Pinsebevegelsen er i krise. Medlemstallet går ned og lederne slutter. Noe er fundamentalt galt. Enkelte mener man må droppe den demokratiske menighetsmodellen og heller gi pastoren stor makt. Pastoren skal få lov til å kaste styret, bestemme ny retning og ta beslutninger, som en slags diktator med gode hensikter.
Problemet er at pastortjenesten og menighetslivet er ikke beskrevet slik i Bibelen. Det åpner for at man kan og bør blåse i også andre ting som er beskrevet i Bibelen...
Men hva skal man gjøre? Det er jo krise? Vi må jo ha sterke ledere, ikke sant?
Nei, det går an å velge en tredje løsning, nemlig den som er beskrevet i Bibelen. Den er verken demokratisk eller diktatorisk. Den har ikke engang tyngdepunkt inne i en kirke.
De første kristne møttes i hjemmene til en middag. De hadde ikke scenekirker. Men de var venner som var utstyrt med ulike gaver som kunne bygge hverandre opp. Da trenger man ikke ledere som skal sitte på toppen og ta avgjørelser.
Pinseleder Jostein Krogedal skriver i Pinsebevegelsens avis: "Grunnleggende må en pastor få lov til å lede og ta avgjørelser. De andre lederfunksjonene må heller være en støtte og hjelp til å håndtere kortsiktige og langsiktige utfordringer."
Man skulle tro at Bibelen var full av eksempler på scenepastorer med diktatorisk makt. Men saken er at det ikke fins en navngitt pastor i NT. Mener Krogedal at en usynlig pastor i NT var lederen til apostelen Paulus? Nei, det kan han ikke mene. Han må altså med «de andre lederfunksjonene« mene at det fins mange andre ledertyper enn de vanlige fem som pinsevenner holder frem. Det er interessant, for da blir det en enda større jobb å sette opp et bibelsk organisasjonskart.
Jeg har tidligere bedt kristne ledere tegne opp organisasjonskartet til de første kristne i NT. Men det blir rot, kartet går ikke i hop.
Derfor mener jeg det er innlysende at de første kristne tenkte på en annen måte enn vi gjør i dag. Hvis man går inn for ikke-hierarki, slik jeg mener de første kristne gikk inn for, da slipper man å tegne opp posisjoner over og under hverandre. Men da faller også scenekirkene, for de er avhengig av hierarki for å drives og en snill diktator på toppen for å lykkes.
Den første setningen i Krogedals innlegg er: "Retning for menigheten handler om gode ledere på toppen."
På toppen? Hvor i NT finner vi slike uttrykk? Hvor i NT finner man pastoridealet for et sikt opplegg? Nei, det finnes ikke.
Krogedal fortsetter: "La oss løfte øynene og se på sunne internasjonale forbilder, og lese kirkehistorien for å utvide vår horisont."
Aha, idealene finnes altså ikke i Bibelen, men i for eksempel megakirker i utlandet. Og hvem i kirkehistorien bør vi hente frem som ideal? Tja, det må vel være keiser Konstantin som var den første som bygde kirker. Det er røttene til dagens scenekirker, for det var da man arvet romerske skikker om hvordan man bør te seg i viktige bygninger. Konstantin var diktator. Jo, det må være han Krogedal tenker på. Eller?
Pinsevenner hadde tidligere "Skriften alene" som ideal og forbilde, det vil si Bibelen. Man hadde ikke kirkehistorien som forbilde. Det er katolikker som har kirkehistorien som ideal. De har en pave på toppen.
Man kan ikke som pinsevenn være mot et pavesystem når man går inn for pastorpave lokalt.
Når man først mener at en snill diktator er løsningen, da er det vel bare å tenke mye større og få en snill diktator for hele Pinsebevegelsen i Norge? Og så utvide med en pinsepave for hele Skandinavia? Og hver gang en enda større pave innsettes, så skal vedkommende få lov til å kaste styret, velge sine underledere og så sette ny retning. Hvis pave er idealløsningen for 100 pinsevenner, så er det vel også idealløsningen for 1.000 eller 100.000?
Nei, det fins altså et tredje alternativ til menighetsdiktator eller menighetsdemokrati. Det er vennefelleskap. De første kristne møttes i hjemmene som venner. Alle kunne ta ordet. Gaver ble brukt, men ingen var pave.
Slik kalibrerer man ledermodeller i menighetslivet
Her er pastorrollen Pinsebevegelsen leter etter
Pinsebevegelsen sier selv at den lager forbrukere
Problemet er at pastortjenesten og menighetslivet er ikke beskrevet slik i Bibelen. Det åpner for at man kan og bør blåse i også andre ting som er beskrevet i Bibelen...
Men hva skal man gjøre? Det er jo krise? Vi må jo ha sterke ledere, ikke sant?
Nei, det går an å velge en tredje løsning, nemlig den som er beskrevet i Bibelen. Den er verken demokratisk eller diktatorisk. Den har ikke engang tyngdepunkt inne i en kirke.
De første kristne møttes i hjemmene til en middag. De hadde ikke scenekirker. Men de var venner som var utstyrt med ulike gaver som kunne bygge hverandre opp. Da trenger man ikke ledere som skal sitte på toppen og ta avgjørelser.
Pinseleder Jostein Krogedal skriver i Pinsebevegelsens avis: "Grunnleggende må en pastor få lov til å lede og ta avgjørelser. De andre lederfunksjonene må heller være en støtte og hjelp til å håndtere kortsiktige og langsiktige utfordringer."
Man skulle tro at Bibelen var full av eksempler på scenepastorer med diktatorisk makt. Men saken er at det ikke fins en navngitt pastor i NT. Mener Krogedal at en usynlig pastor i NT var lederen til apostelen Paulus? Nei, det kan han ikke mene. Han må altså med «de andre lederfunksjonene« mene at det fins mange andre ledertyper enn de vanlige fem som pinsevenner holder frem. Det er interessant, for da blir det en enda større jobb å sette opp et bibelsk organisasjonskart.
Jeg har tidligere bedt kristne ledere tegne opp organisasjonskartet til de første kristne i NT. Men det blir rot, kartet går ikke i hop.
Derfor mener jeg det er innlysende at de første kristne tenkte på en annen måte enn vi gjør i dag. Hvis man går inn for ikke-hierarki, slik jeg mener de første kristne gikk inn for, da slipper man å tegne opp posisjoner over og under hverandre. Men da faller også scenekirkene, for de er avhengig av hierarki for å drives og en snill diktator på toppen for å lykkes.
Den første setningen i Krogedals innlegg er: "Retning for menigheten handler om gode ledere på toppen."
På toppen? Hvor i NT finner vi slike uttrykk? Hvor i NT finner man pastoridealet for et sikt opplegg? Nei, det finnes ikke.
Krogedal fortsetter: "La oss løfte øynene og se på sunne internasjonale forbilder, og lese kirkehistorien for å utvide vår horisont."
Aha, idealene finnes altså ikke i Bibelen, men i for eksempel megakirker i utlandet. Og hvem i kirkehistorien bør vi hente frem som ideal? Tja, det må vel være keiser Konstantin som var den første som bygde kirker. Det er røttene til dagens scenekirker, for det var da man arvet romerske skikker om hvordan man bør te seg i viktige bygninger. Konstantin var diktator. Jo, det må være han Krogedal tenker på. Eller?
Pinsevenner hadde tidligere "Skriften alene" som ideal og forbilde, det vil si Bibelen. Man hadde ikke kirkehistorien som forbilde. Det er katolikker som har kirkehistorien som ideal. De har en pave på toppen.
Man kan ikke som pinsevenn være mot et pavesystem når man går inn for pastorpave lokalt.
Når man først mener at en snill diktator er løsningen, da er det vel bare å tenke mye større og få en snill diktator for hele Pinsebevegelsen i Norge? Og så utvide med en pinsepave for hele Skandinavia? Og hver gang en enda større pave innsettes, så skal vedkommende få lov til å kaste styret, velge sine underledere og så sette ny retning. Hvis pave er idealløsningen for 100 pinsevenner, så er det vel også idealløsningen for 1.000 eller 100.000?
Nei, det fins altså et tredje alternativ til menighetsdiktator eller menighetsdemokrati. Det er vennefelleskap. De første kristne møttes i hjemmene som venner. Alle kunne ta ordet. Gaver ble brukt, men ingen var pave.
Slik kalibrerer man ledermodeller i menighetslivet
Her er pastorrollen Pinsebevegelsen leter etter
Pinsebevegelsen sier selv at den lager forbrukere
Kommentarer