En av de store lede(r)stjernene for menighetsliv har lenge vært Willow Creek i USA. Under denne merkelappen har det spredd seg en menighetsmodell til mange land som går ut på blant annet dette: Størst mulig gudstjenester med tyngdepunkt på scenen med bra musikk, preken og drama Mange aktiviteter i ulike rom ellers i uka Fokus på lederskap og pyramidestruktur Flest mulig medlemmer loses inn i tjeneste i det store menighetsapparatet Etter hvert også en satsing på husgrupper underlagt stormenigheten Også mange norske menigheter har vært preget av denne måten å tenke menighet på. Men i et par-tre års tid har enkelte personer i Norge sagt at denne modellen har såpass mange svakheter at man bør ”snu menighetene opp ned” og satse på husmenigheter. Men til nå har det ikke vært gjennomslag for å tenke nytt. Begrepet husmenighet har blitt møtt med kritikk. Det er litt uklart om Willow legger bort ledermodellen med pyramidestruktur. Randy Frazee heter en kar som for halvannet år siden ble hyret i...
Sjur Jansen: De første kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger.