BYGGE MENNESKER

En av de store lede(r)stjernene for menighetsliv har lenge vært Willow Creek i USA. Under denne merkelappen har det spredd seg en menighetsmodell til mange land som går ut på blant annet dette: Størst mulig gudstjenester med tyngdepunkt på scenen med bra musikk, preken og drama Mange aktiviteter i ulike rom ellers i uka Fokus på lederskap og pyramidestruktur Flest mulig medlemmer loses inn i tjeneste i det store menighetsapparatet Etter hvert også en satsing på husgrupper underlagt stormenigheten Også mange norske menigheter har vært preget av denne måten å tenke menighet på. Men i et par-tre års tid har enkelte personer i Norge sagt at denne modellen har såpass mange svakheter at man bør ”snu menighetene opp ned” og satse på husmenigheter. Men til nå har det ikke vært gjennomslag for å tenke nytt. Begrepet husmenighet har blitt møtt med kritikk. Det er litt uklart om Willow legger bort ledermodellen med pyramidestruktur. Randy Frazee heter en kar som for halvannet år siden ble hyret i...

Av Sjur Jansen Hva mener egentlig Jesus i Matteus 23 der han sier at vi ikke skal kalle noen for far, lærer eller mester? Jeg tror Jesus sier vi ikke skal lage hierarkier. Vi skal ikke stå i et avhengighetsforhold til en leder. Vi skal være som søsken, og ha Gud som far. Matteus 23 er en av mange bibeltekster som brukes av organiske husmenigheter for å argumentere for at det ikke skal være hierarki i kristne samlinger (menigheter). Her er et utdrag av Matteus, kapittel 23: "De [skriftlærde og fariseerne] binder tunge bører som ikke er til å bære, og legger dem på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem. Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. De gjør sine bønneremmer brede og minneduskene store. De elsker å ha hedersplassene i selskaper og sitte fremst i synagogene, og de ser gjerne at folk hilser dem på torget og kaller dem 'rabbi'. Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle s...

SKALA FOR KRISTNE SAMLINGER 1) ”Der to eller tre er samlet” 2) Hussamlinger (organisk husmenighet) 3) Fellessamlinger av husmenigheter 4) Små kirkesamlinger (tradisjonell menighet) 5) Store kirkesamlinger (tradisjonell menighet) 6) Kirkesamfunn I hvilke samlinger bør det være hierarkier? Ved å starte i den ene enden av skalaen, kan du se om du endrer tankesett på veien bort til den andre enden. Så kan du også ta turen den andre veien og se om det samme skjer da. Hierarki kan ha en demokratisk grunnmur. Men ofte overdrives menighetsdemokratiets kraft. Det er ikke lett for et menighetsdemokrati å bytte ut en leder som er ansatt. Kanskje lederen til og med ansatt av staten. Samtidig brukes gjerne demokratilederskap som argument for å hindre at overgrep skjer i menighetslivet. Det er for så vidt riktig, selv om også slike hierarkier kan gi overgripere mer makt til å gjøre enda større overgrep. Men selv om demokratihierarki brukes som et positivt argument, vil ikke folk ha dette inn i sin e...

Av Sjur Jansen I det nye testamentet ser vi at det var mann som nylig var blitt kristen som døpte Paulus. Det var ikke en kirkelig embetsperson i form av en prest, pastor eller biskop som utførte håndspåleggelse og dåp. Også Filip er et eksempel på det allmenne prestedømme, han reiste rundt på egen hånd og evangeliserte og døpte. Heller ikke Filip var pastor, prest eller biskop. Da apostlene var døde, vokste det frem hierarkier i menighetene. Snart fikk man bybiskoper og landsbiskoper. Dette er begreper som ikke finnes i Det nye testamentet. Allerede omkring år 160 kom det protester på de nye kirkeordningene. Montanus fikk på denne tiden en stor tilhengerskare. Han mente at kristne kunne ha direkte kontakt med Den hellige ånd og at alle burde være prester. Vanlige kristne ble oppfordret til å døpe og lede nattverdsfeiringen. Paulus var det store forbildet for montanistene. Alt dette støtter jeg. Men Montanus hadde synspunkter som jeg overhodet ikke støtter. Han trodde nesten at han var...

Av: Sjur Jansen I Det nye testamentet er ordet tjener nevnt 164 ganger. Jesus som leder er nevnt 9 ganger. Men ellers er ordet leder nevnt negativt eller irrelevant 12 ganger. Kun 7 ganger er ordet (vei-)leder nevnt på en positiv måte i urmenighetslivet. De gangene ledere omtales, står de som regel enten i et negativt lys eller i en mening der det ikke indikerer hierarki. Betydningen er stort sett å være et forbilde eller være noen som veileder. Men par eksempler kan riktignok åpne for en styringstjeneste av en eller annen type. Men ordet leder slik vi oppfatter det i våre dager med visjonsrett og gjennomskjæringsrett er det vanskelig å finne dekning for. Lederskap i dag betyr å ha retten til å bestemme rammene ("vi synger bare engelske lovsanger i denne menigheten"), bestemme hva som skal skje ("i dag har jeg fått tak i Nils til å holde en tale for dere"), gi ordrer ("fikser du en bedre mikrofon til tirsdag?"), retten til skjære igjennom ("nå gir jeg...

Are Karlsen setter ulike verdier i menighetslivet opp mot hverandre. På den måten rister han i holdninger og tradisjoner og tvinger folk til å tenke gjennom viktige poenger. På bloggen sin tester han denne gangen dette: "Åndens ledelse - ikke pastor". Det er ikke så ofte, men noen ganger opplever jeg Åndens ledelse. En gang var jeg for eksempel sammen med en håndfull kristne mennesker, og det ble en kort bønnestund. Jeg kjente ikke de andre, bare noen av dem litt. Plutselig fikk jeg en indre overbevisning om at en av personene hadde trøbbel med sine foreldre. Jeg er vanligvis svært forsiktig i bønnestunder, og jeg har høy terskel før jeg legger hendene på noen, men denne gangen kjente jeg slags plikt til å gjøre noe med saken. Jeg la en hånd forsiktig på vedkommende og ba en bønn om at det problematiske forholdet skulle ordne seg. Vedkommene hørte hva jeg ba om og brast sammen i gråt. - Hvordan kunne du vite om konflikten med foreldrene? spurte vedkommende etterpå og takket f...

Av Sjur Jansen Mange påstår at livet i urmenighetene var hierarkisk. Men ingen klarer å tegne et logisk hierarkisk kart. Mon tro om løsningen er kjempeenkel? Samme i hvilken ende man starter, er det vanskelig å tegne opp et hierarkisk kart over tjenester i urmenighetene. Den klassiske katolske modellen tar utgangspunkt i biskop, prest og diakon. Så har man føyd til erkebiskop og lignende senere. Men jeg mener å ha gode argumenter for at biskop og prest var samme personer i urmenighetene, det viser jeg i andre artikler. Den klassiske modellen har et tynt grunnlag. De som holder seg til den katolske modellen, sier gjerne også at Jakob var biskop og toppleder i Jerusalem, selv om han aldri nevnes med en slik tittel i NT. Argumentet er at det ble holdt et stort teologisk diskusjonsmøte hjemme hos Jakob. Men et sted måtte man jo være når man ikke hadde kirker, så det er ikke et tungt argument. Uansett, hvis Jakob var toppleder, så må han ha hatt apostlene under seg, og de andre biskopene un...

I de første tusen årene i kristendommens historie foregikk ikke vielser i Kirken. Det ble heller ikke sett på som et sakrament av Den katolske kirke. Det kunne visstnok foregå velsignelser enkelte steder før den tid, men det var ikke utbredt. På 400-tallet begynte det å bli vanlig med kirkelige vielser, men det var ikke obligatorisk. Først på 1500-tallet ble det obligatorisk i katolske kretser. (Kilde: Bladet Sacred History Magazine November 2006.) Jeg selv tror det er bra at menigheter holder lavkirkelige samlinger, gjerne i hjemmene. Dette kan man kalle for husmenigheter. Jeg mener å se en del fordeler ved å møtes på den måten. Man blir sett, man kan samtale, osv. En gang i blant kan man ha storsamlinger. Et argument mot husmenigheter er "Hvor skal vi gifte oss hvis alle kirkene forsvinner?" Da er det viktig å vite at kirkelige vielser ikke et argument hentet fra Det nye testamentet. Det er en etterbibelsk tradisjon. Det er selvsagt fint at venner og menighet ber for dem s...

Alle trekker frem dialog som løsning på det meste, enten det er undervisning, kjærlighet eller konflikter. Men i gudstjenester er dialog forbudt. Noe så enkelt som ordvalgene en pastor eller prest bruker i en preken, skaper noen ganger sår. Men det gis ikke mulighet til å rydde opp. ER DET MULIG Å BYGGE HVERANDRE I GUDSTJENESTEN? Et av mine forslag til å endre gudstjenestene er å erstatte benkene med bord, stoler og kaffe, og å ha obligatorisk åpen kommentarrunde etter prekenen. Jeg tror det er lettere å bygge hverandre da, og bibeltekster kan bli bredere behandlet når flere deltar. Forslaget så jeg gjengitt negativt på en annen blogg som ”pludring” under gudstjenesten. Ordvalget viser en rangordning der bare prest eller pastor er klok nok til å si noe fornuftig i gudstjenesten. Alle andre er så dumme, eller har satt seg så dårlig inn i den kristne lære, eller er så uåndelige, at de bør sitte musestille når lederen taler. Når lederen snakker er det kloke ord, når de andre snakker er de...

Av Sjur Jansen I en rekke artikler fører jeg argumenter for at urmenighetene var ikke-hierarkiske. Det fantes ikke en toppleder i hver menighet med et menighetsstyre under seg og menighetstjenere og medlemmer enda lenger ned på rangstigen. Her er noen av argumentene: Det er mange hilsninger i brevene i NT, men det hilses aldri til en eneste toppleder Det brukes aldri noen begreper for toppledere (erkebiskop, overeldste eller lignende) Tekster fra Peter, Paulus og Apostlenes gjerninger viser at eldste og tilsynsmenn var det samme Eldstetjenesten står alltid i flertallsform Peter sier at eldste ikke skal være herrer over menigheten Hva er egentlig hierarki? Det er ikke nødvendigvis hierarki hvis noen tar et initativ og motiverer noen andre til å hjelpe seg. Hvis du hjelper naboen, betyr ikke det at naboen bestemmer over deg. Dagen etter kan det være motsatte roller. Å kalle naboen for din leder, blir å overdrive. Lederskap betyr å ha retten til å bestemme rammene ("vi synger bare en...

Av Sjur Jansen Man skal være ekstra interessert i menighetsmodeller for å tenne på overskriften. Saken er den at jeg er blitt tilhenger av en enklere og mer organisk form for menighetsliv enn hva som er vanlig i Norge i dag. Men mange sier at det er ubibelsk og at det er best at menigheter består av en eller annen form for pyramidestruktur, det vil si lederskap med underordnede, et hierarki. Debatten går på flere blogger. Skal man legge tyngdepunktet i ikke-hierarkiske husmenigheter, eller skal man legge tyngdepunktet i lederdominerte større menigheter? Hva sier Det nye testamentet om menighetsmodeller? Og i hvilken grad er vi som kristne pliktige til å følge urorganiseringen i dag? Her er en kort beskrivelse av de ulike synene på hvordan man tror urmenighetene var organisert. I andre artikler argumenterer jeg for at den siste varianten på denne listen er den mest sannsynlige urorganiseringen, selv om det kan være detaljer jeg bommer på. Verdenspyramide Apostelpyramider Bypyramider Nåd...

I Norge er det svært mange lokaler som kan brukes som menighetslokaler - helt gratis. For eksempel hjemme hos deg er det sikkert plass til 5-10 personer. Det var i hjemmene de første kristne holdt samlinger. De møttes også andre steder, for eksempel ved en elv, på torget eller i en skolebygning. Men det er hjemmene som nevnes oftest i Det nye testamentet. Det er en del fordeler ved å møtes i hjemmene. Det er billig. Folk blir sett. Og det er lett å vokse, for det er nok av hjem.

MÅLTIDSSTRATEGIEN: Det er populært med visjoner og strategier i norske menigheter for tiden. Jesus hadde rykte som storeter. Hvorfor ikke velge det som strategi? Storetere oppholder seg mye i hjemmene og har god tid til samtale. Folk vil føle seg elsket. Hver tjeneste i menigheten kan også få mye mer effekt.

Jeg har det siste halve året forsøkt å finne ut av hvordan de urkristne var organisert, slik det er beskrevet i NT, ikke hvordan det var et par-tre generasjoner senere. MENIGHETENE Det ser ikke ut til at det var hierarki internt i menighetene. Noen måtte åpne hjemmene for menigheten, disse ble kalt eldste og måtte sette seg inn i læren og være stødige personer. Men de var ikke over menigheten. MENIGHET/APOSTLER Det var heller ikke hierarki mellom apostler og menigheter. Paulus kunne riktignok pushe hardt noen ganger når det var problemmenigheter, så noen vil kanskje kalle det hierarki. Men dette må sammenlignes med de eksemplene der andre pusher Paulus, samt Peters ord om frivillighet. APOSTELTEAM Men hva med organiseringen internt i apostelteamene? Var det hierarki der? Det er mulig. Jeg har begynt å studere dette nå. Når man er på reise, kan det være en fordel å ha et lederskap. Der er det andre utfordringer enn når man samles på hjemstedet i en husmenighet. I et apostelteam holder j...

Hvem som får en hilsen i brevene i Det nye testamentet gir et bilde av hvordan menighetene var organisert på den tiden. HVEM SOM FÅR HILSEN: Til fra enkeltpersoner = svært mange Til/fra alle kristne i området = 24 Til/fra husmenighet/småsamling = 8 Til/fra diakoner (menighetstjenere) = 1,5 Til/fra tilsynsmenn = 1 Til/fra prest = 0 Til/fra pastor = 0 Til/fra erkebiskop = 0 Til/fra bybiskop = 0 Til/fra pave = 0 Til/fra en eller annen form for toppleder = 0 De aller fleste hilsningene er til enkeltpersoner. Tjenestefunksjoner hilses det omtrent ikke til, kun én gang til menighetstjenere og tilsynsmenn. Det må bety at menighetslivet var mye mer organisk enn i dag. Det var ikke et embetsopplegg, heller ikke menigheter med mange virkegrensledere. USYNLIGE PASTORER Det hilses ikke til en eneste person med tittelen pastor , prest eller noe annet vi i dag forbinder med toppleder. En del av tjenestene vi har i dag er funnet på i etterbibelsk tid, derfor er de selvsagt ikke nevnt i NT. Det er bl...