tirsdag 12. februar 2013

Slik kalibrerer man ledermodeller i kristne menigheter

Lederskap, lederskap, lederskap. Det har vært forbildet i mange frikirker de siste årene.  Så har man utviklet ulike teologier omkring dette. Noen mener det fins bare fem ledertyper. Noen mener at blant de fem, så er det pastoren som skal bestemme. Andre mener at misjonæren skal bestemme over pastoren. Atter andre mener en forstander er over pastoren, selv om en forstander ikke engang er nevnt som en av de fem ledertypene man går inn for.

Man kan gå inn for mye angående lederskap, og man kan bruke ulike ord, men mitt syn er at man uansett er forpliktet til å kalibrere sitt syn med dette:

  • Oppfordringene hele menigheten får i NT: Forkynne, døpe, ha tilsyn, undervise osv. De man eventuelt kaller ledere, har altså ikke monopoler eller særrettigheter.
  • Hverandre-verdiene i NT: Rettlede hverandre, underordne seg hverandre, oppgløde hverandre, be for hverandre, osv. På samme måte som kjærlighet og tilgivelse er ment som en toveis oppfordring, slik er også underordning ment.
  • Misjonsstrategien til Jesus: To og to personer tar inn i et fredelig ikke-kristent hjem. Han ba altså ikke disiplene om å bygge megakirker.
  • Oppfordringene i NT angående samlingene: Alle i menigheten kunne komme med frie innslag i samlingen, man spiste sammen i hjemmene.
  • De generelle oppfordringene fra Jesus og andre i NT: Da disiplene spurte hvordan de kunne være store, svarte Jesus med å legge armene rundt et barn.
  • Oppfordringene i NT som gis til enkeltpersoner og tjenester: For eksempel Peter sier at de eldste må gjøre sin innsats frivillig og ikke herske over menigheten, deres påvirkningsverktøy er å være et godt forbilde. 
Hvorfor man i det hele tatt skal kalle det lederskap, forstår jeg ikke. Ordet leder fins knapt i NT. Men ordet tjener fins i hele landskapet. Er ikke det et signal å ta med seg? 

Vi har alle ulike gaver, og det er fint om man bruker sin gave til å bygge andre opp. Er man for eksempel flink i å undervise fra Bibelen, så er jo det kjempefint. Holder det ikke å si at man tilbyr sin gave? Må man kalle det lederskap? Må man ha tilnærmet monopol?

Når man kaller noe lederskap, får man problemer med kalibreringen, for lederskap betyr ganske ofte at lederen bestemmer over andre eller har særrettigheter eller monopoler. Men NT viser et organisk, tjenende og ikke-hierarkisk landskap. Jeg synes det passer bedre å si tjenerskap, tjenerskap, tjenerskap.

Ingen kommentarer: