søndag 16. oktober 2011

Den epigenetiske koden i cellene dine

DNA og RNA inneholder informasjon om hvordan kroppen din skal bygges opp fra null og så vedlikeholdes. De siste årene har man funnet enda en kode, nemlig histonkoden.

Histonproteiner kan slå av deler av DNA-et ved å pakke det hardt sammen. Histoner påvirkes blant annet av ytre miljø, medisinbruk og kosthold, stress og temperatur. Hva du spiser eller opplever påvirker altså genene dine slik at enkelte gener slås av.

Og dette kan overføres til barna dine. Sagt på en annen måte, du har ikke bare arvet din bestemors gener, men genene dine er også blitt påvirket av hennes matvaner.

Dette gjelder for eksempel sult. En undersøkelse fra Sverige viser at de som hadde besteforeldre som hadde sultet, hadde større tendens til å få diabetes.

Muligens også befruktningsøyeblikket, eller den første tiden med celledeling, påvirker hvordan du blir. Barn som er blitt til ved kunstig befrukting, har større tendens til å få epigenetiske feil (histonfeil).

Hvis et gen er blitt skadet og gir sykdom, da kan det kanskje være best å slå av genet. Det var nettopp dette noen forskere fikk til for en tid tilbake med noen mus. Da brukte man histon for å slå av genet, og musene ble friskere.

I USA har den første epimedisinen kommet mot et forstadium til en krefttype.

Histonproteiner som slår av eller på gener, gjør også en positiv jobb. For eksempel frø må begynne å spire til rett tid. Siden en plantetype kan spre seg til ulike klima, kan det være greit at mammaplanten til frøet har fått med seg hvor lang vinteren er akkurat her, og overført den informasjonen til sine etterkommere. Samme type frø, med identisk DNA, kan ha ulik histonmengde for å tilpasse seg lokale forhold.

Men dette er ikke blinde mutasjoner slik evolusjonsteorien bygger på. Det er veldig mye som misvisende får merkelappen evolusjon.

DNA-koden styres av den epi-genetiske koden (histonproteinene), som igjen styres av ensymer, som igjen styres av DNA-koden. Alt må være på plass samtidig, det er en ferdig motor. Man kan ikke fjerne sylinderne eller bensinen og tro at det som da er tilbake gir noe liv.

Med denne nyoppdagede koden blir sjansen for at livet har oppstått av tilfeldigheter enda noen hakk mer umulig.


PS: Gener er ikke mitt felt. Håper jeg ikke har skrevet noe feil her. Som kilder har jeg brukt Bioteknologinemnda (Genialt 2/2010) og Genesis (1/2011).

Ingen kommentarer: