BYGGE MENNESKER

Statistikken gjelder USA: På 25 år har gjennomsnittsalderen på pastorer og prester steget med 10 år. Det er Barna som skriver om det her. I 1992 var medianalderen blant lederskapet i protestantiske kirker i USA 44 år. I 2017 er den steget til 54 år. Det er nå flere kirkelige ledere over 65 år enn under 40 år. Noe av utviklingen kan forklares med at levealderen øker. En undersøkelse fra 2015 sier at halvparten av pastorene mener tjenesten er større enn de kan makte. Mange undersøkelser viser triste tall. Over halvparten av pastorene sliter med å betale regningene. 35 prosent sliter med depresjoner eller føler seg utslitt (26 prosent). 9 prosent er utbrent. 23 prosent har ikke god nok kontakt med familien. Enkelte tall er dog optimistiske, en undersøkelse fra 2016  sier at pastorene er mer lykkelige nå enn for 20 år siden. 77 prosent er minst 20 timer sammen med sin familie hver uke, det tallet har steget siden tidligere undersøkelser. Men fremdeles sliter altså pastorene...

Torkel Åsen mener kristne må tenke annerledes når det gjelder organisering og hvordan man samles, han har skrevet en bok om dette som heter "Bee Free" . Boken kan leses gratis på nettet. Dagens organisering fører blant annet til at ulike aldersgrupper lever et menighetsliv hver for seg og at mange arbeider så mye i kirken at de knapt har tid eller krefter til sin egen familie. Åsen mener også at det er feil teologisk at kristne deler seg inn i grupper som samler seg under ulike navn, for det eneste navnet man skal samles omkring, er Jesus. Som løsning mener han at kristne kan møtes på nye steder, gjerne i hjemmene. Det er slik han gjør selv, han er ikke registrert juridisk i noe kirkesamfunn. Samtidig er han ikke negativ til at det kan eksistere fellesbygninger, men disse bør i tilfelle driftes på en annen måte enn hvordan tradisjonelle kirkebygninger styres i dag. Torkel Åsen har startet en Facebook-side om dette, den kalles Menighet . Han oppfordrer også krist...

I Italia henger et langt tøystykke som forskere har brukt utallige timer på. Tøystykket viser et slags fotografi av en død mann med tornekrone samt sår på steder som gjør at man straks tenker på Jesus. Bildet over: Til venstre vises litt av tøystykket. Til høyre vises samme bilde negativt og med forsterket kontrast. Bildet under: Tøyduken er egentlig ett langt stykke, bildene under viser fremsiden og baksiden av mannen. Skeptisk til relikvier Jeg var skeptisk da en venn for noen måneder siden snakket om Likkledet i Torino. Jeg vet fra før at opp gjennom historien er det mange som har hevdet at de har vært i besittelse av for eksempel en bit av korset til Jesus. Visstnok er det slik at hvis man legger sammen alle bitene, får man svært mange kors til sammen, ergo er mange av bitene nødt til å være forfalskninger eller misforståelser. Jeg har også tenkt at Gud er så stor og hellig at det passer liksom ikke inn at han skal ha tillatt at mennesker skal ha tatt vare på ekte tr...

Nå og da er jeg lærervikar på flere ungdomsskoler i Oslo, det er fin avveksling fra skrivefirmaet mitt . I forrige skoleår steppet jeg inn som vikar i flere KRLE-timer. I en av timene var oppgaven at elevene skulle trene seg i både religionskritikk og forsvar av sin egen religion. Jeg tenkte: Hva med ateismen? Hvorfor var ikke den nevnt i oppgaven? Skal ikke den kritiseres eller forsvares? Disse religionene nevnes i læreplanene: Kristendom, jødedom, hinduisme, buddhisme og islam. Alle har underpunkter med hva elevene skal lære om hver religion. I tillegg til de største religionene skal elevene lære om (andre) livssyn, annet religiøst mangfold, filosofisk tenkemåte og etikk. Jeg trodde livssyn var et ord for hvordan man oppfatter verden enten man har en religion eller ikke. Men livssyn blir i læreplanene i praksis definert som livssynshumanisme. Human-Etisk Forbund nevnes konkret. Et av punktene under temaet livssyn er: Presentere eksempler på religionskritikk fra ulik...

Hvordan bestemmer man at to dyr tilhører samme art? Hvilke kriterier må oppfylles? "Spør en biolog" heter et nettsted. Jeg la inn et spørsmål der. Men svaret jeg fikk, viser at det finnes ingen felles definisjon. Biologene bruker skjønn og kan være uenige. De har for eksempel ingen sjekkliste der de må krysse av for fire av fem krav eller noe slikt. En mye brukt definisjon er at to individer må kunne få avkom som selv kan få avkom, da tilhører de to individene samme art. Men det er ikke så enkelt. For eksempel alle hunder defineres som samme art uten at chihuahua og grand danoais kan pare seg. Biologen henviste også til Wikipedia . Der står det: «Det eksisterer imidlertid minst 26 forskjellige måter å definere en art på.» Det finnes for eksempel organismer uten seksuell formering. Hvis jeg forkorter hva jeg til nå har lest, er det en rekke poenger som kan bety at to individer blir klassifisert som samme art, etter biologens eget skjønn: De kan teknisk sett få...

Det opplagte svaret er forskeren. For forskere skal legge frem beviser. Men det er ikke alltid slik. La oss si at tenåringen din sier: «Ja, jeg har gjort leksene altså, men så spiste bikkja opp arkene.» Er det troverdig? Vel, teoretisk kan det hende at det var nettopp det som skjedde. Tenåringen hadde beviser på at leksene var gjort, og så ble de borte. Men det er ikke til å komme bort fra at saken svekkes ved at bevisene ikke finnes og at historien høres konstruert ut. La oss si at naboen din sier: «Vi har hatt besøk av et gjenferd her hver uke i 40 år, men hver gang han dukker opp, rekker vi ikke å ta frem kameraet, for han forsvinner så fort.» Vel, teoretisk kan det hende at dette er helt sant. Men det svekker saken at bevisene mangler, selv om unnskyldningen er at det hele skjer så fort at de ikke rekker å ta bilde. La oss si en forsker sier dette om fossiler: «Vi forventer ikke å finne overgangen mellom store dyregrupper. For det skjer ganske fort og det er veldig få av...

Innledningsvis forteller denne BBC-artikkelen om en fugl som kom til en øy, der paret den seg med en lokal art og fikk avkom. Lenger ut i artikkelen defineres art til at man slett ikke parer seg med andre arter. Deretter undrer man seg over hvordan man skal definere en art. Til slutt sier man at man klarer ikke definere hva en art er. Likevel ender man opp med en overskrift som sier at man har observert at en art har blitt til en annen art! Nei, dette synes jeg blir ganske tåkete. Det hadde vært oppsiktsvekkende om en hund svømte i land på øy full av katter og så fikk hundekatter som avkom. Men det er altså snakk om en fugl som ligner veldig på noen andre fugler og at de fikk avkom. Deretter viste det seg at de nye avkommene foretrekker å pare seg med hverandre. Løver i Afrika og jaguarer i Sør-Amerika har ifølge evolusjonslæren en felles forfar som levde for tre millioner år siden. Denne forfaren fikk forenklet sagt to unger hvor den ene reiste til Amerika og den andre til Afrik...

Mange historiske personer har få bevis for at de har levd, det gjelder for eksempel en rekke konger. Skrifter som nevner slike konger, er kanskje skrevet flere hundre år etter at kongene levde, noen ganger vet man heller ikke hvem kildene er. Har for eksempel Harald Hårfagre levd? Har kong Arthur levd? Kong Arthur skal ha levd på slutten av 400-tallet. Den «britiske» historikeren Gildas levde på midten av 500-tallet, men nevner ikke kong Arthur. Først på midten av 800-tallet dukker Arthur opp i «Historia Brittonum». Her er noen historiske kilder som nevner Jesus/Kristus Apostlene i NT. De var øyenvitner. Historikeren Josefus (år 93). Han skriver blant annet at Jakob var broren til Jesus som ble kalt Kristus. I en annen bok forteller Josefus at Jesus ble dømt og henrettet etter ordre fra Pontius Pilatus. Bildet over: Josefus. Mara bar Serapion (år 73+). Navnet Jesus nevnes ikke, men denne brevskriveren forteller at jødene drepte sin kloke konge og at det må ha vært en tabbe fo...

En kristen mann fra Filippinene skriver dette på bloggen sin:  "Make followers, not leaders. We are commanded to ‘make followers’ not ‘train leaders’. When Peter ask Jesus about being a ‘follower’, what he’s got is a simple answer: ‘You follow Me.’ (Jn.21:15-22). ‘Equipping’ is developing people learn how to serve, as in the command to serve one another." Jeg aner ikke hvem mannen er, men jeg synes det var godt sagt. Jeg fikk lyst til å vise på nytt en gammel illustrasjon jeg har laget som viser forskjellen på sjef og tjener: Som du ser, er ordet leder egnet til å misforstås. Man kan bruke ordet både om diktatorer og om venner som tar initiativer. Ordet leder avgrenser ikke hvilken eventuell makt personen skal ha over andre. Kaller man noen ledere blant kristne, åpner man for at de kan bestemme eller ha monopoler eller ha egne rettigheter. De fleste som er medlemmer av moderne kirker, aksepterer at lederen bestemmer (selv om de ikke alltid liker beslutningene). For mod...

Karen Hickson-Smith inviterer ungdom og andre til å spise middag med familien hennes. For mange av gjestene er dette deres første fellesmiddag, for deres foreldre spiste aldri sammen med dem, eller så satt de og så på TV mens de spiste. Hun har hatt mange hjemløse som gjester. Omkring 70 prosent av dem sier at de spiste aldri middag med foreldrene da de vokste opp.  Hickson-Smith tok også kontakt med sosialarbeidere i utsatte strøk og spurte hva som var vanlige forhold i hjemmene som de besøkte. De svarte at ofte finnes det ikke noe middagsbord i hjem som har problemer. Eller så blir bordet brukt til helt andre ting enn fellesmåltider. En undersøkelse fra Storbritannia viser at kun 13 prosent av befolkningen spiser middag sammen på daglig basis. En annen undersøkelse, antagelig fra Storbritannia, viser at i en gjennomsnittsklasse med 30 elever, vil dette skje innen barna er 16 år: 10 vil ha opplevd at foreldrene skilles 3 vil ha fått psykiske problemer 8 ...

Da Canada skulle feire 150 års jubileum i 2016, lagde et kommersielt selskap en spesiell TV-reklame. Selskapet heter "President’s Choice" og selger visstnok alt fra husholdningsartikler til banklån. Reklamefilmen viser en dame som omgis med folk som kikker inn i sine mobiltelefoner. Det er mennesker over alt, men ingen har kontakt.  Som reaksjon mot dette, tar damen med seg middagen sin ut fellesgangen til alle leilighetene. Stadig nye naboer kobler seg på, alle tar med seg noe mat eller vin, snart er det langbord og hyggelig stemning. Alle i hele verden vet at å samles rundt en middag gir gode muligheter for kontakt. Og med kontakt kan man bli sett og man kan støtte hverandre. De første kristne samlingene foregikk rundt en middag, man hadde hverken prester eller kirker. Noe å tenke over?  Kommer ikke filmen frem ved å klikke på bildet over, kan du prøve denne lenken.  https://youtu.be/vDuA9OPyp6I

Nok en gang er det debatt om modernisering av kirkene. Som vanlig setter man to løsninger opp mot hverandre: LØSNING A = MODERNISERE Denne løsningen går ut på modernisere gudstjenesten. Man inviterer tryllekunstnere og dansere.  En norsk kirke inviterte for eksempel sirkusklovner til å bidra. "Under syndsbekjennelsen hjalp klovner til med syndsbekjennelsen ved å legge en stor stein på alteret", skriver Vårt Land. Hver gudstjeneste må også være for unike begivenheter eller grupper. Når elgjakta starter, kan man for eksempel ha "elg-gudstjeneste". Eller så kan man invitere til drive-in-gudstjeneste for alle som har motorsykkel, de skal få lov til å kjøre motorsyklene innendørs helt frem til alterringen. Samtidig holder man fast på de grunnleggende rammene og hierarkiene. Moderniseringen er egentlig kosmetikk. Fremdeles er samlingene preget av monologer, nakkefellesskap og lignende. Men showet er oppgradert. Man bruker laserlys og popband. LØSNING B = HOLDE ...

Jeg var innom Trondheim forleden og var turist noen timer. Blant annet besøkte jeg Nidarosdomen og Vår Frue kirke (bildet over). Forskjellen mellom de to kirkene er ganske stor selv om begge bygningene har røtter 800-900 år tilbake og begge brukes av Den norske kirke i dag. Nidarosdomen er kommersialisert med inngangsbilletter og suvenirbutikk. Vår Frue kirke drives av Kirkens Bymisjon, det er gratis å gå inn og en del av kirkerommet er gjort om til kafé (bildet under). Det var varmere atmosfære der enn i Nidarosdomen. Interiøret påvirker oss Generelt kan interiørets utforming enten åpne eller lukke for kjærlighet. Lager man kafé med spisebord, åpner man for samtaler. Og når man snakker sammen, kan man gi oppmuntringer eller tjenester ut fra hva den andre forteller. Setter man derimot opp benkerader, legger man til rette for at det skal være mindre kjærlighet i samlingen. Interiøret i en bygning er ikke bare med på å åpne eller stenge for møter mellom mennesker. Men interiør...

Bruk vanlig brød til nattverden Til nattverd er det best å bruke vanlig brød, ikke oblater. Selv om jeg mener dette, kan jeg selvsagt delta et sted hvor man bruker oblater. Kristne må til en viss grad tilpasse seg andre kristne som har andre tradisjoner eller andre teologiske synspunkter. Paulus skriver at selv om kristne har stor frihet, er det likevel ikke all oppførsel som kan anses som positiv i enhver situasjon. Man må alltid ta hensyn til andre , det er en god leveregel.  (1. Kor 10:23-) Hva mister man med oblater? Opprinnelig brukte man brød under nattverden. De første kristne spiste middag sammen og tok et brød og brøt det i biter med hendene. Ved å bruke oblater, mister man noen dimensjoner under nattverden. Man mister fellesskapet som gjerne oppstår under en middag og man mister den opplagte symbolikken med at alle kristne egentlig hører sammen . Ett brød = én kropp. Når man bruker oblater, foregår nattverden gjerne i hierarkiske rammer der enkelte kri...