Når jeg går inn i detaljene i NT, kan jeg noen ganger bli misforstått. Egentlig er jeg ikke opptatt av detaljene, men jeg er opptatt av verdiene. Men noen ganger må man inn i detaljene for å forstå.
Jeg mener ikke at vi skal lese i NT at de første kristne gikk i datidens klær og at kristne i dag er nødt til å herme etter det. Jeg mener ikke at kristne i dag kun skal samles i hjemmene. Men NT setter frem en rekke med verdier, de må kristne ta med seg i livet, også i menighetslivet. For øvrig sier NT at det er "frihet i Kristus" og at man kan gjøre hva man vil bare det bygger opp.
Mange oppfordringer i NT handler om hverandre, for eksempel at man skal be for hverandre, rettlede hverandre, tilgi hverandre. Slike verdier mener jeg kristne er forpliktet til å ha som ideal. Samlingene må ikke ha rammer som gjør det umulig å leve ut hverandre-verdiene. Hverandre-verdiene betyr interaktivitet mellom mennesker på en ikke-hierarkisk og tjenende måte. Når det står at vi skal be for hverandre, da menes det ikke at noen skal ha monopol på å be og at det er ment som en enveis ordning. Nei, hverandre betyr toveis. Alle hverandre-verdiene er toveis. Det står rett ut at vi skal undervise hverandre. Det står rett ut at vi skal underordne oss hverandre.
Er dagens gudstjenester utformet med hensyn til hverandre-verdiene? Nei. Ikke bare det, men man har byttet ut verdiene og latt seg forplikte til å følge ordninger som ikke er nevnt NT. Man har i dag forpliktet seg på en modell som en romersk keiser fant på. Røttene for dagens kirker er hedenske templer og romerske rettssaler. Dessverre tok vi også med oss en del av skikkene fra det romerske statsapparatet.
I de samlingene jeg selv deltar i, er ordet fritt. Vi forsøker å ha rammer der det er plass til hverandre-verdiene. Det er lov å holde en tale. Men til forskjell fra pinsepastorer som står på en scene og preker, så vil den som har holdt et innslag i hjemmesamlingen oppleve å få responser, protester, rettledning, støtte osv i fellesskap etterpå. Det er lov å lese opp et dikt, det blir monolog i de minuttene det tar å lese diktet. Men etterpå er det rom for alle å komme med egne tanker. Målet er at vi alle skal både oppmuntres og modnes slik at vi kan leve ut våre gaver til det beste for andre.
Skal man være underlagt et hierarki, er det lettere at man blir som et barn resten av livet når det gjelder kristelige aspekter. Teologi og beslutninger overlater man til lederskapet, man går ikke selv inn i problemstillingene og på den måten får løsningene og verdiene under huden. Kort sagt så vokser man ikke. Og nettopp det oppdaget en megakirkepastor for en tid tilbake. Etter 20 år med scenekirke, noe som er idealet for pinsevenner i dag, så oppdaget han at kirkemedlemmene ikke hadde personlig vekst. Likevel er det denne megakirkepastoren som pinsevennene inviterer til å holde tale på ledersamlingen LED13! Jeg synes det er på tide at norske pinsevenner begynner å tenke selv og ikke bare herme blindt etter megakirker i USA og Australia.
Hvorfor i all verden har pinsevenner som ideal å være stor? Har de ikke lest svaret til Jesus da disiplene spurte hvordan de kunne være store?
Pinsevenner må trekke i nødbremsen og drøfte verdier og teologi fra bunnen av. Vel, pinsevenner finnes det mange steder, jeg mener egentlig den organiserte Pinsebevegelsen.
Jeg mener ikke at vi skal lese i NT at de første kristne gikk i datidens klær og at kristne i dag er nødt til å herme etter det. Jeg mener ikke at kristne i dag kun skal samles i hjemmene. Men NT setter frem en rekke med verdier, de må kristne ta med seg i livet, også i menighetslivet. For øvrig sier NT at det er "frihet i Kristus" og at man kan gjøre hva man vil bare det bygger opp.
Mange oppfordringer i NT handler om hverandre, for eksempel at man skal be for hverandre, rettlede hverandre, tilgi hverandre. Slike verdier mener jeg kristne er forpliktet til å ha som ideal. Samlingene må ikke ha rammer som gjør det umulig å leve ut hverandre-verdiene. Hverandre-verdiene betyr interaktivitet mellom mennesker på en ikke-hierarkisk og tjenende måte. Når det står at vi skal be for hverandre, da menes det ikke at noen skal ha monopol på å be og at det er ment som en enveis ordning. Nei, hverandre betyr toveis. Alle hverandre-verdiene er toveis. Det står rett ut at vi skal undervise hverandre. Det står rett ut at vi skal underordne oss hverandre.
Er dagens gudstjenester utformet med hensyn til hverandre-verdiene? Nei. Ikke bare det, men man har byttet ut verdiene og latt seg forplikte til å følge ordninger som ikke er nevnt NT. Man har i dag forpliktet seg på en modell som en romersk keiser fant på. Røttene for dagens kirker er hedenske templer og romerske rettssaler. Dessverre tok vi også med oss en del av skikkene fra det romerske statsapparatet.
I de samlingene jeg selv deltar i, er ordet fritt. Vi forsøker å ha rammer der det er plass til hverandre-verdiene. Det er lov å holde en tale. Men til forskjell fra pinsepastorer som står på en scene og preker, så vil den som har holdt et innslag i hjemmesamlingen oppleve å få responser, protester, rettledning, støtte osv i fellesskap etterpå. Det er lov å lese opp et dikt, det blir monolog i de minuttene det tar å lese diktet. Men etterpå er det rom for alle å komme med egne tanker. Målet er at vi alle skal både oppmuntres og modnes slik at vi kan leve ut våre gaver til det beste for andre.
Skal man være underlagt et hierarki, er det lettere at man blir som et barn resten av livet når det gjelder kristelige aspekter. Teologi og beslutninger overlater man til lederskapet, man går ikke selv inn i problemstillingene og på den måten får løsningene og verdiene under huden. Kort sagt så vokser man ikke. Og nettopp det oppdaget en megakirkepastor for en tid tilbake. Etter 20 år med scenekirke, noe som er idealet for pinsevenner i dag, så oppdaget han at kirkemedlemmene ikke hadde personlig vekst. Likevel er det denne megakirkepastoren som pinsevennene inviterer til å holde tale på ledersamlingen LED13! Jeg synes det er på tide at norske pinsevenner begynner å tenke selv og ikke bare herme blindt etter megakirker i USA og Australia.
Hvorfor i all verden har pinsevenner som ideal å være stor? Har de ikke lest svaret til Jesus da disiplene spurte hvordan de kunne være store?
Pinsevenner må trekke i nødbremsen og drøfte verdier og teologi fra bunnen av. Vel, pinsevenner finnes det mange steder, jeg mener egentlig den organiserte Pinsebevegelsen.
Kommentarer