Når budskapet til amerikaneren John Bevere er at du kommer til å rammes av bilulykker og sykdom dersom du ikke adlyder pastorer og andre autoriteter, da er det kanskje ikke så rart at pinsevennenes avis ikke kommer med ett kritisk ord i sin nettutgave.
Bevere er nå i Norge og Sverige og holder sine taler til kristne. Journalisten i KS stiller ingen teologiske spørsmål til Bevere, journalisten henter heller ikke inn kommentarer fra andre. Men det er kanskje ikke så overraskende. Pinsebevegelsen har de siste årene blitt mer og mer tilhenger av hierarki, lederskap og autoriteter.
Bevere er nå i Norge og Sverige og holder sine taler til kristne. Journalisten i KS stiller ingen teologiske spørsmål til Bevere, journalisten henter heller ikke inn kommentarer fra andre. Men det er kanskje ikke så overraskende. Pinsebevegelsen har de siste årene blitt mer og mer tilhenger av hierarki, lederskap og autoriteter.
Helt ytterst på hierarkiskalaen fins Bevere med sin skremme-teologi: Følger du ikke autoriteten, havner du utenfor Guds beskyttelse.
Bevere påstår i sin bok at Gud er mindre interessert i hvor mange du klarer å overbevise til å følge Jesus. Det som er viktigere for Gud, er hvor mye du har underkastet deg din autoritet, for eksempel pastoren din. Dette teologiske synet tas altså for god fisk i Pinsebevegelsen i Norge og i Trosbevegelsen i Sverige.
I boken "Under Guds beskyttelse" mener Bevere at dersom du er enslig, må du adlyde din far, selv om du er femti år gammel og har bodd hjemmefra i 30 år. Din far er nemlig din autoritet helt til du er gift.
Paulus var ugift. Bevere mener altså at Paulus måtte ha spurt sin far om lov til å dra på misjonsreise?
I boken setter John Bevere opp hva han mener er den bibelske autoritetsrekkefølgen: misjonær, profet, lærer. Men lenger ut i boken er rekkefølgen plutselig blitt til misjonær, profet, evangelist, pastor, lærer.
Hjelpe og trøste. Hvis det er sant at man rammes av ulykker fordi man ikke adlyder sin autoritet, da er det ekstremt viktig å vite hvem som er ens autoritet. Tenk hvis man adlyder læreren i menigheten når det egentlig er profeten man skal adlyde.
Men selv ikke superhierarkisten Bevere klarer å sette opp et vanntett hierarkisystem. Grunnen er selvsagt at Bibelen ikke gir et slikt system. Bibelen nevner nemlig merkelapper på folk i hulter til bulter.
Det virkelige allmenne prestedømme kommer frem i bibelteksten i listen under. Den viser hva hele menigheten, alle kristne, hadde ansvar for:
• forkynne (Lukas 24:33 og Luk 24:46-47)
• rettlede (Koll 3:16 og Rom 15:14)
• undervise (Koll 3:16)
• sjekke en profetisk påstand (1. Kor 14:29)
• lære bort (Heb 5:12)
• kjempe for troen (Judas 1:3-4)
• ta vare på troen (Joh Åp 1:3)
• velge personer til tjeneste (Apg 6:3-5)
• ha tilsyn (Heb 3:12) (Heb 12:15, episkopeo)
• holde ut (Heb 12:7)
• la seg oppdra av Gud (Heb 12:7)
• komme med innslag i samlingene (1. Kor 14:26)
• holde orden i samlingene (1. Kor 14:31)
• dele kjærlighetsmåltid/nattverd (1. Kor 11:33)
• holde fast på overleveringene (1. Kor 11:2)
• døpe (Joh 4:2)
• være prest (1. Pet 2:9)
Disse punktene mener jeg spenner bein på hierarkiopplegget til Bevere. Hva skal man for eksempel med oppfordringen fra Paulus som sier at hele menigheten skal være åndelig sikkerhetsnett sammen, når en av Beveres autoriteter uansett kan overkjøre?
Også alle hverandre-verdiene som de første kristne gikk inn for, viser ikke-hierarki. De er ikke ment enveis. Det er ikke du som skal tjene en autoritet, men i menighetslivet skal man tjene hverandre. Det er toveis. Legg merke til at blant hverandre-verdiene fins også "undervis hverandre" og "rettled hverandre":
· Ha kjærlighet til hverandre
· Vent på hverandre
· Tjen hverandre
· Bær hverandres byrder
· Bær over med hverandre
· Vær hverandres lemmer
· Vær gode mot hverandre
· Vis medfølelse med hverandre
· Tilgi hverandre
· Vær hverandre underordnet
· Ikke lyv for hverandre
· Undervis hverandre
· Rettled hverandre
· Trøst hverandre
· Sett mot i hverandre
· Oppmuntre hverandre
· Oppbygg hverandre
· Ikke baktal hverandre
· Vær ydmykhe mot hverandre
· Lev i fred med hverandre
· Være gode mot hverandre
· Ha omtanke for hverandre
· Oppgløde hverandre
· Ikke klag på hverandre
· Bekjenn synder for hverandre
· Be for hverandre
· Vær gjestfrie mot hverandre
· Ha fellesskap med hverandre
· Elsk hverandre
Jesus sa også at vi ikke skal kalle noen for far eller rabbi, for det er det bare Gud som er.
Jesus sa også: «Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres."
Jakob skriver i NT: "Mine brødre! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk."
Paulus skriver i NT: ”For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere"
Det enkleste sitatet å huske fra John Bevere er derimot: "Adlyd!"
Bevere påstår i sin bok at Gud er mindre interessert i hvor mange du klarer å overbevise til å følge Jesus. Det som er viktigere for Gud, er hvor mye du har underkastet deg din autoritet, for eksempel pastoren din. Dette teologiske synet tas altså for god fisk i Pinsebevegelsen i Norge og i Trosbevegelsen i Sverige.
I boken "Under Guds beskyttelse" mener Bevere at dersom du er enslig, må du adlyde din far, selv om du er femti år gammel og har bodd hjemmefra i 30 år. Din far er nemlig din autoritet helt til du er gift.
Paulus var ugift. Bevere mener altså at Paulus måtte ha spurt sin far om lov til å dra på misjonsreise?
I boken setter John Bevere opp hva han mener er den bibelske autoritetsrekkefølgen: misjonær, profet, lærer. Men lenger ut i boken er rekkefølgen plutselig blitt til misjonær, profet, evangelist, pastor, lærer.
Hjelpe og trøste. Hvis det er sant at man rammes av ulykker fordi man ikke adlyder sin autoritet, da er det ekstremt viktig å vite hvem som er ens autoritet. Tenk hvis man adlyder læreren i menigheten når det egentlig er profeten man skal adlyde.
Men selv ikke superhierarkisten Bevere klarer å sette opp et vanntett hierarkisystem. Grunnen er selvsagt at Bibelen ikke gir et slikt system. Bibelen nevner nemlig merkelapper på folk i hulter til bulter.
Det virkelige allmenne prestedømme kommer frem i bibelteksten i listen under. Den viser hva hele menigheten, alle kristne, hadde ansvar for:
• forkynne (Lukas 24:33 og Luk 24:46-47)
• rettlede (Koll 3:16 og Rom 15:14)
• undervise (Koll 3:16)
• sjekke en profetisk påstand (1. Kor 14:29)
• lære bort (Heb 5:12)
• kjempe for troen (Judas 1:3-4)
• ta vare på troen (Joh Åp 1:3)
• velge personer til tjeneste (Apg 6:3-5)
• ha tilsyn (Heb 3:12) (Heb 12:15, episkopeo)
• holde ut (Heb 12:7)
• la seg oppdra av Gud (Heb 12:7)
• komme med innslag i samlingene (1. Kor 14:26)
• holde orden i samlingene (1. Kor 14:31)
• dele kjærlighetsmåltid/nattverd (1. Kor 11:33)
• holde fast på overleveringene (1. Kor 11:2)
• døpe (Joh 4:2)
• være prest (1. Pet 2:9)
Disse punktene mener jeg spenner bein på hierarkiopplegget til Bevere. Hva skal man for eksempel med oppfordringen fra Paulus som sier at hele menigheten skal være åndelig sikkerhetsnett sammen, når en av Beveres autoriteter uansett kan overkjøre?
Også alle hverandre-verdiene som de første kristne gikk inn for, viser ikke-hierarki. De er ikke ment enveis. Det er ikke du som skal tjene en autoritet, men i menighetslivet skal man tjene hverandre. Det er toveis. Legg merke til at blant hverandre-verdiene fins også "undervis hverandre" og "rettled hverandre":
· Ha kjærlighet til hverandre
· Vent på hverandre
· Tjen hverandre
· Bær hverandres byrder
· Bær over med hverandre
· Vær hverandres lemmer
· Vær gode mot hverandre
· Vis medfølelse med hverandre
· Tilgi hverandre
· Vær hverandre underordnet
· Ikke lyv for hverandre
· Undervis hverandre
· Rettled hverandre
· Trøst hverandre
· Sett mot i hverandre
· Oppmuntre hverandre
· Oppbygg hverandre
· Ikke baktal hverandre
· Vær ydmykhe mot hverandre
· Lev i fred med hverandre
· Være gode mot hverandre
· Ha omtanke for hverandre
· Oppgløde hverandre
· Ikke klag på hverandre
· Bekjenn synder for hverandre
· Be for hverandre
· Vær gjestfrie mot hverandre
· Ha fellesskap med hverandre
· Elsk hverandre
Jesus sa også at vi ikke skal kalle noen for far eller rabbi, for det er det bare Gud som er.
Jesus sa også: «Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres."
Jakob skriver i NT: "Mine brødre! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk."
Paulus skriver i NT: ”For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere"
Det enkleste sitatet å huske fra John Bevere er derimot: "Adlyd!"
Pinsevennenes positive innstilling til Bevere er paradoksal. For da pinsevekkelsen startet for hundre år siden, gikk man inn for at Gud med Den hellige Ånd skulle være lederen til hver enkelt kristen. Men hva skal man egentlig med Den hellige ånd dersom autoritene kan overprøve den?
Jeg mener Bibelen viser et annet menighetsliv. Man skal være venner som møtes og bygger hverandre opp. Hver og en har en gave, noen er flinke til å oppmuntre, noen er flinke til hjelpe, noen er flinke til å fortelle fra Bibelen. Dette går fint an hvis man møtes hjemme til en middag slik de første kristne gjorde.
Kommentarer
Frank
http://byggemennesker.blogspot.no/2012/08/adlyd-bevere-og-silkehanskene-i.html