søndag 2. oktober 2011

En pølse i kambrium

I en artikkel om dannelsen av fjellkjeder, har Aftenposten (A-magasinet) en illustrasjon som viser den evolusjonistiske tidsskala 2-3 milliarder år tilbake. Ulike dyr er plassert bortover tidslinjen. I perioden som kalles kambrium, har man plassert noe som ser ut som en pølse.

Hvorfor er nettopp en pølse valgt ut når det i samme lag finnes avanserte sjødyr med for eksempel både øyne og ledd? Det er ikke til å komme bort fra at evolusjonsteorien ser mer troverdig ut med denne pølsa, men kanskje hverken Aftenposten eller eksperten som Aftenposten intervjuet, tenkte på det. 


I utgangspunktet fortjener ikke dette en bloggartikkel, med mindre det er snakk om en trend. Er figurer som viser evolusjonsteorien ofte snille mot teorien? Ja, det ser slik ut.

Aftenposten har antagelig brukt en annen illustrasjon som skisse, for slike illustrasjoner finnes over alt. Men et eller annet sted, en eller annen gang, var det en som bestemte seg for at den beste merkelappen for kambrium må være en pølse. 

I kambriumlaget fins mange ulike avanserte dyr. Det er vanlig å bruke uttrykket «den kambrinske eksplosjon«, for dyrene dukker plutselig opp fiks ferdig skapt, uten å ha noen forfedre i laget under.

I stedet for en pølse kunne man ha valgt en trilobitt, de finnes helt fra bunnen av kambrium og oppover og var veldig utbredt. Så langt jeg vet, er trilobitt det vanligste fossilet man finner, det er så man knapt gidder å plukke dem opp. 

Trilobittene spiste antagelig planter og ble selv spist av andre dyr, for man har funnet trilobittskall som er tygd på. Altså: Ikke bare øyne, følehorn, ledd, skall og mye annet er representert i kambrium, men også en form for tenner. Anomalocaris  (bildet nedenfor, hentet fra Wikipedia) hadde en w-formet kjeft og det er nettopp w-formede spor man finner på trilobittene som er blitt tygd på. En anomalocaris er en fin representant for kambrium. De kunne bli opp til to meter svære.


Men i stedet for å vise noe av dette avanserte livet, viser man en pølse.

En annen måte å være snill mot evolusjonsteorien på, er å bruke logaritmisk skala. En cm i venstre del av figuren til Aftenposten tilsvarer 400 millioner år. En cm til høyre i figuren tilsvarer 20 millioner år. Men det legger man ikke merke til før man sjekker nøye. 

Hva er problemet med en logaritmisk skala? Evolusjonsteorien går ut på at dyrene først er enkle (pølse...), deretter utvikler de seg og blir mer og mer avanserte. Hvis skalaen ikke hadde vært logaritmisk, men hadde vist alle årene med samme avstand etter hverandre, ville man ha sett at de dyrene man mener er mer avanserte, har hatt veldig kort tid på å utvikle seg. 

Vanlig logikk og erfaring er at det tar kort tid å lage noe som er enkelt, og det tar lang tid å lage noe som er avansert. At evolusjonsteorien står for det motsatte, blir sminket bort med logaritmisk skala. 

En annen måte å dresse opp teorien på, er å tegne alle fjellagene i én sammenhengende figur. Men du finner ikke alle lagene oppå hverandre noe sted på jorda. 

Enda et grep er å ikke ta med alle dyrene som ser like ut selv om de finnes i mange lag. Man tegner ikke inn at for eksempel en sjøstjerne ser lik ut i alle lagene, og finnes i dag i levende live. Har det noe å si? Ja, dette indikerer at genene i dyr er ekstremt konservative, og at de varierer kun innenfor gitte rammer, noe som er et argument mot evolusjon i stor skala. 

Selvsagt kan man ikke putte inn alt mulig i for eksempel illustrasjonen til Aftenposten. Den var bare en støtte-illustrasjon til artikkel om fjell, og skulle vise hvor gamle man tror fjellene er. Det jeg forsøker å påpeke, er at slike evolusjonsillustrasjoner fins over alt, og alle kopierer av hverandre, og at disse illustrasjonene innholder en del grep som favoriserer evolusjonsteorien slik at den ser mer troverdig ut. 

Jeg så nylig en film om en kar som har reist jorda rundt for å se hvordan museer viser frem dinosaurer. I samme fjellag som man finner dinosaurer, finner man også for eksempel ender, og dessuten en del planter som oppfattes som moderne. Men museer viser ikke frem ender og slike planter sammen med dinosaurer. Er det bevisst eller ubevisst at fossilene av ender og slike planter stues vekk i kjelleren? 

Jeg var selv på naturhistorisk museum i London i sommer. En av illustrasjonene der hevder at vårt DNA er 99,4 % lik sjimpansenes DNA. Det er bare en myte. Hvorfor føler man seg nødt til å sminke opp evolusjonsteorien på denne måten?

Ingen kommentarer: