ingenting? Bruk kommentarmuligheten under til å si din mening om spørsmålet: "Var Jesus for rangorden blant kristne?"

I Sverige pågår det lignende debatter og samtaler som i Norge om menighetmodeller, teologi, verdier og tradisjon. Det er en brytningstid. Noe er på gang. Benkesliterne lager blogger og debatterer på kryss og tvers. Men lederne er forbausende stille. Er lederne blitt så vant med monologer fra prekestolen at de kjenner seg usikre på samtaler? I århundrer har folk blitt nektet å samtale om teologi og verdier i menighetene. I praksis har presten/pastoren hatt monopol på prekener, og eldsterådet har hatt monopol på teologi og verdier. Men de frie samtalene om menighetsliv sprer seg nå, på blogger og i hjemmene. En svensk blogger inviterer folk hjem til en helg med samtaler om nye fellesskapsmåter. På programmet står noe så forskjellig som et foredrag av en person med et ikke-hierarkisk menighetssyn til et besøk på et katolsk kloster der nonner driver et aldershjem, og man skal også få besøk fra en kristen kulturkafé. I skrivende stund er det 20 personer som har meldt seg på dette private i...

Man kan samle alt om menighet i to kjempestore sekkeposter: 1) Holdninger 2) Ordninger Andre ord for holdninger er: hjertespråk, innstilling, impulsiv reaksjon, romslighet, vennlighet, kjærlighet, fordommer, hat, verdier, osv. Andre ord for ordninger er: strukturer, tradisjoner, rutiner, rammer, regler, vedtekter, liturgi, bygninger, avtaler, kontrakter, systemer, osv. Når man gjør en analyse av menighetslivet og veien videre, må man se på begge sekkepostene. Holdninger og ordninger påvirker hverandre - begge veier. Hvis presten virkelig mener at enkeltmennesker er viktig (holdning) så må han tillate at folk snakker sammen i samlingen (ordning). Holdningen blir til ordning. Når kirkemedlemmer hver søndag følger et program andre har laget og hører den samme personen preke år etter år og ikke får lov til å gi en oppmuntring til naboen som sitter ved siden av på benken, så læres man opp til at å se enkeltmennesker er ikke viktig. Ordningen blir til holdning. På en måte spiller det ingen...

Orden kan oppstå på to måter: a) Via kommandoer b) Via kjærlighet Når venner møtes til en pizzakveld, starter man ikke med å velge generalsekretær. Likevel blir man enige om hvem som kjøper inn mat, hvem som tar oppvasken, osv. I kjærlighet blir det orden. Man kommanderer ikke venner. Når jeg beskriver menighetssamlinger som har samme prinsipper som en pizzakveld, er det mange som sier at "det går ikke", "det må være et lederskap", "det må være orden", "det må være hierarki", "det må være strukturer", "det blir bare kaos". Er det ingen som tør å satse på kjærligheten lenger? Paulus nevner ingen møteleder når han skriver til den kaotiske korintmenigheten og dens samlinger. Men han oppfordrer alle til å ta ansvar og snakke en etter en. Problemet er nok at når noen sier ordet menighet eller kirke i dag, så tenker de fleste på gudstjenester, virkegrener, scene-innslag og ansettelser. Dermed ser de for seg at det blir kaos hvis de...

NYE STRUKTURER Ikke-hierariske menigheter er diskusjonstema på flere blogger. Svensken Dag Selander skriver i en artikkel om en mulig ny reformasjon av tradisjonelle menigheter. Det er inspirerende å se at det er flere som mener at strukturene i menighetslivet må forandres. IKKE BARE HOLDNINGER Det holder ikke å bare snakke om holdninger, også ordningene teller, det har vært mitt budskap i flere år nå. Det hjelper lite at presten preker om at det er viktig å ha "se hverandre" når rammene for samlingen er at det er forbudt å snakke sammen. FORANDRE KIRKENE, ELLER STARTE PÅ NYTT? Et vanlig diskusjonstema er om det er mulig å endre kirkene innenfra eller om man må starte på nytt. Jeg selv er tilhenger av ikke-hierarkiske hussamlinger, men jeg oppfordrer også tradisjonelle menigheter til å hente inspirasjon fra de ikke-hierarkiske verdiene. Et forslag er at innenfor de tradisjonelle strukturene bør man tillate menighetens medlemmer å kommentere prekenen. TRADISJONENE BINDER OSS D...

Hvis man gjør plass til dette enkle spørsmålet i menighetssamlinger, så kan norske menigheter radikalt forandres. De første kristne samlet seg i hjemmene rundt et måltid. Vi bør gjøre det samme i dag. Ikke som en ekstra-samling i tillegg til hovedsamlingen, men som selve hovedsamlingen. Så kan tradisjonelle gudstjenester komme som annenprioritet en gang i kvartalet.

Hierarki som BEGRENSER : Nekter kvinner å gjøre tjeneste Nekter folk å snakke i samlingen Hindrer folk å undervise hverandre Hindrer folk å utveksle oppmuntringer og kjærlighet Nekter andre kristne å delta i nattverd Lærer folk til å tro de ikke er bra nok Bremser personlig utvikling pga enveiskommunikasjon Bremser det virkelige allmenne prestedømme Hierarki som LÆREDIRIGENT: Det fins tusenvis av ulike menighetshierarkier. Hierarki er ikke en garanti for rett lære. Paradoksalt nok er hierarki i seg selv antagelig feil lære. Jesus, Peter og Paulus oppfordrer til å ikke sjefe. Paulus oppfordrer hele menigheten til å ta vare på troen. "Undervis hverandre," skrev han. Og han oppfordret til at alle i menigheten kunne komme med innslag når det var samling. Paulus nevnte ingen møteleder i den anledning. Hierarki som TJENER: Gir mulighet for kirker, konserter, hjelpearbeid, bøker. Mye av dette kan man få til uten hierarki eller uten å at det ligger under en menighetsparaply. Menighe...

I Den norske kirke er det 8.000 ansatte. Det er 1.300 menighetsprester, 210 diakoner og 900 kirkemusikere. Dette bildet er noe skeivt fordi prester er i full stilling og musikere i deltidsstilling. Men uansett viser det hva man anser som viktig, altså hvilke tjenester som man sikrer med økonomi og ansettelsesavtaler. Man klarer ikke se for seg en samling uten flott musikk, derfor gjør man en avtale med en person som lover å møte opp hver gang mot betaling. Slik er det ofte også i frimenigheter. Urmenighetene hadde ikke ansatte, men de kunne støtte andre kristne som hadde omreisende tjeneste ved å låne ut gjesterommet og utstyre dem for reisen videre til neste menighet. Jeg tror det er meningen at vi skal ha stor frihet til å finne økonomiske løsninger i dag, men jeg tror det er lurt å stanse opp og se for seg en menighet som er to timer gammel. Hva er det første man bør prioritere? Hvilke tjenester må fylles først? Hva er det som må sikres? Hva er fordeler og ulemper ved å ansatte folk...

Jeg blar i en 32 år gammel bok som jeg fant på loppemarked her om dagen. Den heter "Kvinnekamp og kristen tro" og er fra 1975. Den gangen var det 40 % kvinner i menighetsrådene i Den norske kirke. Tok man med også vararepresentanter, var kvinnene faktisk i flertall i Sør-Hålogaland. Samtidig var ikke debatten om kvinnelige prester over. Det er den ikke i dag heller, forresten... Det var en rar situasjon i 1975. Menighetsråd er, etter hva jeg kan forstå, det samme som eldsteråd. Og eldste er det samme som prest, det har vi fra gresk. Nesten halvparten av personene i menighetsrådene var egentlig kvinnelige prester. Samtidig var de ikke prester likevel, fordi den gangen må man nødvendigvis ha definert menighetsråd som noe annet enn eldsteråd. Omtrent på samme tid, det vil si 1971, var det av dem som ble valgt ved kommunevalget kun 15 % kvinner. Kirken lå altså på den ene siden langt foran samfunnet i likestilling. På den andre siden diskuterte man ennå om kvinner kunne være pr...

Paulus hilser til mange kvinner i sin brev. En av hilsningene lyder slik: "Hils Andronikos og Junia, mine landsmenn, som har sittet i fengsel sammen med meg. De har et godt navn blant apostlene og kom til tro før meg. " LIKESTILLING = KVINNELIGE APOSTLER Apostel er gresk og betyr utsending med fullmakt, et vanlig gresk ord. I kristen sammenheng snakker man om at man er utsending for Jesus eller for en menighet. På latin heter det misjonær. Paulus skriver i sine brev: "Her er det ikke jøde eller greker, kvinne og mann". Dette viser at i Guds rike og i menighetslivet er det likestilling. Derfor finnes det kvinnelige misjonærer i NT. Dette er egentlig mot alle odds, for kvinner ble i antikken undertrykt i et svært maskulint samfunn. Kvinner ble sett på som gjenstander eller dyr, og fikk ikke utdannelse. De hadde mye mindre bevegelsesfrihet og juridiske rettigheter enn menn. Når det gjelder jødiske kvinner, fikk de ikke opplæring i Loven og hadde begrenset adgang til ...

Jeg får meg stadig noen overraskelser når jeg sammenligner de kristne urmenighetene med tradisjonene som oppsto senere. Tidligere har jeg sett at for eksempel kirkelige vielser ikke ble vanlig før på 1000-tallet. Og i går leste jeg i et leksikon at opplegget med tiende (kirkeskatt) blant kristne dukket først opp på 500-tallet. De fleste mener at tiende er noe som hører til i Det gamle testamentet (GT). Kristne legger mest vekt på Det nye testamentet (NT). Men det finnes likevel en del menigheter, også i Norge, som praktiserer tiende i dag. HVOR KOMMER TIENDE FRA? I GT kan man lese om en ordning med prester som var et slags mellomledd mellom mennesker og Gud. Disse bar frem offergaver og holdt menighetsteltet i stand. De trengte lønn for jobben og fikk derfor tiende av de andre. Da Jesus besøkte jorda, var det meningen at denne prestetjenesten skulle bort, for Jesus ofret seg selv en gang for alle. I Hebreerbrevet i NT beskrives ordningen fra GT med et menighetstelt med forheng som skju...

Jeg har deltatt i ikke-hierarkiske kristne hussamlinger i halvannet år og synes jeg får mye mer ut av menighetslivet i dag enn da jeg var engasjert i tradisjonelt menighetsliv. Ikke bare det, jeg tror også at jeg betyr mer for andre. I dag opplever jeg hverandre-verdiene i NT der vi kan støtte hverandre og undervise hverandre. Det skjer uten at det blir klamt, nettopp fordi både holdningen og ordningen er ikke-hierarkisk. Enkelte setter merkelappen anarkisme på slike hussamlinger. Dette fordi hussamlingene ikke har et hierarki, hverken internt eller eksternt. Det er ingen menneskelig toppsjef internt eller en modermenighet eksternt som setter føringer. Anarkisme-merkelappen skal liksom gi inntrykk av at samlingene bare er rot og at teologien sklir ut og at folk gjør overgrep. Men det er ingen som setter slike merkelapper på en vanlig pizzakveld eller hyttetur med venner, da er det plutselig ingen redsel for overgrep og teologi-surr. En gruppe kristne kan altså dra på hyttetur der de s...