Katharina ble plassert i et kloster som barn. Høres ikke så moro ut, men hun fikk i alle fall god undervisning og mat.
Det var etter landets lover forbudt å rømme fra kloster. Så kom Luther som røsket og ristet i gamle katolske tradisjoner. Han fikk smuglet ut nonner fra klosteret der Katharina bodde. Da tønner med sild ble levert klosteret, hoppet nonnene oppi de tomme tønnene på vei ut.
Martin ordnet med plass å bo og arbeid. Snart var også alle nonnene gift, unntatt Katharina. Etter hvert ble Martin og Katharina gift.
Hjemme kunne de to ha teologiske diskusjoner. Martin tullet og sa at i fremtiden vil en mann ha flere koner, for en kvinne kan bære frem kun ett barn i året mens en mann kan befrukte mange kvinner i løpet av samme tid. Katharina svarte at apostelen Paulus sa at hver mann skal ha sin kone. Martin kverulerte og sa at man kunne tolke Paulus annerledes, for Paulus skrev ikke "bare én kone" med vekt på én, men han skrev "sin kone", med vekt på sin.
Luther ertet en lang stund, før Katharina svarte at hvis han skulle finne på å skaffe seg flere koner, ville hun forlate både ham og barna og gå tilbake til klosteret.
Ut fra den lille historien får jeg en anelse om at de passet sammen. Luther var sterk nok til å sette i gang en reformasjon og snakke rett i mot den store katolske kirken. Da var det greit at kona ikke var en pingle, men kunne ta en teologisk diskusjon med sin mann, selv om det bare var på fleip, og at hun kunne fleske til på samme måte som Luther. Han kalte for eksempel biskopene for barnebiskoper og vannbobler.
Kommentarer