1. Klemens brev og eldstetjenesten

Sjur Jansen
Det etterbibelske 1. Klemens brev fra år 96 viser at eldstetjenesten var identisk med biskoptjenesten. Det nye testamentet viser akkurat det samme.

1. Klemens brev er et av mange brev som ikke er med i Det nye testamentet. Slike brev kan inneholde poenger som apostlene ikke ville ha vært enige i. Man bør ikke legge vekt på slike brev hvis man ønsker å være bibelsk. Men det er interessant å se utviklingen fra det ene etterbibelske brevet til det andre. For eksempel hvis man sammenligner 1. Klemens brev fra år 96 med Ignatiusbrevene fra år 110.

1. Klemens brev er det tidligste etterbibelske menighetsbrevet man kjenner til. Det viser samme menighetsorganisering som i Det nye testamentet (NT). Noen år senere skriver Ignatius noen menighetsbrev, og han viser ny kurs når det gjelder organisering. Først var eldste bare et annet ord for biskop. Med Ignatius skilles dette i to tjenester: Biskop og eldste. Dermed fikk vi et hierarki med biskop, eldste (prest) og diakon, slik mange kirkesamfunn har den dag i dag.

FRA DEN ENE MENIGHETEN TIL DEN ANDRE
1. Klemens brev er fra de kristne i Roma til de kristne i Korint. I Korint er det på den tiden en slags splittelse blant de kristne, det vil si det er en eller to personer som har klart å fjerne flere av dem som hadde eldstetjeneste (biskoptjeneste) der. Romamenigheten forsøker å få korinterne på rett spor med dette brevet som er skrevet i vi-form. Det er altså ingen pave, toppbiskop eller leder som kommer med sine kommandoer, men det er et brev med oppfordringer og formaninger fra den ene menigheten til den andre.

IKKE BYBISKOPER
Jeg er interessert i organiseringen på denne tiden. Selv mener jeg at det ikke fantes bybiskoper (eller paver for den saks skyld) i urmenighetene i 1. generasjon. Men det fantes mange småbiskoper i hver by. En småbiskop var, så langt jeg kan forstå, en person som åpnet hjemmet for en del av menigheten (husmenighet). Senere har biskopordet blitt blåst opp og gitt stadig mer makt. Etter hvert ble det biskoper for byer og land. NT viser en annen samlingsform og organisering enn vi har i dag med kirkesamfunn og kirkebygninger, osv.

Ignatius (år 110) var den første som splittet biskoptjenesten i to og dermed innførte tre tjenester: Biskop, eldste og diakon. Og han mente at biskopen var sjef over de to andre. Jeg mener at Ignatius surret med synonymer i NT. I Det nye testamentet er eldste og biskop ikke to tjenester, men er samme tjeneste omtalt med to ord. Fordi:

1. Paulus setter likhetstegn mellom eldste og biskop i sin oppskrift på hvordan eldste bør være.
2. Når Paulus tilkaller seg de eldste fra byen Efesos, så kaller han dem for biskoper.
3. Samme mønster finner vi i hilsningene i NT. Når man hilser til biskopene og diakonene i byen Fillipi, så hilser man ikke til de eldste i den samme byen. For de har man jo akkurat hilst til når man hilste til biskopene. Det er ikke nødvendig å sende to hilsener til samme personer.
4. Den eneste gangen man bruker biskop-ordet i en hilsen, så står det i flertall til en by.
5. Det hilses aldri til en biskop i entall.

= mange småbiskoper i hver by, og ingen eldstetjeneste i tillegg til tjenestene biskop og diakon.

Det etterbibelske 1. Klemens brev som er skrevet før Ignatius, støtter NT-logikken. Det nye testamentet sier at apostlene dro fra by til by og innsatte eldste. I kapittel 42 i 1. Klemensbrev sier teksten at apostlene dro fra by til by og innsatte biskoper og diakoner. Eldste blir ikke nevnt. Altså må eldste være det samme som biskop. Ja, kanskje også diakoner ble regnet som eldste. Ikke urimelig fordi man får hint i NT om at biskopene hadde hussamlinger i sine hjem og at diakonene hadde samlinger i sine hjem.

Brevet er i tråd med NT og viser at det ikke var en egen eldstetjeneste mellom biskop og diakon. 1. Klemensbrev begrunner biskop + diakon med en tekst fra GT, det vil si Jes 60.17: ”Jeg vil innsette deres biskoper i rettferdighet og deres diakoner i tro”. Heller ikke i begrunnelsen blir eldste nevnt som en egen tjeneste i tillegg til biskoper og diakoner. (Men GT-avsnittet som nevnes har jeg foreløpig ikke funnet.)

I kapittel 44 i 1. Klemensbrev står det at apostlene visste at det ville bli strid om bispeembetet. De innsatte derfor de som er ”nevnt ovenfor”. Hvem er nevnt tidligere i brevet? Kun biskoper og diakoner, ikke eldste som egen tjeneste.

Kapittelet handler om fjerning biskoper, og sier så: "Salige er de presbytere (på norsk: eldste) som tidligere er gått bort fra et fruktbart og fullkomment liv, for de trenger ikke være redde for at noen skal fjerne dem fra den plass som er bestemt for dem." Biskoper og eldste er altså synonymer og ikke to forskjellige tjenester.

IKKE BYBISKOP
I følge 1. Klemensbrev har noen i korintmenigheten avsatt flere av biskopene i byen. For å forklare at det er dårlig oppførsel, skriver romamenigheten om seg selv i et tenkt tilfelle som et eksempel: ”For det ville ikke være en liten synd av oss dersom vi avsetter fra bispeembetet dem [altså flertall] som uklanderlig og fromt har båret frem offergaver.”

Brevet går så ut av eksempelsporet og blir konkret: ”Vi ser nemlig at dere har fjernet enkelte [altså flertall] som har skjøttet sitt embete godt, fra den tjeneste som de [altså flertall] på uklanderlig vis har holdt i ære.”

Også her kommer det frem at det var mange biskoper i samme by. Det fantes altså ingen bybiskop eller toppleder. Dette stemmer med NT.

BORTOVER-EFFEKTEN ER BORTE
1 Klemensbrev sier at apostlene innsatte dem som først ble vunnet på hvert sted til biskoper og diakoner. Det var altså ferske kristne som ble biskoper og diakoner. Dette er en helt annen ordning enn i dag. I dag plasserer man modne kristne i lederposisjoner i store menigheter/kirkesamfunn. Den opprinnelige strukturen var en dominokjede bortover. Misjonærer (apostler og andre) motiverte en håndfull mennesker til å bli kristne på de ulike plassene de besøkte. Blant personene i hver lille flokk ble ulike tjenester fordelt, for eksempel biskop og diakon. Det var en bortover-strategi, man bruker de personene man har på plassen. I dag har vi en nedover-strategi. Noen settes inn på toppen og styrer store pyramider.

VAR BÅDE BISKOPER OG DIAKONER REGNET SOM ELDSTE?
1. Klemens brev skaper litt usikkerhet om både biskoper og diakoner ble regnet som eldste, eller om det var bare biskop som ble regnet som eldste. For når NT sier at apostlene innsatte eldste, så sier 1. Klemens brev at apostlene innsatte biskoper og diakoner. Dermed ser det ut til at begge tjenestene ble regnet som eldstetjeneste.

Hva sier NT om dette? Når Paulus skriver til Titus, snakker han om eldste og oversetter dette med biskop (tilsynsmann). Diakon blir ikke nevnt. Men årsaken til det kan være at man først innsatte biskoper og senere innsatte diakoner. Man måtte jo først ha noen til åpne hjemmene sine for menigheten. Altså måtte man først ha tak i noen (hus-)biskoper. Senere kunne det komme på plass diakontjeneste. I brevet til Titus er det tydelig at menighetene er ferske, dette kan være grunnen til at Paulus ikke nevner diakoner her. Men selvsagt, grunnen kan også være at diakoner slett ikke var eldste.

Når Paulus tilkaller seg de eldste fra Efesos, kaller han dem for både hyrder og biskoper. Men igjen blir ikke diakon nevnt. Også her er menigheten fersk. Kanskje bare ett år gammel. For Paulus snakker med disipler i Efesos (eldste blir ikke nevnt) før han drar på en lengre reise. Når han kommer tilbake tilkaller han seg de eldste. I løpet av tiden han var borte, er det blitt etablert en eldstetjeneste der, og det er mulig at det er for tidlig å forvente en diakontjeneste. Men selvsagt, grunnen til at Paulus ikke nevner diakon her, kan også være at diakoner slett ikke var eldste.

Jeg holder forøvrig en dør på gløtt for at menighetsenkene var eldste. Enkeoppskriften er veldig lik eldsteoppskriften. Men dette må jeg studere mer i NT før jeg gjør meg opp en mening.

Foreløpig holder jeg på at de mange småbiskopene som åpnet hjemmene sine i hver by, utgjorde eldste i hver by.

VISER 1. KLEMENS BREV IKKE-HIERARKI?
Gjennom kirkehistorien ser vi at det blir stadig større hierarkier. Var man allerede i gang med denne utviklingen da 1 Klemens brev ble skrevet? Romamenigheten taler positivt om at korinterne har underordnet seg sine foresatte, vist respekt for de eldre og at de har foretrukket å adlyde fremfor å befale. Dette kan tolkes som at det var et hierarki, men at man ikke skulle trakte etter hierarkiske posisjoner. Men "foretrukket å adlyde fremfor å befale" kan også tolkes til skiftende underordning, noe som er et annet opplegg enn pyramidestruktur med sjefer. Det kan også tolkes til å adlyde Herren, fremfor å herske i menigheten med hierarkier. Det brukes nemlig også en metafor fra militæret, og i det eksempelet er Herren plassert på toppen. Det er hans påbud og ordrer som skal følges disiplinert, villig og lydig.

Brevet er også positiv til at korinterne har vært gjestfrie og ikke gjort forskjell på folk.
Kapittel 38 sier: ”La enhver underordne seg sin neste, alt etter den nådegave han har fått.” Jeg leser dette slik: Man skal ikke underordne seg folk ved at de sitter i en hierarkisk formell posisjon, men man skal underordne seg ulike personer etter hva de ulike personene har som naturlig utrustning. Det betyr ikke en pyramideformasjon av ledere. Men det betyr at man har respekt for dem som for eksempel har satt seg inn i læren, og har respekt for dem som for eksempel er ivrige i omsorg osv, og at man ikke stikker kjepper i hjulene men hjelper til så godt man kan.

Brevet sier også: ”De minste av kroppens lemmer er nødvendige og nyttige for hele legemet. Alle fungerer sammen og handler i felles underordning for å bevare hele legemet.” Altså: felles underordning, ikke pyramide.

Det kommer også frem at hele menigheten står bak valget av biskoper og diakoner. Det var ikke en leder som skar igjennom ved en uenighet om hvem som skulle være biskoper og diakoner.

I kapittel 47 kommer brevet inn på Paulus som tidligere hadde irettesatt korintmenigheten da den hadde delt seg i partier (mini-kirkesamfunn). Nå er visst noe av det samme i ferd med å skje. En eller to personer har klart å vippe noen av småbiskopene av pinnen og forsøker å heve seg over flokken. Brevet sier: ”Kristus tilhører de ydmyke, ikke de som hever seg over hans flokk.” Kapittel 54 viser at det er menigheten som bestemmer, ikke de eldste (småbiskopene). Brevet oppforder den/de som lager splid om å reise bort og gjøre det som blir bestemt av menigheten, slik at hele menigheten kan leve i fred med de eldste.

FORSIKTIG MED KONKLUSJONENE
Som sagt, dette brevet finnes ikke i NT. Er man ute etter hva som var apostlenes lære, kan man ikke bruke slike brev. Det gjelder også Ignatiusbrevene som kom noen år senere og som sterkt oppfordrer alle i menigheten til å underordne seg storbiskopen, og som innfører eldstetjenesten som en tjeneste i tillegg til biskop og diakon. Skal man i tilfelle legge vekt på slike brev, bør 1. Klemens brev ha større tyngde enn Ignatius som kom senere.

Som historisk materiale er slike brev viktige. Hvilke holdninger hadde enkelte personer? Hvordan utviklet kirken seg? Men for å finne ut av apostlenes lære, bør man holde seg til Det nye testamentet.

Hvem var forresten Klemens? Navnet hans nevnes ikke i brevet. Klemens var antagelig en av flere eldstepersoner i romamenigheten. Eusebius hevder at Klemens skrev brevet på oppdrag fra menigheten. Hermas mener Klemens hadde ansvar for korrespondansen i menigheten. Katolikkene vil gjerne ha det til at Klemens var pave. Uansett er brevet skrevet i vi-form, så man kan anta at hele menigheten stilte seg bak brevet.

Jeg har brukt den norske oversettelsen av brevet i boka De apostoliske fedre (Luther forlag) som grunnlag.