BYGGE MENNESKER

I dag er det julaften. I en del hjem vil man rundt et godt måltid sammen med venner og familie lese juleevangeliet høyt og be sammen. Enkelte vil også gi noen personlige kommentarer til teksten. Tillater virkelig Bibelen dette? Må man ikke ha en prest med liturgiske klær? Må man ikke først ha en leder for den lille forsamlingen? Og en leder over lederen? Må man ikke også ha bestemt seg for en visjon og en strategi for den vesle menigheten? Og må man ikke egentlig være inne i en kirkebygning? Og må man ikke egentlig være juridisk medlem i et større kirkesamfunn? Nei, Jesus sa ikke: ”Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, må dere straks få på plass leder, visjon, liturgi, vedtekter, dramagrupper og fagforening.” Men Jesus sa: ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.”

Det er mange teorier om hvordan menighetslivet skal organiseres ut fra en bibelsk oppskrift. En variant er å mene at det skal være fem ledertyper: apostel, lærer, pastor, evangelist og profet. Blant pinsevenner er det ganske vanlig å mene dette, men paradoksalt nok er det sjelden pinsevenner organiserer seg på denne måten formelt. Den første man ansetter er en pastor, og pastoren plasseres formelt i organiseringen gjerne over alle andre. Den neste som ansettes er gjerne en musikkansvarlig, eller så bruker man pastortittelen en gang til og kaller vedkommende musikkpastor. Begrepet musikkpastor fins ikke i Bibelen, derfor er det en dobbel teologi på dette området: Mange snakker om de fem ledertypene, men man organiserer seg med andre typer. Da jeg selv for noen år siden sjekket Bibelen ved dette punktet, la jeg merke til at riktignok nevner Paulus de fem typene et sted, men så nevner han kun tre typer et annet sted. Og et tredje sted pøser han på med en haug med ulike typer. Min konk...

For en stund siden ble jeg invitert hjem til et ektepar noen kilometer unna. De hadde fått besøk av Steve Hill. Det er mange som heter Steve Hill og som har en kristen tjeneste, men denne karen er fra Canada.  Steve var pastor i noen større menigheter i en årrekke. I dag reiser han heller rundt og besøker folk i ulike land. Steve er en av mange som de siste årene har begynt å gå inn for organisk og ikke-hierarkisk menighetsliv. Lenge har det vært vanlig å bygge kirker for deretter å invitere folk til kirken. Steve ser en motsatt strategi i Bibelen i Lukas 10 der Jesus sender ut sine disipler og ber dem ta med seg minimalt på reisen. De får beskjed om å ta inn hos vennlige folk. Slike hjem kan så være starten på nye menigheter, mener Steve, hvis de som bor der velger å bli kristne. Et slikt opplegg krever minimalt med ressurser. Steve mener man skal konsentrere seg om Guds rikes verdier, og ikke tenke at man skal bygge menigheter. På Facebook skriver han:...

To større kirker i Sandnes stenges nå i flere måneder på grunn av pengemangel, skriver Vårt Land . Også NRK Dagsrevyen har nylig meldt at en kirke et annet sted i landet må stenge nå i vinterkulden på grunn av brannfaren som gamle ovner utgjør. I utgangspunktet høres pengemangel ut som feil ord når kirkene i Sandnes har et budsjett på 28 millioner kroner og 55 årsverk. Tanken om omprioritering slår meg straks. Jeg mener alt menighetsliv som tar utgangspunkt i Bibelen kan foregå uten kirkebygninger, uten prester, uten liturgiske kostbare klær og uten lønnet organist. Det står heller ikke noe i Bibelen om at menigheter eller prester skal vie folk eller begrave folk. Det står heller ikke noe om konfirmasjon. Men så har vi den spesielle situasjon i Norge at vi har en statskirke med en del offentlige forpliktelser. Det hadde vært interessant å få en fullstendig oversikt over hva statskirken er pliktig ved lov å ta hånd om. Så kan man enten endre loven eller så kan Kirken  ompriori...

Pinsebevegelsen signaliserte i dag nok et skritt i retning mer hierarki. Overskriften i dagens utgave av Pinsebevegelsens avis KS var slik: "Dette kan bli Pinsebevegelsens nye leder" . Bevegelsen har tidligere aldri har hatt noen menneskelig toppleder. Bakgrunnen er en teologi der hver menighet har vært definert som selvstendig. Dette har ikke hindret bevegelsen å ha noen fellestiltak. Man har også hatt en gruppe som man tidligere kalte for kontaktutvalget, denne skulle være til hjelp hvis noe skulle ordnes på tvers, for eksempel hvis man ville arrangere en felles konferanse.  Men de siste ti årene har både ordene og strukturen blitt stadig mer pyramideformet. For eksempel kontaktutvalget endret navn til lederrådet. Og når lederen av dette rådet nå skal skiftes ut, skriver altså avisen at vedkommende kan bli leder for hele Pinsebevegelsen! Skal si utviklingen går fort. Sammenligner man med andre organisasjoner, er det selvsagt ikke uvanlig å ha en toppleder for 41 000 m...

Her kommer litt mer musikk hvor jeg spiller trommer. Klikk på avspilleren under. Musikken stammer fra boksen som fulgte med de elektriske trommene mine, så har jeg spilt trommer oppå.       Jeg har tatt opp via en analog/digital kassettspiller og det er dessverre litt sus. De to forrige lydsporene finner du her .

Hvor mange artikler skal den kristne pressen skrive om utslitte prester og pastorer før den begynner å grave i hva Bibelen sier om prester og pastorer? Det kan jo tenkes at dagens prestepastorrolle ikke fins i Bibelen, og at løsningen ligger der. Hvorfor stiller den kristne pressen så få kritiske spørsmål til prester og pastorer om akkurat dette?  Denne gangen er det KS som skriver om danske prester som er utslitte . I det siste har det kommet ønsker blant lederne om de skal samtale seg i mellom . De føler det er støttende og givende når de samles i grupper og samtaler. Jeg har flere ganger påpekt dette paradokset, nemlig at lederne gjerne vil samtale seg i mellom, men når lederne inviterer til gudstjeneste, da skal det ikke være noe samtale i resten av menigheten. Også  de danske prestene KS skriver om, støtter samtaleløsningen - for dem selv. Man kan i det minste glede seg over at lederne oppdager fordelene ved å samtale. Håpet er at dette tas med videre inn i menighe...

Dagens kirketradisjoner er i utakt med Bibelen, det viser jeg jevnlig på denne bloggen. Det handler om hvilke idealer og verdier man har, hvordan man møtes, teologi, hvordan man organiser seg og lignende.       Tradisjonene er tunge, man argumenterer for dem på fire måter: 1) Man forsvarer dagens tradisjoner ved å bruke ikke-bibelske argumenter . Dette skjer gjerne innenfor Pinsebevegelsen eller Den norske kirke. Man henter argumenter fra selve tradisjonen eller fra noe annet man synes er fint. Med begrepet tradisjon mener jeg også moderne tradisjoner som har kommet de siste tiårene. 2) Man forsvarer dagens kirketradisjon ved å hevde at den er like hellig som Bibelen . Katolikker argumenterer gjerne på denne måten. 3) Man forsvarer dagens kirketradisjoner ved å late som at de faktisk finnes i Bibelen . Man omtaler kirketradisjonen som ”bibelsk” eller lignende uten å ha noen bibeltekst å vise til. Et ferskt eksempel er her , se min kommentar under artikkelen. ...

Jeg har i flere år vært opptatt av viktigheten av å samtale i menighetslivet. Dessverre står rammene i veien i mange menigheter, man sitter på benker og hører en person tale, det er monolog og ikke dialog. Eller man er travelt opptatt med en aktivitet. Mitt forslag er å gjøre som urmenigheten i Bibelen: Ha måltidssamlinger i hjemmene. En del menigheter er positive til hjemmesamlinger, men kun som annenprioritet etter samlingen inne i kirkebygningen som anses som viktigst. Pinsebevegelsens avis skriver i dag om et nytt kurs som handler om å samtale . Foredragsholderen Bernt André Torgussen er selv pastor, han sier: – Jeg har lenge ønsket å ta med meg denne kompetansen inn i menighetslivet. Som menigheter bør vi være eksperter på relasjonsbygging og samtale, men i virkeligheten sliter vi med akkurat det. Når vi ikke kan samtale, forstår vi heller ikke hverandre.  Hvis det er slik at menigheter burde være eksperter på samtale, da burde det være enda større grunn til å gjøre ...

Pinsevenner pleier å si at de har Bibelen som sin inspirasjonskilde og rettesnor. Likevel er det helt vanlig blant pinsevenner å mene at en pastors oppgaver er: Vielser   Møteledelse   Dåp   Nattverd   Begravelser Preke Lede menighetsstyret Bestemme visjoner Men Bibelen sier ikke at dette er oppgavene til pastorer. Hvor henter pinsevenner da inspirasjon fra når pastorrollen defineres? Svaret er den lange kirkehistorien, teaterbransjen og bedriftslivet. Selv mener jeg en pastor skal være en omsorgfull vert med en ikke-hierarkisk innstilling som åpner sitt hjem for en gruppe kristne som på en organisk måte kan støtte hverandre. Det er mer å si om pastortjenesten i NT, for eksempel at det er fint om pastoren kan undervise, slik også andre kan gjøre, men denne gangen skal jeg være kort. Jeg vil bare nevne at når man definerer pastorens oppgave, må den ikke komme i konflikt med det NT ellers gir som ideal for livene våre og for menigheten. Jeg synes pinseve...

Et forslag som er lagt frem, er å samle Norges pinsevenner, baptister og frie venner i én stor organisasjon .  Mentor Medier (Mediehuset Vårt Land) kjøper seg opp i Pinsebevegelsen  og deler adresse med stadig flere pinseforetak.  De fleste små menigheter vil gjerne bli store, gjerne så store at man må ha avdelinger og avdelingsledere, og gjerne også ha noen undermenigheter. Pinsebevegelsens lederråd i Norge ønsker å samle bevegelsens fellestiltak i én bygning, et pinsens hus.  Men er dette virkelig definisjonen på Guds rike ? Er dette idealet for kristne? Blir min neste mer elsket når alt er større? Spres det mer kjærlighet når scenen inne i kirken er dobbelt så stor? Er sentralisering en av hverandre-oppfordringene ?

Evangelisten Billy Graham skrev i 1965 at millioner av kristne etter hvert vil avvise institusjonen som kalles kirke og heller finne andre møteformer. I 1958 skrev han at han ville prioritere å samle en gruppe på åtte til tolv personer og bruke masse tid med dem i flere år og gi dem alt han selv hadde lært. Så kunne hver enkelt i gruppen gjøre det samme selv etterpå. Dette ville revolusjonere kirken, og oppskriften finnes i Bibelen, skrev han.   Takk til den som sendte meg denne infoen på e-post. Samtidig leser jeg forslaget om at norske pinsevenner, baptister og frie venner skal slå seg sammen til en større organisasjon . Dette tror jeg er feil vei å gå. Man må ikke tenke større, man må tenke mindre.   Da disiplene spurte hvordan de kunne være store, svarte Jesus ved å legge armene rundt et barn. Straks etter i teksten kommer så oppfordringen om å elske sin neste. En sammenslåing av kirkeorganisasjoner vil i seg selv ikke løfte frem de livsverdiene som er idealene for urm...

Regjeringen har sendt ut på høring nye regler for norsk toppbiskop. Valg av toppbiskop skal skje ved at trøndere skal være overrepresentert når det gjelder hvordan kandidatene skal prioriteres. Forslag til ny paragraf 7 lyder slik: ”Ved ledighet i embetet som preses i Bispemøtet underretter departementet Bispemøtet om at det innen en frist skal nominere tre av de tjenestegjørende biskopene til det ledige embetet. Bispemøtet forelegger de tre nominerte for Kirkerådet, Nidaros bispedømmeråd og stemmeberettigede tilsatte og menighetsråd i Nidaros domprosti med oppfordring om innen en frist å gi stemme til de tre nominerte i prioritert rekkefølge. Bispemøtet foretar deretter en prioritering av de tre nominerte og oversender dette til departementet innen den frist som fastsettes. Det skal ikke gis begrunnelser for prioriteringene.”  Nidaros domprosti består av: Nidaros Domkirke, Vår Frues sogn, Bakklandet sogn, Lademoen sogn og Lade sogn. Ansatte og med...

Bladet Agenda 3:16  er Norges største kristne månedsmagasin. I  nr 9-2010 er hovedtemaet organisk menighetsliv . I den anledning er det en større reportasje fra de 18 huskirkene på Bryne, samt et intervju av meg fra Oslo.  Organisk menighetsliv betyr at man vektlegger enkeltmennesker og relasjoner høyere enn hva rammene i tradisjonelle menigheter gir mulighet for. Organiske rammer betyr gjerne at man møtes i hjemmene rundt et måltid uten at man har et travelt program. Huskirkene på Bryne er tilknyttet Indremisjonsforbundet og Normisjon. Jeg selv tilhører ikke lenger noe kirkesamfunn, men er jevnlig sammen med en gruppe kristne som har noe ulik kirkebakgrunn.      Organisk betyr ikke at man er totalt uten struktur. I felleskap finner vi for eksempel datoer og steder vi skal møtes. Under kaffen har vi i perioder et opplegg der vi for eksempel følger kapitlene i en bok. Men vi kan når som helst legge det til side hvis det er noe annet vi mener er viktige...

To timer på overtid unngikk Den norske kirke streik i natt. Denne gangen var det kirketjenere, organister og kontorfolk det gjaldt. Neste gang kan det være presten som truer med streik. Her er noen løsninger hvis kirken stenger dørene: 1) Besøk en annen menighet i nærheten, for eksempel en frimenighet. Hva med å henge opp en liste på kirkedøra over andre menigheter i lokalmiljøet? 2) Invitér til kristne hussamlinger , slik de første kristne gjorde, de hadde ikke kirker, organister, prester eller tariffavtaler. 3) Gjør gratis innsats slik at kirken kan holde dørene åpne. Dette kan ikke kalles streikebryteri, innsatsen er jo gratis.       Riktignok er det enkelte områder der menighetens medlemmer ikke kan overta direkte, for eksempel kan ikke hvem som helst kjøre traktor på kirkegården for å gjøre klar til nye begravelser. Men i stedet for orgelmusikk kan noen spille gratis på gitar eller piano eller i det minste låse opp kirken. 4) Gjør om på samlingene...

Det er alltid litt pussig å lese om kristne ledere som vil samtale når de møtes. Det er selvsagt normalt å snakke sammen, det er ikke det jeg mener. Det rare er at de plutselig krever andre rammer enn når de selv er ene-leder og har snakkemonopol i menighetens samlinger. Når ulike kristne ledere samles, er det visstnok ikke noe uoverkommelig problem at de har ulike teologiske syn, for de møtes på en ganske ikke-hierarkisk måte seg i mellom, ingen skjærer over de andre, man respekterer hverandre og gir hverandre snakketid. Samtidig mener de at andre kristne ikke klarer det de selv klarer, nemlig å oppføre seg høflig når man møtes. Ledere mener at en ikke-hierarkisk ramme som fungerer når de selv møtes, ikke vil fungere når "vanlige" kristne møtes seg i mellom. Da er det liksom tvingende nødvendig at en leder skjærer gjennom. Jeg forstår ikke dette. Hvis lederne klarer å treffes på en ikke-hierarkisk måte, så kan vel også andre møtes på en slik måte? Hva med litt samtale...

En organisasjon som kjemper for at den katolske kirke skal godta også kvinnelige prester, oppfordrer til å si fra i gudstjenestene nå på søndag 26. september 2010.  Protestgrepene som foreslås er enten å ikke møte opp eller eventuelt å gå med et grønt armbind. Eller å bytte ut kollektpenger med et postkort som varsler at det ikke kommer flere pengegaver før også kvinner kan bli prest.   Selv mener jeg man ikke skal ha prester, men poenget mitt denne gangen er at grupper av katolikker taler paven midt i mot. De ønsker en radikal forandring og kjemper for det. Da lurer jeg på om det er noe fres igjen i protestantene, eller bare godtar de alt som skjer for eksempel i Den norske kirke? Luther mente at hvis du hører feil lære fra presten som preker, så er det bare å reise seg og protestere. Hvor mange slike protester har vi hørt de siste årene? Hva med pinsevenner? Noen som tør si fra i menighetsmøtet? Eller kommer ledelsen med ferdige beslutninger som alle bare må si ja t...

I sommer ble jeg spurt om å levere en artikkel til et blad som heter Bevegelse og som utgis av Bedehuskirken på Bryne som består av et miljø fra Indremisjonsforbundet og Normisjon. Ingressen er slik: "Utallige ganger har vi hørt historien om den barmhjertige samaritanen på søndagsskolen og i prekener. Her får du en ny vri: Plassér samaritanen inn i husmenigheten og se hva som skjer." Artikkelen finner du på side 14 i denne pdf-en .

Lurer du på hvilke menigheter og foretak som eier selskaper i Pinsebevegelsen? Og hvilke selskaper Pinsebevegelsen eier sammen med Mentor Medier? Se grafisk figur her. Den viser ikke alt, men du kommer et stykke på vei.

Oppfatningene om hva en prestetjeneste bør går ut på, det vil si om presten skal være en tjener eller en leder, sprikte på et presteseminar nylig: Presten har et tydelig lederansvar for hele menigheten (leder) Presten skal ikke være autoritet som lager skille mellom seg selv og menigheten (tjener) Presten skal være samarbeidspartner (tjener) Presten har et tydelig lederansvar for personalet (leder) Presten skal ydmykt ta i mot fra sine venner (tjener) Presten har et tydelig administrativt lederansvar (leder) Presten skal være villig til å lære (tjener) Presten skal være en lyttende seremonimester (leder) Presten skal være en del av fellesskapet (tjener) Presten skal be mye (tjener) Presten skal lytte, også til folk fra andre kirkesamfunn (tjener) Presten skal få plass til sjelesorg i gudstjenesten (tjener) Presten skal være glad i mennesker (tjener) Presten skal respektere at ting tar tid (tjener) Presten skal forebygge konflikter (tjener) Presten skal ta utgangspunkt i ...

Nå har det kommet mer informasjon om huskirkekonferansen i Danmark 8.-10. oktober 2010. Les mer her .

“La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.” Det er Paulus i NT som oppfordrer menigheten til dette. Det er altså ikke pastoren som skal være det læremessige eller åndelige sikkerhetsnettet, men det er menigheten i fellesskap. Luther, som levde på 1500-tallet, var opptatt av noe av det samme. Man kunne gjerne ha en prest eller biskop som prekte, mente han, men det var menigheten som var høyeste menneskelige læreinstans. Etter Luthers mening er det bare å reise seg i gudstjenesten og protestere hvis man hører feil lære.  Dagens norske statskirke kaller seg luthersk, men har forlatt en del av Luthers synspunkter. Man kan diskutere hva Paulus i NT mener med profetisk tale, er slikt kjemisk fri for lærespørsmål? Er det kun snakk om noen oppmuntringer fra Gud? Og kan i tilfelle oppmuntringer fra Gud gis uten samtidig å vise noe som helst om Guds tanker om hvordan vi skal forholde oss til Gud og hverandre, altså uten å sneie innom en flik av et lærespørsmål...

Både i den norske pinsebevegelsen og i den norske kirke fins det demokratiske trekk. Men ingen av stedene er det fullt ut demokrati med prester og pastorer som må stille til valg med jevne mellomrom. Den katolske kirken har demokratiske røtter ved at man på noen gamle kirkemøter avga stemme i teologiske spørsmål. Men heller ikke her var det skikkelig demokrati, for prosentvis var det svært få biskoper som møtte opp for å avgi stemme. Man kan altså ikke kalle de største kirkesamfunnene for fullt ut demokratiske, men de har demokratiske trekk eller røtter. Enkelte mener at demokrati må ut av menighetslivet, for demokrati bremser superledere med store visjoner. Andre går lenger og mener at det er ikke nok med en superleder, men alle kristne må stå i en såkalt autoritetsstige. Ikke nok med, men hvis man ikke adlyder den som er på trinnet høyere opp i stigen, så vil man rammes av bilulykker eller lignende. Det siste kalles coveringteologi og John Bevere er tilhenger av dette. Jeg har ...

”Menn dropper prestekjolen”, var overskriften i Vårt Land i dag. Jeg fikk først inntrykk av at prester nå begynner å gå med vanlige klær slik som for eksempel pastorer gjør i en del andre kirkesamfunn. Men saken handlet ikke om det. Poenget var at kun 16 menn ble ordinert til prest i fjor. Andre året på rad er det dermed flere kvinner enn menn som blir ordinert til prest. Årsaken er muligens, i følge artikkelen, at menn vil være skikkelige sjefer, mens presterollen de senere årene er blitt for diffus. 40 personer ble ordinert til prest i fjor. Jeg mener vi bør ha 300 000 nye prester i Norge, men da med en ny definisjon av hva en prest er: Uten religiøse klær, prekestol, orgel, kirke, monopoler og makt. Den nye presterollen har sitt forbilde fra de første kristne der det fantes omsorgsfulle husverter. Man møttes i hjemmene rundt et måltid. Man så på hverandre som venner og organiserte samlingene etter det, ingen hadde talemonopol. Oppdatering:  Vårt Land har i løpet av dag...

I større menigheter kan være vanskelig for den jevne benkesliter å få oversikt over hvem som sitter i styret, hvilke firmaer menigheten eier, hvordan regnskapene ser ut osv. Hvis man ikke får nok opplysninger via menighetens egne kanaler eller møter, kan man ta en kikk på eksterne nettsider om foretak. På nettsiden Proff kan du søke på menighetens navn eller organisasjonsnummer. Her et eksempel fra Filadelfia Oslo . Går du litt ned på eksempelsiden, finner du ordet ”Datterselskaper”. Filadelfia eier både St. Olavs gate AS og Rex Media AS . Når det gjelder St. Olavs gate AS, så har ikke den en lenke du kan trykke på, du må derfor skrive inn navnet i søkefeltet øverst. Blant de 217 firmaene som heter noe med St Olavs gate, må du finne frem til menighetens firma ”St Olavs gate 24 .” Litt detektiv må du altså være. Går du så tilbake til menighetens hovedside i eksempelet, finner du ulike menyvalg. Klikk på ”Regnskapstall”, så finner du en litt firkantet oversikt tilpasset aksjesel...

Barratt, som man kan kalle pinsebevegelsens "grunnlegger", forfattet i 1916 en menighetsordning. Der understreket han betydningen av troendes dåp, det vil si at man ikke skal døpe barn.  Men han krevde ikke troendes dåp (voksendåp) av dem som ville bli medlemmer. Koblingen mellom voksendåp og muligheten for medlemskap ble altså innført på et senere tidspunkt. (Kilde: Norsk kirkehistorie, Lutherstiftelsen, side 502.)      Dette synes jeg er oppsiktsvekkende nå som pinsebevegelsen diskuterer om barnedøpte kan få lov til å bli medlemmer.  Her er de andre artiklene i denne serien: Del 1. Del 2. Del 3. Del 4. Del 5. DnK og dåp

Når man i gamle dager skulle oversette det greske ordet dialog i Bibelen, så valgte man ordet samtale . I dag bruker man ordet tale . På norsk er ordet tale litt tvetydig, mange vil nok si at det betyr monolog. Men monolog er jo noe helt annet enn dialog som er det greske ordet man skal oversette, derfor er ordet tale et uheldig ordvalg. Hvorfor oversetterne etter hvert har valgt å bytte ut det gode norske ordet samtale, er ikke godt å si, men det kan være at oversetterne er preget av dagens gudstjenester der det er lite samtale. Jeg mener rekkefølgen må være motsatt, man bør først oversette så korrekt man klarer, og deretter kan man forme dagens menighetsliv etter dette. En NT-tekst bruker både ordet dialog og ordet logos i samme avsnitt. Det er Paulus som samtaler med noen i Troas, og så holder han på helt til midnatt. Dette står i Apg 20.7 Logos kan bety ganske mye forskjellig, for eksempel muntlige ord, snakke, tale, samtale eller filosofisk debatt. Eller logikk, fornuft, ...